P. arbeidet med dokumentasjon av kulturminner for Fortidsminneforeningen og hos arkitekt Johan Meyer i Kristiania 1899–1900; ca. 1900–01 tegnet han for Universitetets Oldsaksamling og arbeidet samtidig med restaureringsplaner for Utstein klosterkirke hos Johan Meyer. Han ble assistent hos stadsingeniøren i Tønsberg fra 1901, bestyrer av Tønsberg tekniske aftenskole fra 1912, stadskonduktør 1913–16 og konstituert brannsjef samme sted 1914–16; stadskonduktør i Haugesund 1916–20 og byarkitekt på Lillehammer fra 1920 til stillingen ble opphevet og han opprettet eget arkitektkontor der i 1930. P. var faglærer ved Lillehammer tekniske aftenskole, og i 1930-årene var han en tid sekretær for Lillehammer bygningsråd og bygningssjef i Fåberg.
P. hadde en utstrakt virksomhet som utførende arkitekt ved siden av sine stillinger som kommunalt ansatt og senere i privat praksis. På Hamar tegnet han bl.a. Flatbrødfabrikken Ideal (1932) i en enkel og velformet klassisisme, delvis med flatt tak benyttet som takterrasse. Hans interesse for kulturminner startet med oppmålinger og dokumentasjon, og ble senere fortsatt i restaureringsarbeider. Hovedbygningen på Lom gamle prestegård, som han bygde om til skole og herredshus (1924–25), gjenoppførte han i betong etter brann i 1936, men med fasader kledd med tjæret panel som kopi av den gamle bygningen. Panelte betongfasader var en ny form for tilpasningsarkitektur i trehusmiljøer som han skal ha benyttet i flere skoler i gamle bygningsmiljøer i Gudbrandsdalen.