Liv og virksomhet

Med sine billedtepper og dekorative tekstiler står H. som en av de fremste eksponentene for art nouveau i Norge. Hennes kunstneriske bane var uortodoks i forhold til andre samtidige kunstneres, men ikke uvanlig for de få kvinnene som skapte seg en selvstendig kunstnerisk karriere. Allerede som ung pike ønsket H. å bli maler, men giftemålet med Wilhelm Severin H. satte en stopper for kunstneriske ambisjoner. Wilhelm S.H. ledet to store handelshus i Stavanger foruten mønsterbruket på Hillevåg. Under krakket i 1883 røk begge handelshusene overende. Hillevåg ble solgt, og familien stod på bar bakke. Dette skulle bli den utløsende faktor for H.s karriere. Hun startet en broderiforretning i Stavanger, og kom gjennom denne i direkte kontakt med gamle norske billedtepper og åklær, et materiale hun tidligere kjente fra sin svoger Carl Sundt-Hansens samling. Hun ble interessert i å lære å veve, og i slutten av 1880-årene forsøkte hun å rekonstruere en vevstol som de gamle teppene kunne ha vært vevd på. Hennes forsøk går parallelt med forsøk andre steder i Norge. I 1889 fikk H. kjennskap til at Kjerstina Hauglum i Lærdal vevde enkle billedtepper på oppstadvev. H. drog derfor til Lærdal, og ble overbevist om at K. Hauglums vevstol og teknikk var det hun hadde lett etter. H. skaffet seg raskt en vevstol og startet Atelier for Haandvævede norske Tæpper samt et lite fargeri for plantefarging av garn etter oppskrifter innsamlet fra gamle koner på Jæren. Det første billedteppe H. vevde var Birkebeinerne fører den unge Haakon Haakonsen på ski over fjellet. Motivet er tatt fra Knud Bergsliens maleri. For å lette arbeidet introduserte H. arbeidstegning i full målestokk bak renningen. Teppet er vevd med figurene liggende på renningen. Senere gikk H. over til å veve figurene stående for å få jevne konturer. En direkte overføring av et naturalistisk motiv til billedvev ble imidlertid ikke den fremgangsmåte H. senere valgte. Allerede i 1891 skrev hun en artikkel i Morgenbladet om at den gamle norske teknikken egnet seg "kun for stiliserte Mønstre". Hun gikk ikke inn for at man skulle kopiere de gamle teppene, men poengtere at de "burde tjene som Grundlag for Arbeidets videre Udvikling". H. mente hun hadde funnet fram til en nasjonal skatt og samtidig sin egen livsoppgave. H. flyttet derfor til Kristiania i 1892, satte opp et eget veveri, Atelier for national Tæppevævning, og et fargeri. 1. juni samme år inngikk hun kontrakt med Den norske Husflidsforening om konsulentarbeid, mønstertegning og levering av plantefarget garn. Fram til 1894 tegnet H. en rekke dekorative tekstiler (veggtepper, portierer, gardiner m.m.) med utgangspunkt i gamle norske mønstre. Den norske Husflidsforening deltok på Verdensutstillingen i Chicago 1893 med flere av H.s tepper, hvor billedteppet Havfruer og svaner vakte stor oppsikt pga. motivets selvstendige utforming. H. deltok også med billedteppet Løvetand, bestilt av Den norske Kvindesagsforening. I de tidlige billedteppene la hun vekt på det rent dekorative, men i Løvetand vevde hun figurer, tekst og ornamenter sammen til en allegori over kvinnelig pågangsmot og livsvilje. Løvetand var det første i serien av tepper med litterære motiver. I 1894 brøt H. med Den norske Husflidsforening pga. uoverensstemmelser om mønsterrettigheter og levering av plantefarget garn. Tvisten førte bl.a. til et lengre uvennskap med Henrik Grosch, senere direktør på Kunstindustrimuseet i Oslo. Samme år vevde H. Olav Liljekrans-syklusen, to store billedtepper og fire doble sett portierer, for Butenschøn på Skøyen hovedgård. De to billedteppene har scener fra folkevisen om Olav Liljekrans som motiv. Teppene avslører H.s store svakhet, nemlig figurtegning, men viser også hvilket suverent grep hun hadde på store dekorative komposisjoner og hvor sikker og dristig hun var i fargebruken. Teppene ble utstilt samlet samme høst, og H. fikk for første gang anerkjennelse som kunstner. Våren 1895 reiste hun på studiereise til Köln og Paris, og hun tegnet antagelig akt hos Puvis de Chavannes. Allerede i april 1896 presenterte H. to nye store billedtepper, Havfruer som tænder månen og Havfruedans. Motivvalget er typisk for nyromantikken på 1890-tallet. Havfruedans viser gjennom den sterke stilisering av figurene en klar påvirkning fra Gerhard Munthe og må ha vært utarbeidet som idé før hun dro til Paris. Havfruer som tænder månen plasserer H. inn i den mer klassiserende stilen til Edward Burne-Jones og Puvis de Chavannes. Det er på denne tiden at H. finner fram til dette formspråket, som står i en annen dekorativ tradisjon enn Munthes. I tråd med dette praktiserte H. fra 1896 en forsiktig stilisering i figurtegningen satt opp mot rent ornamentale flater som i f.eks. Pintse-Chor og Faraos datter fra 1897. Felles for H. og Munthe er betoningen av linjen og det todimensjonale som nødvendige elementer i dekorativ kunst.

