Liv og virksomhet

P.s far var en av 1700-tallets fremste norske bilthuggere. Antagelig har P. fått opplæring av ham, før han i 1788 ble sendt til kunstakademiet i København, på Peter Ankers bekostning. Jens Juel skal ha rådet ham til å fortsette sin utdannelse i utlandet, men P. reiste tilbake til Norge i 1790. Fra oppholdet i København kjennes en kopi etter et hollandsk genrebilde og etter et portrett av C. A. Lorentzen (begge Drammens museum) og flere landskapsmalerier og folkelivsscener. P. malte en altertavle i denne tiden, og antagelig stammer også et selvportrett (Drammens museum) fra det tidlige 1790-tallet. Det viser kunstneren med pensler i hånden og ikledd gudbrandsdalsdrakt. Tilbake i Norge oppholdt P. seg på Fåberg. Portrettet av Henrich Ancher (Ringsaker kirke) er fra 1793, og omtrent fra samme tid er H. Chr. Borchgrevink (Vestre Toten kirke) og Peter Collett, død 1792. I 1790-årene utførte P. en rekke kopier etter gamle mestre på oppdrag av familien Anker. Et prospekt (1794, Västerås Museum) tyder på at han på denne tid har oppholdt seg i Göteborg. I 1797 malte P. altertavle for Sør-Fron kirke, og det samme forlegg er benyttet for altertavlen i Sandeherred kirke, malt ca. 1807. P. bodde i Tønsberg 1799–1816, hvor han tok borgerskap som maler i 1803. Ved siden av sin kunstneriske produksjon drev han også rent håndverksmaleri. Det tyder på at P. hadde en høy sosial posisjon i Tønsberg, at han i 1814 var en av underskriverne av akkrediteringspapirene til byens representant på riksforsamlingen. Fra tiden i Tønsberg kjennes portretter av Christian Bull og Karen Bull (1802, privat eie), Iver Horn og Vincent Lerche jr. Veggmalerier på Teie gård fra tidlig 1800-tall, kan være utført av P., og minner om hans kopier etter italienske landskaper. Fra Tønsberg kjennes også genrebilder malt på glass. Veggfelter i hagesalen på Ulefoss, malt 1806–07, skal være av P. Fra samme tid er et portrett av Amborg Aall (Ulefoss). I 1816 flyttet P. til Drammen og tok borgerskap som maler i 1821. Søren Tybing, 1820 (Drammens museum), Jacob Wulfsberg (Vestfold fylkesmuseum) og Ukjent bondekvinne, betegnet "fra Berg i Gudbrandsdalen, malet 1820" (Drammens museum) er sene portretter. Det er antagelig også et selvportrett og et portrett av hustruen (begge i Nasjonalgalleriet, Oslo). P.s portrettkunst tok utgangspunkt i Jens Juel og louis-seize-stilen og utviklet seg mot empiren. Tegningen er stilisert og fargebruken dempet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Mali Nielsdatter
  • Peter Sundstæd Kastrud

Gift med

  • Fåberg, 1792 med Sigrid Bierke

Utdannelse

Kunstakademiet, København under Jens Juel og Erik Pauelsen 1788–90.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavler Sør-Fron kirke (1797)
  • Sandeherred kirke, Sandefjord (ca. 1807)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Drammens museum
  • Vestfold fylkesmuseum, Tønsberg
  • Norsk Folkemuseum
  • Oslo Bymuseum
  • Ringsaker kirke
  • Vestre Toten kirke
  • Västerås Museum

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Den kgl. Tegneskoles utstilling, 1818
  • Den kulturhistoriske utstilling
  • Jubileumsutstilling, 1914
  • Minneutstilling av Frederik og Peter Petersen, Drammens museum, 1947

Portretter

  • Selvportretter (Drammens museum og Nasjonalgalleriet, Oslo)

Litteratur

  • Bloch, S., Reise iagttagelser på en reise fra Trondhjem til Christiania, København, 1808, s. 29
  • Weinwichs kunstnerleksikon, København, 1815
  • Drammens avis, 22.08.1825
  • Morgenbladet, 03.09.1825
  • Dunker, C., Gamle dage, København, 1871, s. 67, 140, 253, 262, 378
  • Dunker, C., Gamle dage, København, 1909
  • Anker, C. J., Kammerherre Bernt Ankers Liv og Virksomhed, (Kristiania, 1884
  • katalog Den kulturhistoriske utstilling i Kristiania, (Kristiania, 1901, katalog Drammen, s. 221katalog Tønsberg, s. 84–86katalog Skien, s. 16
  • Fett, H., Gamle norske hjem, (Kristiania, 1906, s. 139
  • Historiske samlinger, (Kristiania, 1908, bd. 3, s. 32
  • Schnitler, C. W., Slegten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 328
  • Aftenposten, 22.06.1913
  • Hoff, J. A., Tønsberg 1814–1914, Tønsberg, 1913, s. 33
  • katalog Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania, (Kristiania, 1914, s. 7 (ill.)
  • Collett, A., Familien Collett, (Kristiania, 1915, s. 159 (ill.)
  • Berg, L., Sandeherred, (Kristiania, 1918, s. 113
  • Schnitler, C. W., Malerkunsten i Norge i det 18. aarhundrede, (Kristiania, 1920, s. 88, 123__-;129 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, (Kristiania, 1927, bd. 2, s. 187–83 (ill.)
  • Bugge, A., i Vestfoldminne, Tønsberg, 1927, bd. 2, s. 28
  • Graarud, Holmestrandiania, Holmestrand, 1929, s. 73, 76, 403 (ill.)
  • Norsk Folkemuseum årsberetning 1929–30, Oslo, 1930, s. 14
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1932, bd. 26
  • Johnsen, O. A., Tønsbergs historie, Tønsberg, 1934, register bd. 3–2, s. 1169__-;1280 (ill.)
  • Grevenor, H., Mathias Stoltenberg, Oslo, 1935, s. 32–35
  • Göteborgs museum årstryck, 1946, s. 131
  • Alsvik, H., Frederik og Peter Petersen, katalog Drammens museum, 1947, 15 s
  • Drammens museum årbok 1943–48, Drammen, 1948, s. 101, 112–16 (ill.)
  • Weilbach Kunstnerlesikon, København, 1949, bd. 2, s. 571
  • Hauglid, R., Akantus, Oslo, 1950, register 1, s. 336–77
  • Alsvik, H., Norges billedkunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 18, 26–30 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 9
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Årbok, register bd., Sarpsborg, 1963
  • Østby, L., Norsk malerkunst, Oslo, 1968, s. 274–75
  • Thorsen, O. W., Drammen, Drammen, 1972, bd. 3, s. 881, 893–94
  • Larsen, H., i Dagningen, 12.04.1973, (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8
  • Malmanger, M., Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme, Oslo, 1981, s. 40
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3, s. 184 (ill.)

Arkivalia

  • Magistergradsavhandling Universitetet I Oslo, Bjerke, Ø., Mathias Stoltenberg, 1983, bd. 1, s. 20–21, 38–41 (ill.)