L. bosatte seg i Kristiansand som privatpraktiserende arkitekt i 1856, men flyttet alt høsten 1857 til Stavanger hvor han fikk stilling som lærer ved Stavanger offentlige tegneskole. I 1860 ble han ansatt som bygningsinspektør samme sted. Fra 1870 til 1900 var L. stadskonduktør i Bergen hvor han også hadde privat arkitektpraksis, fra 1873 - 81 i kompaniskap med Hans Heinrich Jess under navnet von der Lippe & Jess. Fra 1881 utelukket stadskonduktørstillingen privat arkitektvirksomhet innenfor Bergens bygrense. Som Stavangers første fastboende arkitekt var L. i en 13-års periode i stor grad med på å utforme bybildet. Fasadedekorasjonene på hans egen bolig ved Bredevannet med portretter av arkitektene Kallikrates, Brunelleschi, Michelangelo og Schinkel, gir en pekepinn på de stilarter L. arbeidet i. I hovedsak tegnet han likevel bygninger i nygotikk og nyrenessanse. Både , Stavanger og fondavslutningen på Torvet i Bergen, Finnegården, Kjøttbasaren og hjørnehuset mot Vetrelidsalmenningen sies å være utformet på en måte som tilsvarer Hannoverskolens arbeider, til tross for at L. Ikke studerte arkitektur hos professor Conrad Wilhelm Hase i Hannover. De sistnevnte tre bygningene er ganske forskjellig både i form og størrelse, likevel bindes de godt sammen av lik materialbruk og stil, rød tegl med pusset dekor og en stil knyttet til nordtysk senmiddelaldergotikk. Samtidig som Kjøttbasaren danner fond for Torvet, har den også en dekorativ fasade mot Vetrelidsalmenningen. Bortsett fra St. Petri kirke som er en teglsteinskirke, er alle kirkene L. tegnet, bygd i tre. I flere tilfeller har én kirke stått modell for senere utførte, f.eks. Sund for Varaldsøy kirke. L.s virksomhet som kirkearkitekt har vært fremhevet, men hans tre kirker skiller seg ikke vesentlig fra andre samtidige kirkebygg.