I 1897 ble aksjeselskapet Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-væveri (NABV) opprettet i Kristiania etter initiativ av bl.a. Randi Blehr og H., og H. ble direktør. Veveriet skiftet i 1899 navn til Det norske Billedvæveri (DNB) og eksisterte fram til 1906. I løpet av veveriets drift tegnet H. 87 mønstre for portierer, gulvtepper o.l., hvorav de fleste ble vevd i flere eksemplarer. I tillegg kom 8 store billedtepper. Veveriet utførte også 2 store og 7 mindre billedtepper etter Gerhard Munthes kartonger. De arbeidene som kom ut fra veveriet er signert med en stjerne *, NABV (1897–1899) eller DNB (1899–1906) og årstall. De dekorative tekstilene har i tillegg et mønsternummer i romertall, og H.s billedtepper signaturen FH eller Frida Hansen. I 1897 tok H. patent på transparentteknikken (Fremgangsmaade til udførelse af aabent arbeide på opstadvæv, patent nr. 6418 av 2.11.1897). Denne teknikken utnyttet H. maksimalt i dekorative portierer, hvor islett og åpne mellomrom danner likeverdige deler av komposisjonen. I 1898 deltok veveriet på Bergensutstillingen med bl.a. transparente portierer og H.s billedteppe Melkeveien. Teppets motiv er tatt fra 1. Mosebok og viser seks unge kvinner som svever over himmelhvelvingen med et stjerneslør over hodet. Motivets dristige avskjæring og betoningen av en rytmisk glidende bevegelse gjennom hele teppet har klare paralleller i samtidig dekorativ kunst, f.eks. fransk plakatkunst. De norske kritikerne heftet seg derfor ved H.s "unorske" karakterer, noe som fikk Johan Bøgh, direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, til å skrive at man ikke kunne forlange at alle dekorative kunstnere skulle arbeide som Munthe. Melkeveien står i dag som H.s mest betydelige arbeid og må sies å være et hovedverk innen internasjonal art nouveau. Teppet ble innkjøpt av Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg i 1900. I 1898 utgav H. heftet Husflid og Kunstindustri i Norge, et polemisk skrift rettet mot Den norske Husflidsforening. Den 9. februar 1899 tok hun patent på Vævstol for opretstaaende renning (patent nr. 9022). Hun innførte her malmlodd i renningen og bom nede.

