Liv og virksomhet

L. bosatte seg etter endt utdannelse i Nome i Telemark der han arbeidet noen år som redaktør. En tid var han ansatt som assistent hos arkitekt Ole Landmark i Bergen, før han i 1919 åpnet egen arkitektpraksis samme sted L. har utført større byggeprosjekter og mange restaureringsarbeider på Vestlandet, særlig av kirker. Det er imidlertid gjennom eneboligene han tegnet i Bergen og omegn i mellom- og etterkrigstiden han har gjort sin største innsats som arkitekt. Han vant i sin samtid stor anerkjennelse for sine eneboliger og interessen er fremdeles stor for en rekke av hans arbeider, fordi det har lykkes ham bedre enn de fleste å skape en moderne arkitektur med lokalt særpreg og en nær sammenheng mellom bygning og terreng. Hans arbeider er utformet etter et inngående studium av terreng, natur, miljø og den stedegne byggeskikk. Hvert enkelt bygg er gitt individuell utforming etter stedets egenart. Istedenfor å ta utgangspunktet i Bergens-stilen, dvs. den bymessige bebyggelse fra 1700- og 1800-tallet, som de fleste andre Bergensarkitekter gjorde, fant han sine forbilder i den tradisjonsbundne vestnorske byggeskikkens form og materialbehandling. Felles for en rekke av hans bolighus er bruk av tørrmur av bruddstein fra byggeområdet, og supanel behandlet med tradisjonelle farger, f.eks. Aga-rødt, blymønje-rødt eller oker. Ofte ble bordkledningen behandlet med tjære eller jernvitriol for å få samme gråtone som ubehandlet værbitt bordkledning. Takene var enten tekket med vekslende jernoksyderte og blågrå skiferheller, eller med sorte, eventuelt røde pannesteiner. Bygningskroppen ble ofte brutt ned i bygningsvolumer av varierende høyde og utforming og satt sammen på forskjellig måte i harmoni med landskapet. Fellestrekk ved hans eneboliger er en fri og utradisjonell romdisponering, som peker mot engelsk og amerikansk arkitektur. Uten tvil har hans møte med arkitekt Frank Lloyd Wright i USA og Sir Edwin Lutyens i England vært av betydning. Bruk av synlig utvendig pipe og skråavsluttede murforlengelser, lik middelalderske støttepilarer, kan føres tilbake til engelsk arkitektur. Disse bygningselementer fremtrer likevel som vestnorske ved at de ofte er murt som tørrmur. L.s bygg utmerker seg ved høy kvalitet i materialbruk og håndverksmessig utførelse. Han rettet ofte selv de opprinnelige planer på byggeplassen til minste detalj.

Allerede i et av hans første arbeider, et sommerhus ved Godøysund (1919), fins mange av de foran nevnte karakteristiske trekk. Forbildet har vært vestlandsk gårdbebyggelse der eldre bygninger er påbygd til husrekker som følger terrenget. Sommerhuset har i sin oppbygging bevart preg av en gård satt sammen av bygg fra forskjellige tider ved bl.a. bruk av ulike vindus- og dørtyper, men fremtrer likevel som en helhet. Huset har fått ukonvensjonell planløsning og stuene f.eks. ligger på tre forskjellige nivåer. Utvendig er huset kledd med supanel som på en side er behandlet med jernvitriol og på den andre med mønje. Taket er tekket med røde pannesteiner. Til anlegget hører bl.a. et badehus oppmurt av gråstein. Boligen han oppførte i Årstadveien 19 (Villa Blaauw) (1925 - 27), ble belønnet med Houens premie. Bygningen har T-formet grunnplan hvor to to-etasjes bygningsvolumer med valmtak er stilt vinkelrett på hverandre. De følger terrenget slik at den øverste bygningsdelen ligger en etasje høyere enn den andre. Den nederste er i slemmet tegl med utvendig pipe på den ene siden og karnapplignende utbygg på den andre. Den øvre delen har suet bordkledning og mange likhetspunkter med tradisjonell vestlandsk trebebyggelse. Villaen L. oppførte i Storetveitveien 33 (1927) har en helt annen karakter: Bygningens hovedform er påsatt mange tilbygg og utbygg på forskjellige nivåer, som likevel gir en samlet enhet pga. sammenhengen med terreng, fargevalg og bruk av tradisjonsbundne materialer. Eksteriørets vestlandspanel er behandlet med blymønjerødt og grunnmuren er lagt opp som tørrmur av naturstein. Taket, som spiller en vesentlig rolle for helhetsinntrykket, er tekket med vekslende jernoksydert og blågrå skifer.

