Gjennom sin far fikk H. tidlig interesse for bildende kunst, men det var først i sitt 20. år at han besluttet å velge kunstnerbanen. Akttegninger fra Académie Colarossi viser H. som en habil naturalist. På Salon des Indépendants i 1906 vakte han imidlertid en viss oppmerksomhet med sine to symbolistiske billedserier Syner på Verdensaltet og En planets liv, stilistisk i slekt med naivistene og tematisk åpenbart inspirert av de populære skriftene til den franske, teosofisk orienterte astronomen Camille Flammarion. Seriene vant da også forfatterens anerkjennelse. H.s arbeider for øvrig er påvirket av farens sene produksjon både i utførelse og motivvalg, med hovedvekt lagt på landskap og portretter. H.s kunst eide opprinnelig en dekorativ fasthet og koloristisk sjarme som dessverre i løpet av få år vek plassen for en løs og bredpenslet manér, preget av manglende konsentrasjon i uttrykket. H. drev malerskole i Drammen i 1916.