Verdensutstillingen i Paris 1900 ble en viktig manifestasjon for Det norske Billedvæveri og H. Foruten Munthes såkalte Rikstepper, Kong Sigurds inntog i Myklegard og Sigurd og Balduin, deltok veveriet med H.s to 7-meter lange tepper, Salomes dans (Museum Bellerive, Zürich) og De fem kloge og de fem daarlige Jomfruer (tapt), samt transparente portierer, gulvtepper m.m. H.s to billedtepper henter sine motiv fra norske 16- og 1700-talls billedtepper, men utformingen ligger nær engelsk (Albert Moore, Edward Burne-Jones) og fransk (Eugène Grasset, Alfons Mucha) kunst omkring århundreskiftet. Transparentene gjorde stor lykke og ble solgt til de fleste kunstindustrimuseer i Europa. Samtlige kritikere omtalte H.s tekniske brillians og dekorative evne. Veveriet fikk gullmedalje for hele utstillingen, og H. gullmedalje for kunstnerisk medvirkning. I tillegg ble hun utnevnt til Officiers d'Académie av den franske stat. I de påfølgende år deltok veveriet på en rekke utenlandske utstillinger, bl.a. Prima Esposizione Internationale decorativa moderna, Torino 1902, hvor H. fikk gullmedalje. I perioden 1901–1906 laget H. en rekke billedtepper sterkt preget av art nouveau både i motivvalg og stil, f.eks. Libellernes dans (1901, Nordiska museet, Stockholm), Kveld hin røde (1902) og I Rosenhaven (1904, Drammens museum). Et hovedverk fra disse årene er Semper Vadentes (1905), som er en allegori over menneskenes forskjellige livsveier. Fire kvinner vandrer gjennom et landskap; i hendene holder de symboler på rikdom, viten, forfengelighet og kunst. Teppet ble utstilt på salongen i Paris 1906 og solgt privat i Frankrike. Samtidig brakte det henne Associée-tittelen ved Société des Beaux-Arts, en ære som har vært meget få norske kunstnere til del. I 1905 flyttet H. med veveriet til sitt nye hjem Bestumhus på Bestum utenfor Kristiania. Veveriet ble oppløst året etter. Samme år frigav H. patentet på transparentteknikken og ville selv bare arbeide med billedtepper. I 1907 laget hun Soria Moria slott (Kunstindustrimuseet i Oslo) og i 1909 Svinedrengen. Motivene var tatt fra nordiske eventyr. Stilistisk slutter disse teppene seg til hennes øvrige produksjon, og det dekorative element i teppene var fortsatt hennes styrke. Fra 1912 konsentrerte hun seg om arbeider til Jubileumsutst. på Frogner i 1914. Resultatet ble billedteppene Jeftas datter (1913) og Danaidernes kar (1914) foruten billedtransparenten Sommernattsdrøm (1914, Kunstindustrimuseet i Oslo), hvor H. viser hvordan transparentteknikken er et velegnet middel til å fange inn en nesten drømmeaktig stemning en sommernatt. Den nye interessen for klassisk kunst omkring 1914 fikk også betydning for H., og elementer fra minoisk og gresk kunst går igjen i disse teppene.

Fra 1915 og fram til 1931 brukte H. først og fremst transparentteknikken i sine tepper, og hun laget få billedtepper. Dette kan ha hatt økonomiske årsaker. Fra 1926 og fram til sin død i 1931 vevde hun på Olavsteppet (Domkirken i Stavanger). H. betraktet seg selv som ren billedkunstner som uttrykte seg gjennom tekstil. Andre samtidige vevere, f.eks. Augusta Christensen, vevde etter andres utkast, mens H. bare vevde sine egne komposisjoner. Munthes rikstepper er vevd av Det norske Billedvæveri under oppsyn av H., men ikke av H. selv. H. laget bare én utgave av hvert billedteppe (unntatt I Rosenhaven, som i 1908 ble kopiert med annen bord og tysk tekst for en tysk bestiller), og de gikk ikke inn som mønstre i veveriets mønsterliste, i motsetning til Munthes. Ingen vevere tok opp H.s selvstendige linje før Hannah Ryggen i 1930-årene og senere Synnøve Anker Aurdal. Fra ca. 1915 gled H. mer og mer ut av bildet. H. var etablert som en art nouveau kunstner og forandret ikke sitt motivvalg eller sin stil selv om idealene ble andre i 1920-årene. De viktigste teppene fra perioden 1897–1910 var innkjøpt i utlandet av museer eller private. I Norge glemte man også at H. hadde vært banebrytende når det gjaldt det rent vevtekniske, og at generasjonen vevere omkring 1. verdenskrig nesten alle hadde gått i hennes lære, f.eks. søstrene Marie og Titti Karsten og Ingeborg Arbo. Fra ca. 1930 var H. derfor en nesten glemt tekstilkunstner. Det var først med utstillingen "Frida Hansen-europeeren i norsk vevkunst" i 1973 i Kunstindustrimuseet i Oslo at hun ble gjenoppdaget og på ny plassert inn i norsk kunsthistorie omkring århundreskiftet som en betydningsfull skikkelse.