Av L.s bygninger fra etterkrigstiden kan nevnesgjestgiveriet i Tafjord på Sunnmøre (1946). Terrenget har også her vært medbestemmende for bygningens form og utførelse. Utvendige vegger er utført delvis som ålesundsmur med anvendelse av bruddstein fra tomten, og delvis med tjæret vestlandspanel. Taket er tekket med skifer. Gjestgiveriet består av to bygningsvolumer lagt vinkelrett på hverandre; etter tradisjonell vestlandsk byggemåte er det største lagt høyest og nærmest fjellsiden. L.s monumentalbygninger har på grunn av oppgavenes karakter fått et annet preg enn bolighusene. I konkurranseprosjektet til rådhusanlegg i Bergen, tegnet han en hel rådhusby med trekk karakteristisk for byens bebyggelse gjennom tidene. Blant L.s øvrige arbeider kan fremheves hvilehjemmet Marias Minde med Vår Frue kapell (1957) for fransiskanersøstrene på Bestemorsminde i Ytre Sandviken. I det meget enkle kapellet, hvor skipet har tønnehvelv og koret avsluttes med apsis, anes tradisjoner fra norske middelalderkirker. Kapellet utgjør en fløy i et L-formet anlegg. Utenfor korveggen mot gårdsplassen er plassert et høyt og slankt italiensk-inspirert klokketårn. Anlegget er oppført i slemmet tegl og taket tekket med røde pannesteiner. L.s første restaureringsarbeid var Fana kirke (påbegynt 1926) og hans siste var ombyggingen av Ål kirke (fullført 1959). Hans mest omfattende oppgave var gjenreisingen av Nykirken i Bergen i 1956, etter krigsskade i 1944, da kirken nylig hadde åpnet etter reparasjoner utført av L. sammen med arkitekt Hans Wichmann Rohde. Oppmålingstegninger, fotografier og fargeprøver osv. fra dette arbeid gjorde det mulig å rekonstruere kirken. Gjennom det L. har skrevet om Nykirken og andre monumenter i Bergen, kan vi lese hans interesse for og omfattende kunnskap om Bergens kultur- og arkitekturhistorie. Hans stadige ønske var å opprette "Foreningen til fremme av langsomhet og ro".

Familierelasjoner

Sønn av

  • Eilert Lund, konsul, kjøpmann (1855 - 1922)
  • Helga Konow (1863 - 1890)

Gift med

  • Bergen, 1926 med Edith Myhre (f. 1899)

Utdannelse

Examen artium i Bergen 1908; studier i kunsthistorie ved Universitetet i Kristiania; 3 år ved Die Königlich Sächsische Technische Hochschule, Dresden; studerte dessuten orgelspill i Bergen og Dresden.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Glosimodts legat 1933; Mange reiser til de fleste europeiske land, særlig Italia, England og Frankrike; USA 1916 - 17, sommeren i Alaska.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem redaksjonskomité for Byggekunst fra 1919; medlem Bergen Arkitektforening, styremedlem fra 1919, medlem oppmålingskomité 1928 - 41, driftsfondet 1932 - 34 og innvoteringsutvalget 1929 - 30; styreformann Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Bergens avdeling 1935 - 48; medlem tilsynsrådet for Bergen bys utseende; preses i styret for Det nyttige Selskab; medlem byggekomiteen for Håkonshallen; medlem tilsynskomiteen for Trondheim domkirkes restaurering; styremedlem Gamle Bergen; styremedlem Det Mohnske Legat, Bergen; medlem Bergens Brandforsikringsselskaps representantskap; medlem av en rekke konkurransejuryer, bl.a. Bergen Arkitektforenings jubileumskonkurranse om eneboliger i 1933 og utvidelsen av Stortingsbygningen 1949.

Priser, premier og utmerkelser

Houens fonds premie 1930 for Årstadvn. 19, villa for E. Blaauw, Bergen; Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1959.

