S. reiste til Norge i 1840 og arbeidet først noen år som murersvenn i Trondheim før han slo seg ned i Bergen i 1844, hvor han fikk borgerbrev som murmester i 1848. En vesentlig side ved hans virke i Norge, var hans arbeid med å høyne nivået på norsk kunst og arkitektur. Allerede i Trondheim i 1842 startet han tegneundervisning etter mønster av kunstskolene i Christiania og København I 1844 averterte han i Bergens aviser at han aktet å begynne tegneskole for håndverkere og vordende kunstnere etter det samme mønster. Det følgende år fremsatte han forslag om opprettelse av offentlig tegneskole med bidrag fra statskassen. I 1848 startet han tegneskole for håndverkere. Sammen med bl.a. arkitektene Hans Hansen Kaas og Franz Wilhelm Schiertz, lyktes det ham i 1851 å få opprettet en offentlig tegneskole i Bergen. S. var lærer i konstruksjonstegning ved skolen fra den startet til 1855, fra 1858–62 var han skolens hovedlærer. Dessuten underviste han i tegning ved Tanks skole. Ved siden av undervisningsarbeidet prøvde han gjennom utstillinger og andre arrangementer å spre opplysning om kunst til et større publikum. Han arrangerte bl.a. en utstilling hvor avstøpninger av kopier av antikke skulpturer samt arbeider av Thorvaldsen og Canova inngikk som en vesentlig del.
S. var blant de første i Bergen som tok opp gammel norsk ornamentikk i sine arbeider. Han laget en samling tegninger av"oldnordisk" ornamentikk tilpasset og overført til møbler og annet husgeråd. Tegningene høstet mange lovord. De ble først utstilt i Bergen, deretter på Verdensutstillingen i Paris i 1862. Samme år ombygde han Kaupanger stavkirke. I ettertid preges denne istandsettelsen av liten forståelse for det særpregede ved stavkirkearkitekturen, men trolig er det også her gjort et forsøk på å overføre noe av det "oldnordiske" og tilpasse det en tidsmessig akseptabel kirkebygning.
S.' bygninger viser innflytelse fra samtidig tysk og dansk arkitektur, særlig fra læreren Gustav Friedrich Hetsch. Tegningen til hans første kjente arbeid, Hospitalet i Trondheim (1843–45), har karakteristiske senklassisistiske trekk som lavt valmtak, imitert kvaderfuging i 1. etasje og upusset tegl i 2. etasje. Flere av hans arbeider fra 1850–60-årene har elementer hentet fra romansk arkitektur, som blindbuefriser under takgesimsen og rundbuer. Hans tegninger til et observatorium på Fredriksberg (1859) viser en trebygning med stående panel med ny-romanske stiltrekk. Olaf Kyrres gt. 18 og Arbeiderforeningen i Christies gate (1858) har vinduer med svakt buet øvre avslutning. De er trukket langt fram i veggen og er satt mellom lisener som går fra grunnmur til et stykke over vinduene hvor de blir bundet sammen av buer. Alle dekorative detaljer er i lavt relieff.
Kirkene han tegnet er alle langkirker med vesttårn med høy, spiss tårnhjelm. Stord kirke (1857) er en teglsteins basilika med apsis. Interiøret karakteriseres av runde buer, tunge pilarer og pilastre. Kirken skiller seg fra samtidens kirkebygg. Trolig er den planlagt sammen med cand. theol. Andreas Grønning som også kan ha vært med på prosjekteringen av Strandvik kirke (1857), likeledes en basilika. Den sistnevnte kirke samt Fusa (1857–61) og Selje kirker (innviet 1866) er trekirker i sveitserstil med bl.a. vinduer som avsluttes øverst i en spiss. I snekkerdetaljene kan spores impulser fra nygotikken, men kirkene er gjennomgående meget enkle med nøktern bruk av ornamenter. S. virket som murmester/byggeleder under oppførelse av bygninger etter andres tegninger. Han utførte også mindre offentlige oppgaver som reparasjoner og forandringer ved Bergens katedralskole. Dessuten skal han ha oppført flere villaer utenfor Bergen.