Familierelasjoner

Datter av

  • Mathilde Helliesen
  • Peter Petersen, skipsreder, kjøpmann

Gift med

  • 1873 med Wilhelm Severin Hansen

Bosatt (pr 1982-1986)

Stavanger; Kristiania; Bestum ved Kristiania.

Utdannelse

Malte med Kitty Kielland og Johan Bennetter i 1871; lærte oppstadveven å kjenne hos Kjerstina Hauglum, Sogn i 1889; elev av Puvis de Chavannes i Paris våren 1895.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Stip. fra den norske stat for deltagelse på Verdensutst. i Chicago 1893; Studiereise til Köln og Paris 1894–95; flere reiser i forbindelse med utstillinger i perioden 1893–1905.

Priser, premier og utmerkelser

Kongens sølvmedalje og Norske Husflidsvenners medalje på Den almindelige norske Husflidsudstilling, Kristiania. 1890; sølvmedalje på Landsudst. i Skien 1891; gullmedalje på Bergensutst. 1898; gullmedalje Earls Court, London 1900; gullmedalje for kunstnerisk innsats og gullmedalje med Det norske Billedvæveri Verdensutst. i Paris 1900; utnevnt til Officiers d'Académie av den franske stat 1901; Kong Umbertos gullmedalje 1901; gullmedalje Torino 1902; 1. premie Vallø Tapetfabriks konkurranse 1902; valgt til Associée ved Société des Beaux-Arts, Paris 1906; Kongens fortjenstmedalje i gull 1915.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Olavsteppet (1927–1931), domkirken i Stavanger
  • Med billedtepper: Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Drammens museum
  • Iparmüvészeti Múzeum, Budapest
  • Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg
  • Museum Bellerive, Zürich
  • Nordiska Museet, Stockholm
  • Med transparenter og andre brukstekstiler: Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Norsk Folkemuseum
  • Nordiska Museet, Stockholm
  • Kulturen, Lund
  • Det Danske Kunstindustrimuseum, København
  • Konstflitföreningen, Helsinki
  • Österreichisches Museum für angewandte Kunst, Wien
  • Victoria and Albert Museum, London
  • Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg
  • Stiftelsen Rød Herregård, Halden
  • Stupet, Handelshøyskolen, Bergen
  • Med akvareller i Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Prosjekter: Utkast til utsmykking av festsalen i Kristiania Haandværks- og Industriforening i konkurranse med Emanuel Vigeland 1913

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Det norske Billedvæveri (1899-1906), Sparekassens Festivitetslokale, Stavanger, 1890
  • Haandverks- og Industriforeningens Udstilling af norske (nationale) Tæpper, Kristiania, 1892
  • Vandreutst. Stavanger Museum, 1894
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1894
  • Katedralskolens Festsal, Trondheim, 1894
  • Studentersamfundets lille Sal, Kristiania, 1894
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1896
  • Stavanger Museum, 1897
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1897
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1898
  • Wangs Kunstudst. Kristiania, 1900
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1901
  • Vandreutst. Konstnärshuset, Stockholm, 1902
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
  • Stavanger Museum, 1902
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1903-1904
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1906
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1909
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1915
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1922
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1925
  • Vandreutst. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1973
  • Stavanger Kunstforening, 1973
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1973