Utførte arbeider

  • Transformatorkiosk (1924)
  • Posthus, Lofthus (1939)
  • Molde gamlehjem (1951) etter 1. premie i engere arkitektkonkurranse
  • Hvilehjemmet Marias Minde med Vår Frue kapell på Bestemorsminde, Nyland i Ytre Sandviken, Bergen (1957)
  • Eneboliger: I Fana når ikke annet er nevnt. Sommerhus for W. Giertsen ved Godøysund, Sunnhordland (1919)
  • Villa for E. Blaauw, Årstadvn. 19, Bergen (1925 - 27)
  • Villa for G. W. Bruun, Storetveitvn. 133 (1926 - 27)
  • En gruppe villaer, minimum 11, oppført for salg på tomter utskilt fra egen eiendom på Kråkenes (slutten av 1920-årene)
  • Villa for kjøpmann Paul Rieber på Skjoldnes (1933)
  • Villa for kjøpmann Olvar Schjøtt i Storetveitveien (1934)
  • Villaer for dr. Uchermann og for redaksjonssekretær Wigum i Storetveitvn. (1935)
  • Villa for dyrlege Koren Lund på Natland (1935)
  • Villa for Francis Konow på Kråkenes (1935 - 36)
  • Bolighus på Nesttun sammen med arkitekt H. W. Rohde (1939 - 40)
  • To hus i Skipperviken på Skjold (1945 - 50)
  • Villa på Gausel ved Stavanger (1948)
  • Villa på Kråkenes (1952)
  • Ombygging, tilbygg og nybygg for skipsreder Wallem i Erviken, Åsane (1955 - 57)
  • Villa for Roald Amundsen på Kråkenes (1957), villa for Salve Solheim i Helleveien (1958)
  • Hoteller: Ombygging av Fossli i Måbødalen (1927)
  • Gjestgiveriet i Tafjord, Sunnmøre (1946)
  • Stavali turisthytte, Kinsarvik (1938)
  • Restaureringsarbeider: Fana kirke (1926 - 28 og 1953)
  • Omfattende utvendige istandsettelser Rosenkrantztårnet (1939)
  • Istandsettelse Kommandantboligen på Bergenhus etter krigsskade 1944 sm. m. Arkitekt H. W. Rohde (1946)
  • Istandsettelse tårnhallen i Nonneseter klosterruiner som minnehall for krigens falne (planlagt 1948)
  • Hamre kirke (1948)
  • Gjenreisning Nykirken i Bergen etter krigsskade 1944 (fullført 1956)
  • Åkra kirke, Skånevik (1952)
  • Og Eid kirke, Halsenøy sammen med arkitekt P. Helland-Hansen (1952 - 53)
  • Om- og påbygging Sveio kirke (1958)
  • Om- og påbygging Ål kirke, Hallingdal (1959)
  • Prosjekter: Planer for innredning og tilbygg til Håkonshallen (1928)
  • Utkast til gravkapell i Ryfylke (1941)
  • Restaureringsforslag til Korskirken i Bergen sammen med arkitekt H. W. Rohde (1947)
  • Flere prosjekter til Grieghallen i Bergen (bl.a. 1944 og 1957)
  • Konkurranseprosjekter: 2. premie kirke på Storetveit (1928)
  • 1. premie tinghus og kino på Voss og 2. premie sm m. arkitekt Sverre Lied (1949)
  • 1. premie rådhus i Bergen sammen med Sverre Lied og Peter Helland-Hansen (1952)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Bergen Arkitektforenings arkitekturutstilling, 1924
  • Bergen Arkitektforenings arkitekturutstilling, 1928

Eget forfatterskap

  • Et utvalg. Raadstueplads og Borgermesterbygningen i Bergen, Byggekunst, 1926, s. 121–25 (ill.)
  • Bergens arkitektforenings utstilling, Byggekunst, 1924, s. 37–40
  • To nye arbeider av arkitekt Ole Landmark, Byggekunst, 1927, s. 1–6 (ill.)
  • Bergens arkitektforenings utstilling, Byggekunst, 1928, s. 17–20 (ill.)
  • Utstillingens arkitektur. Landsutstillingen i Bergen 1928, Byggekunst, 1928, s. 100–01
  • Huset, samhøvet og det einskilde, Tunbrot og nybygnad på Vestlandet, Oslo, 1927, s. 37–52 (ill.)
  • Fana kirkes restaurering, Byggekunst, 1929, s. 1–9 (ill.)
  • Mindre eneboliger i Fana, Byggekunst, 1931, s. 207–12 (ill.)
  • Omkring Tilsynsrådet for Bergens Byes utseende, Byggekunst, 1933, s. 195–96
  • Ole Landmark 50 år, Byggekunst, 1935, tillegg s. 22
  • Nykirken, Bergens profil, Bergen, 1944, s. 102–25
  • Kirker og klostre, Levende fortid i nutidens Bergen, Bergen, 1945, s. 57–77
  • Arkitektur og arkitekter, Et kultursentrum, Bergen, 1946, s. 91–117
  • En arkitekt morer seg (...) Litt om Sir Edwin Lutyens, Byggekunst, 1952, s. 27–36
  • Nykirken i Bergen og dens gjenreisning, Bjørgvin årbok, 1958, s. 58–66
  • Johan Lindstrøm 1893–1958, Byggekunst, 1958, tillegg s. 13–14 (ill.)

