Liv og virksomhet

R. ble i 1919 engasjert av arkitekt Ole Øvergaard til oppmålingsarbeider i Gamlebyen, Fredrikstad. I 1920-21 var han ansatt hos arkitekt Henry Fearnley Coll, Kristiania, i årene 1921-24 arbeidet han ved Medisinalvesenets Byggekontor samme sted og i 1924-25 var han assistent hos arkitekt Hans Backer Fürst, Oslo. R. drev egen praksis i Oslo fra 1925 og til han i 1941 ble arrestert av tyskerne. Etter lengre fengselsopphold i Norge ble han sendt til Tyskland og senere til Wien. I 1945 ble han skutt under fangetransport.

For sine samtidige var R. den språkmektige verdensmannen, oppvokst i utlandet under store forhold. Ved farens død overtok han shippingfirmaet Theodor R. i Konstantinopel og oppholdt seg en del der, i alle fall i begynnelsen av 1930-årene. R. var en sentral arkitekt i 30-årenes funksjonalismemiljø og hadde en rekke tillitsverv. Hans navn er først og fremst forbundet med de to blokkene Professor Dahls gt. 31–33, Oslo (1930), som regnes for et av landets beste boliganlegg fra den tidlige funksjonalismen. Bygningene ligger i skrånende terreng og har en enkel og stram utforming uten bruk av effekter. Som følge av villaklausul på øvre del inneholder blokkene i denne enden tre og fire leiligheter over to og tre etasjer, mens resten av de tre-etasjes bygningene består av treroms leiligheter. For å få mest mulig sollys i de gjennomgående leilighetene er de to nord-sørgående bygningene gitt en svak krumming. Den glidende bevegelsen understrekes av vindusrekkene som danner nesten sammenhengende bånd. Endefasadene mot Professor Dahls gt. bindes sammen med en høy mur. Eksisterende trær ble bevisst inkorporert som en stille sone mellom blokkene. Ved krigsutbruddet ble R. regnet som tidens fremste ekspert på bilverkstedsanlegg og skal ha vært i gang med store verkstedsprosjekter rundt i landet. Sørensen og Balchens anlegg, Oslo (1938) er det eneste fullførte som foreløpig er registrert. I Kunstnernes Hus later det til at Blakstad og Munthe-Kaas har hentet flere trekk fra R. og Børre Ulrichsens innkjøpte konkurranseprosjekt.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Theodor Reppen, generalkonsul (1863 - 1931)
  • Sofie Regine Johansen (f. 1863)

Gift med

  • 1930 med Liv Morterud

Utdannelse

Examen artium ved Deutsche Oberrealschule, Konstantinopel 1913; Technische Hochschule, Darmstadt arkitektlinjen 1913-17, eksamen 1. avdeling 1916; Norges Tekniske Høyskole arkitektavdelingen fra 1917, eksamen 1919; Det norske Arkitektakademi 1923-25, ikke innlevert medaljeoppgave.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Glosimodts legat 1932; Bosatt i Norge fra 1917; Flere studiereiser i utlandet, bl.a. åtte måneders opphold i Berlin; deltaker ved Comitée Internationale d`Architecture Modernes kongress om sosial boligbygging i Frankfurt a.M. 1929.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Oslo Arkitektforening, medlem timannsrådet 1931-33, innvoteringsutvalget 1932-33, rettsutvalget 1936; komitémedlem Sundts premie 1937-38, -40, stipendkomiteen 1938; arrangementskomiteen Norske Arkitekters Landsforbunds landsmøte 1938, representant Norske Arkitekters Landsforbunds landstyre 1940; Medlem konkurransejuryer bl.a. administrasjonsbygg og kino i Drammen (1937); Regjeringsbygningen Oslo (1939).

Utførte arbeider

  • Eget hus, Ris, Oslo (1927)
  • Leiegårder, Professor Dahls gt. 31–33, Oslo (1930-31)
  • Bilverksted, Sørensen og Balchen, Middelthuns gt. 25, Oslo (1938)
  • Sommerhus, boligbygg og villaer, bl.a. villa for byggmester H. J. F. Andersen, Moss (1936)
  • Sommerhus for samme, Botne (1941)
  • Villa for H. C. Sanne, Vinderen, Oslo (1939)
  • Prosjekter: Nobelinstituttet, Oslo (1924, 1. årsoppgave Arkitektakademiet)
  • 3. premie i konkurranse fasader Nore kraftstasjon (1925) sammen med Børre Ulrichsen
  • 3. premie i konkurranse Kunstnernes Hus, Oslo, Oslo (1928) sammen med Børre Ulrichsen
  • Innendørs stadion med messe- og forsamlingslokale ved Majorstua, Oslo (1932)
  • Omregulering arealet mellom Blindern og Majorstua, utkast til stasjonsområdet (1933)
  • Bruksovn Trolla Brug (1925) sammen med Hans Backer Fürst etter konkurranse

Eget forfatterskap

  • Byggekunst, 1929, s. 136–37 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 42–45 (ill.)

Litteratur

  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1938
  • Brochmann, G. (Red.), Vi fra Norges Tekniske Høyskole. De ti første kullene 1910-19, Stavanger, 1933, s. 258
  • Nyquist, J., Hofflund, P. D., Oslo gårdkalender. Nybygg 1925-45, Oslo, s. 212, 257, (u.å.)
  • Morgenbladet, 08.12.1945
  • Norske hus, en billedbok, Oslo, 1950, s. 354 (ill.)
  • Studentene fra 1914, Oslo, 1964, s. 208
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 147–49
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 241
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 37, 62, 69–70, bd. 7 s. 18
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, s. 140 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 84 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 102, 140, 168–70
  • Byggekunst, 1928, s. 92 (ill.)
  • Byggekunst, 1929, s. 176
  • Byggekunst, 1931, s. 40, 275
  • Byggekunst, 1932, s. 3 (ill.), tillegg s. 2, 15, 48
  • Byggekunst, 1933, s. 8, tillegg s. 7, 8
  • Byggekunst, 1934, s. 23
  • Byggekunst, 1935, tillegg s. 12, 37
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 10
  • Byggekunst, 1937, s. 3, tillegg s. 11
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 6, 7
  • Byggekunst, 1939, tillegg s. 17
  • Byggekunst, 1940, s. 44, 56, tillegg s. 2
  • Byggekunst, 1945, tillegg s. 8
  • Byggekunst, 1946, s. 1–2, tillegg s. 4
  • Byggekunst, 1956, s. 140 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 72, 77 (ill.)
  • Byggekunst, 1966, s. 4, 18–19 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 178 (ill.)

Arkivalia

  • Tegninger, Norsk Arkitekturmuseum