Kollektivutstillinger

  • Den almindelige norske Husflidsudst., Kristiania, 1890
  • Landsudst. i Skien, 1891
  • Den Norske Husflidsforenings Udstilling af nationale Arbeider anskaffet til Chicago-udst., Kristiania, 1893
  • Norske Kvindearbeider, bestemt for Kvindernes Bygning i Chicago 1893, Kristiania, 1893
  • The World Columbian Exposition, Chicago, 1893
  • Allmänna Konst och Industriutst., Stockholm, 1897
  • Bergensutst., 1898
  • Hirschwald Galerie, Berlin, 1899
  • Earls Court, London, 1900
  • Verdensutst. Paris, 1900
  • Glasgow International Exhibition, 1901
  • Firenze, 1901
  • Den belgiske stats kunstutst., Brussel, 1901
  • Prima Esposizione Internationale d'arte decorativa moderna, Torino, 1902
  • Die nordische Kunstausstellung, Krefeld, 1903
  • Breslau, 1903
  • Société des Beaux-Arts, Paris, 1906
  • Société des Beaux-Arts, Paris, 1907
  • Société des Beaux-Arts, Paris, 1909
  • Kunstausstellungshaus Keller und Reiner, Berlin, 1910
  • Utst. av norsk tekstilkunst, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1913
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1915
  • Smithsonian Institution, Washington, 1924
  • 100-aars jubilæet i Amerika, Brooklyn Museum, New York, 1925
  • Société des Beaux-Arts, Paris, 1927
  • 7th annual Exposition of Women's Arts and Industries, Hotel Astor, Boston, 1928
  • Toledo Museum of Art, 1930
  • Um 1900, Kunstgewerbemuseum, Zürich, 1952
  • Norsk Vävkonst, Värmlands Museum, Karlstad, 1968
  • 1900-Den nye Stil, Det Danske Kunstindustrimuseum, København, 1969
  • Norsk vevkunst i det 20. årh., Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1970
  • Tapisseries norvégiennes de l'art nouveau à nos jours, vandreutst. Paris, 1971
  • Tapisseries norvégiennes de l'art nouveau à nos jours, vandreutst.Bochholt, 1971
  • Tapisseries norvégiennes de l'art nouveau à nos jours, vandreutst. Münster, 1971
  • Tapisseries norvégiennes de l'art nouveau à nos jours, vandreutst. Braunschweig, 1971
  • The Art of Norway, vandreutst. Madison, 1979
  • The Art of Norway, Minneapolis, 1979
  • The Art of Norway, Seattle, 1979

Eget forfatterskap

  • Vor gamle nationale Tæppevævning, Morgenbladet, 25.10.1891
  • Norske Kvinders Udstilling i Kvindernes Bygning i Chicago, Aftenposten, 09.05.1893
  • Vor Kunstindustri. Til Den norske Husflidsforenings Bestyrelse. En Protest, Dagbladet, 24.11.1894
  • Vor Kunstindustri. Til Den norske Husflidsforenings Bestyrelse. En Protest, Dagbladet, 14.12.1894
  • Husflid og Kunstindustri i Norge, (Kristiania, 1899
  • Gerhard Munthes dekorative Kunst seet fra et fagligt standpunkt, Morgenbladet, 10.01.1902
  • Billedvæv og Gobelin, Aftenposten, 11.02.1913
  • om Göteborgutstillingens kunstindustri i almindelighet og tekstilkunst i særdeleshet, Aftenposten, 11.08.1923
  • Billedvæv og Gobelin, Oslo Aftenavis, 12.05.1927