Litteratur

  • Lexow, E., Håkonshallen, Bergen, 1929, s. 188
  • Studentene fra 1908, Oslo, 1933, s. 224–25
  • Mc Grath, R., Twentieth Century Houses, London, 1935
  • Landmark, O., i Bergens Tidende, 19.10.1939
  • Bjerknes, K., Trekk fra vår egen tids arkitektur, Bygg og bo, Bergen, 1943, s. 54–56 (ill.)
  • Lorentzen, B., Bergenserne bygger, Bergen, 1948, s. 178–79
  • Landmark, O., i Bergens Tidende, 18.10.1949
  • Morgenavisen, 20.10.1949
  • Poulsson, E., Frederik Konow Lund 60 år, Byggekunst, 1949, tillegg s. 38
  • Norske hus, Oslo, 1950, s. 294–95, 310–11, 342, 344–45, 369–70 (ill.)
  • Knudsen, I. Hansteen, Nytt monumentalbygg innviet i Bergen, St. Olav, 1956, s. 312__-;16 (ill.)
  • Studentene fra 1908 II, Oslo, 1958
  • Bøe, A., Før funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 140–42 (ill.)
  • Kloster, R., Etter funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 147, 155 (ill.), 161 (ill.)
  • Bøe, A., Frederik Konow Lund 70 år, Byggekunst, 1959, tillegg s. 21–22
  • En arkitekt morer seg, Bergen, 1959, Festskrift til Frederik Konow Lund
  • Norberg Schulz, C., Norsk arkitektur i femti år, Byggekunst, 1961, s. 63, 66–67, 83 (ill.)
  • O. Brochmann, Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 316 (ill.)
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 346, register bd.
  • Aftenposten, 20.10.1964
  • Stavanger Aftenblad, 20.10.1964
  • Pedersen, B. S., i Akersgaten, Oslo, 1967, s. 163
  • Diesen, E., i Aftenposten, 08.06.1967
  • Bergen, en arkitekturguide, Bergen, 1970, s. 13, 32, 34, 35 (ill.), utg. av Bergen Arkitektforening
  • Norberg Schulz, C., Ny norsk arkitektur, Byggekunst, 1968, s. 173, 183, 190 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 268
  • Hordaland og Bergen, Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 481–92
  • Christie, S., Christie, H., Buskerud, Norges kirker, Oslo, 1981, bd. 1, s. 108
  • Lund, N. O., National realisme - romantisk internationalisme, Byggekunst, 1982, s. 54__-;55 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 26, 204
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 24, 80
  • Byggekunst, 1922, s. 63
  • Byggekunst, 1923, s. 39–43 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 47
  • Byggekunst, 1927, s. 144
  • Byggekunst, 1928, s. 23 (ill.), 28
  • Byggekunst, 1929, s. 32, 33–38 (ill.)
  • Byggekunst, 1930, s. 32
  • Byggekunst, 1931, s. 60, 220
  • Byggekunst, 1932, s. 174, tillegg s. 3
  • Byggekunst, 1934, tillegg s. 1, 6
  • Byggekunst, 1935, s. 36–40, 49, 226–27 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, s. 226–27 (ill.)
  • Byggekunst, 1946, s. 147, 152–53 (ill.)
  • Byggekunst, 1947, tillegg s. 11
  • Byggekunst, 1948, s. 9–11 (ill.)
  • Byggekunst, 1949, s. 24, 32–34 (ill.), s. 206
  • Byggekunst, 1950, s. 1–4, 117–19 (ill.)
  • Byggekunst, 1951, s. 161–66 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 68__-;69
  • Byggekunst, 1957, s. 39 (ill.), 204–05 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 126

Arkivalia

  • Bull, Schak, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880–1930, 1932, manuskript i Bergen Arkitektforening