Litteratur

  • Stavanger Avis, 21.05.1890
  • Grosch, H., Husflidsudstillingen paa Tivoli, Aftenposten, 21.08.1890
  • Blehr, R., i Dagbladet, 10.03.1892
  • Blehr, R., i Dagbladet, 30.03.1892
  • Munthe, S., i Dagbladet, 01.04.1892
  • Dagbladet, 03.03.1892
  • Dagbladet, 26.01.1893
  • Norske Intelligenssedler, 31.01.1893
  • Grosch, H., i Aftenposten, 03.03.1892
  • Grosch, H., i Aftenposten, 06.05.1893
  • Bancroft, H. H., The Book of the Fair. An historical and descriptive presentation of the World's Science, Art, and Industry, as viewed through the Columbian Exposition at Chicago in 1893, Chicago, 1893, bd. 1, s. 211 (ill.)
  • Hansen, W. S., Til Den norske Husflidsforenings Bestyrelse, (Kristiania, 1894, (eget forlag)
  • Stavanger Aftenblad, 11.10.1894
  • Bergens Tidende, 17.10.1894
  • Dagsp, 10.1894
  • Morgenbladet, 14.11.1894
  • Verdens Gang, 15.11.1894
  • Skeibrok, M., i Dagbladet, 25.11.1894
  • Dagbladet, 06.12.1894
  • Dagbladet, 20.03.1895
  • Blehr, R., i Nylænde, [Kristiania], 01.04.1895
  • Stavanger Avis, 30.05.1895
  • Morgenbladet, 17.04.1896
  • Aftenposten, 23.04.1896
  • Selvhjælp, 1897, nr. 2 og 4
  • Blehr, R., i Verdens Gang, 08.04.1897
  • Morgenposten, 03.05.1897
  • Norske Intelligenssedler, 08.05.1897
  • Dagbladet, 08.05.1897
  • Dagbladet, 11.05.1897
  • Aftenposten, 11.05.1897
  • Verdens Gang, 21.07.1897
  • Grosch, H., i Aftenposten, 20.09.1897
  • Verdens Gang, 06.11.1897
  • Morgenbladet, 23.11.1897
  • Biglers, H., Juleaften, (Kristiania, 12.1897, (ill.)
  • Magyar IparmüOBSsOBSet, Budapest, 1897, (ill.)
  • Aubert, E., i Landsbladet, 08.03.1898
  • Blehr, R., i Bergens Udstillingstidende, 1898, nr. 25B s. 6 (ill.)
  • Aftenposten, 09.05.1898
  • Norske Intelligenssedler, 09.05.1898
  • Grosch, H., i Aftenposten, 09.05.1898
  • Wiers Jenssen, J., i Dagbladet, 06.06.1898
  • Bergens Aftenblad, 24.06.1898
  • Bøgh, J., i Morgenbladet, 29.08.1898
  • Ord och Bild, Stockholm, 1898, s. 417 (ill.)
  • Lessing, J., i National-Zeitung, Berlin, 19.01.1899
  • The Studio, London, 06.1899, s. 136 (ill.)
  • Hver 8 Dag, 24.06.1899, s. 609-12 (ill.)
  • Deutsche Kunst und Dekoration, Darmstadt, 1899-1900, s. 527 (ill.)
  • Morgenbladet, 08.03.1900
  • Aftenposten, 10.03.1900
  • Dagbladet, 11.03.1900
  • Thommessen, R., i Verdens Gang, 12.03.1900
  • Bergens Tidende, 30.05.1900
  • Urd, Oslo, 06.07.1900
  • Plehn, A. L:, i Das Waarenhaus, Berlin, 14.07.1900
  • Hannover, E., i Tidsskrift for Industri, 08.1900, s. 27
  • Stahl, F., i Berliner Tagesblatt, 20.08.1900
  • Magyar IparmüOBSsOBSet, Budapest, 09.1900, s. 237, 302 (ill.)
  • Nylænde, [Kristiania], 15.09.1900
  • Winther, G., i Meissner Tageblatt, 24.09.1900
  • Gerasel, W., i Kunstgewerbeblatt, Leipzig, 1900, s. 230
  • Norwegische Webkunst, Die Kunst, München, 1900, bd. 4, s. 31–32 (ill.), 33
  • Gerdeil, O., La Norvège à L'exposition, L'Art Décoratif, Paris, 10.1900, s. 24–25 (ill.), 30
  • Lambert, Th., Die moderne Dekoration auf der Pariser Welt-Ausstellung, Stuttgart, 1900, pl. 30
  • Dietrichson, L., Nordische Bild-Weberei auf der Weltausstellung, Deutsche Kunst, Darmstadt, 1900, XI, 4, s. 529 (ill.)
  • Holmgren, Ann M., Om den gamla norska bildväfnadskonsten och dens pånyttfödelse, Ord och Bild, Stockholm, 1900, nr. 8, s. 471 (ill.)
  • Utdrag ur Direktrisen Agnes Brantings reseberättelse, Meddelanden från Svenska Slöjdföreningen, Stockholm, 1901, s. 49
  • Krohn, P., Skandinavien, Die Krisis im Kunstgewerbe, Leipzig, 1901, s. 66
  • Ørebl, 06.02.1901
  • The Chicago Sunday Tribune Magazine, 03.03.1901
  • Askeland, H., i Cleveland Leader, Cleveland, 16.06.1901
  • Kunst und Kunsthandwerk, Wien, 51. årg., VI, s.181, ill. nr. 298–299
  • The Studio, London, 1901, vol. XXIII, s. 243, 245 (ill.)
  • Morgenbladet, 04.12.1901
  • Werenskiold, E., i Morgenbladet, 13.12.1901
  • Nya Dagbladet, 21.01.1902
  • Aftonbl, Sverige, 27.01.1902
  • Aftenposten, 21.05.1902
  • Dagbladet, 21.05.1902
  • Allgemeine Zeitung, 10.06.1902
  • Verneuil, M. P., L'Exposition d'Art décoratif moderne à Turin, Art et Décoration, Paris, 07.1902
  • Plehn, A. L., Erste internationale Ausstellung für moderne dekorative Kunst in Turin, Kunstgewerbeblatt, Leipzig, 1903, vol. XIV, s.18
  • Les tapisseries norvégiennes. Mme Frida Hansen, L'Encyclopédie contemporaine illustrée, 19.11.1902
  • Dagbladet, 10.03.1906
  • Aftenposten, 21.03.1906
  • Vogue, New York, 05.07.1906, (ill.)
  • Verneuil, M. P., Les arts Décoratifs aux Salons de 1906, Art et Décoration, Paris, 06.1906
  • R. De Felice, L'Art décoratif au Salon, L'Art Décoratif, Paris, 05.1907, s. 38 (ill.), 40
  • Verneuil, M. P., i Art et Décoration, Paris, 05.1907
  • Morgenbladet, 11.08.1907
  • Morgenbladet, 25.09.1907
  • Illustrierte Geschichte des Kunstgewerbes, Berlin, 1907-1909, bd. 2, s. 582 (ill.), s. 596
  • Nordisk Familjebok, Stockholm, 1909, sp. 1422
  • Innendekoration, Stuttgart, 1910, nr. 21, s. 114-15 (ill.)
  • Karsten, M., Billedvæv og prydsøm, Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 61 (ill.), s. 63
  • The Studio Yearbook of Decorative Art, London, 1911, s. 242 (ill.)
  • Hvem er hvem, (Kristiania, 1912, s. 98
  • Schnitler, C. W., Moderne dekorativ kunst i Norge. En oversigt, K. og K, 1918-1919, s. 291
  • Isachsen, A. L., i Tidens Tegn, 31.01.1920
  • Hjemmenes Vel, (Kristiania, 18.03.1920, s.143 (ill.)
  • Salmonsen, København, 1920, bd. 10, s. 842
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914. Officiel Beretning, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 431, 433 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B, Leipzig, 1923, bd. 16, s. 4-5
  • Nationen, 13.03.1925
  • Urd, Oslo, 14.03.1925
  • Valstad, T., Vor Husflid, Norges Kvinder, 27.07.1926
  • Rogstad, A., Kjente menn og kvinner. Fra deres liv og virke, Oslo, 1926, bd. 2, s. 25-37 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 616
  • Munson, M. Ott, An old art for the new world. The revival of the picture weaving of Norway, the oldest expression of tapestry making in Europe, House Beautiful, 07.1929, s. 42 (ill.)
  • Mundal, S., i Morgenbladet, 04.05.1929
  • Morgenbladet, 08.03.1930
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, 367-68
  • Kringla Heimsins, Oslo, 1932, bd. 3, s. 803
  • Bossert, Th., Geschichte des Kunstgewerbes aller Zeiten und Völker, Berlin, 1935, vol. 6, s. 299 (ill.)
  • Kielland, T., Den nye verdensstil, Kunst og Kultur, 1938, s. 89
  • Meyer, U., Norske kvinner 150 portretter, Oslo, 1943, s. 76 (ill.)
  • Bakken, H., Gerhard Munthes dekorative kunst, Oslo, 1946, s. 121
  • Norsk Allkunnebok, Oslo, 1948, bd. 5, sp. 803
  • Raunkjærs konversationsleksikon, København, 1950, bd. 5, sp. 555
  • Dingelstedt, K., Jugendstil in der angewandten Kunst, ein Brevier, Braunschweig, 1959, s. 22, 39 (ill.)
  • Selig, H. (Red.), Jugendstil. Der Weg ins 20. Jahrhundert, Heidelberg, 1959, s. 355 (ill.)
  • Bugge, A., Litt om transparente portierer, By og Bygd, Oslo, 1963, (ill.), årbokNorsk Folkemuseum
  • Howaldt, G., Bildteppiche der Stilbewegung, Darmstadt, 1964, s. 81-85 (ill.)
  • Schmutzler, R., Art Nouveau, New York, 1964, s. 207 (ill.)
  • Cremona, I., Die Zeit des Jugendstils, München, 1966, s. 55 (ill.)
  • Rheims, M., The Age of Art Nouveau, London, 1966, s. 333 (ill.)
  • Hoffmann, M., 1880-årenes nye billedvev i Norge og litt om utviklingen senere, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen årbok, 1963-1968, s. 86-89 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, sp. 569
  • Andersen, A. Bang, Handelshuset på Skagen gjennom 200 år, Stavanger, 1969
  • Andersen, A. Bang, Handelshuset Köhler i Stavanger under hvite seil, Stavanger, 1971
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon, Oslo, 1972, bd. 3, sp. 152
  • Thue, A., Frida Hansen - europeeren i norsk vevkunst, 1973, (ill.), katalog Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 29.03.1973
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 16.04.1973, (ill.)
  • Arneberg, A., i Dagbladet, 18.04.1973, (ill.)
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 28.04.1973
  • Håland, P., , i Gula Tidend, 05.06.1973
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 05.06.1973
  • Hoffmann, M., Frida Hansen. Europeeren i norsk vevkunst, Norsk Husflid, Oslo, 1973, nr. 3, s. 2–5 (ill.)
  • Stavenow Hidemark, E., Europén i norsk vävkonst, Form, Stockholm, 1973, nr. 8–9, s. 345 (ill.)
  • Jarry, M., Wandteppiche des 20. Jahrhunderts, München, 1975, s. 51-52 (ill.)
  • Mackay, J., Kunst und Kunsthandwerk der Jahrhundertwende, München, 1975, s. 105, 237
  • Bøe, A., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1980, bd. 5, s. 418, 421–27 (ill.)

Arkivalia

  • Brev fra H. til Randi Blehr, Riksarkivet
  • Brev fra H. til arkitekt Herman Schirmer, UBO
  • Korrespondanse 1894–1900 mellom Den norske Husflidsforening, H. og Wilhelm S. H., Den norske Husflidsforening
  • Thue, A., Frida Hansen. Norsk tekstilkunstnerinne ved århundreskiftet, 1974, magisteravhanding, Universitetet i Oslo