Liv og virksomhet

S. var elev av J. C. Dahl i Dresden. Da Dahl utgav sitt bokverk om norske stavkirker, ble S. sendt til Norge i 1836 for å tegne og måle opp stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes. I forbindelse med Dahls planer om å redde stavkirken i Vang, Valdres, var S. igjen i Norge 1841–42 for å gjøre opptegninger av kirken og dens malerier før den ble tatt ned og sendt til Schlesien. Det er usikkert om S. reiste tilbake til Tyskland eller om han fortsatte sitt opphold i Norge. Han ankom imidlertid fra Trondheim til Bergen i mai 1843, og det er mulig at han da kom fra en lengre reise langs kysten opp til Finnmark. I 1844 ledsaget han Dahl på deler av hans Norges-reise. Kunstforeningen i Christiania kjøpte i 1844 bildet En sommernatt paa Vest-kysten av Finnmark. En gang i siste del av 40-årene må S. ha reist tilbake til Tyskland. Revolusjonsåret 1848 deltok han i kampene i Dresden og måtte deretter flykte fra Sachsen. Omkring 1850 bosatte han seg i Bergen, hvor han begynte sin virksomhet som arkitekt og maler. I 1851 tiltrådte han som lærer ved Bergen offentlige tegneskole, men sa opp sin stilling i 1853 pga. forholdene ved skolen. En liten del av S.' malerkunst er offentlig tilgjengelig. Et tidlig bilde er Fra Gravdal ved Bergen (1843, Bergen Billedgalleri). Studiematerialet (1852–53, Nasjonalgalleriet, Oslo) viser motiver fra steder som Slinde, Nigard Breen, ofte med nærobservasjoner av hus eller forrevne partier i forgrunnen mot brede landskapsutsyn. S. opplevde å få sin kunst litografert både av Chr. Tønsberg i serien Norge fremstillet i Tegninger (1855) og av Georg Prahl i en rekke prospekter (1848). Hele syv av Prahls ti norske prospekter til Oscar 2s kroning i 1873 var laget etter S.' tegninger og akvareller. Det ser ut til at S. helt inn i 1880-årene fortsatte den romantiske motivtradisjonen med de store naturscenerier fra J. C. Dahl. Hans malerier med motiver fra Nordhavs-ekspedisjonen 1876–78 var meget populære. De ble utstilt og solgt både i kunstforeningene og hos kunsthandlere helt til midten av 1880-årene, f.eks. Vestmannøyene ved Island (1877, Bergen Billedgalleri) og Parti fra Norskøyene i det nordlige Svalbard (1879, Nasjonalgalleriet).

Som arkitekt fikk S. sine første oppdrag etter brannen i Bergen 1855. Betydelige arbeider som Børsen (1857–62) og Rådstuen (1862–65) i Bergen foruten en jevn produksjon gjennom hele hans liv tyder på en utstrakt arkitektpraksis. S. rådførte seg ofte med sin jevnaldrende venn og landsmann Heinrich Ernst Schirmer. Samtidig var han lærer for dennes sønn Herman. Børsen ble til S.' ergrelse ikke oppført som planlagt med høy sokkeletasje og attika over gesimsen. Senere ombygging har levnet lite av S.' opprinnelig vel avbalanserte, litt nøkterne bygning i italiensk nyrenessanse. Rådstuen er lite endret, men mangler til gjengjeld Børsens monumentalitet. Inngangspartiet på gavlveggen er bare markert med en enkel liten trapp og et lavt klokketårn på gavlspissen. Fasadene er for øvrig oppdelt av jevnstore rundbuede vinduer og flate lisener. Prosjektet for Ambla gård, Sogn (1859–60) er utført i sveitserstil med en gjennomført asymmetrisk bygningsgruppering med økonomibygningen i midten. Så vel Sjømilitære Samfund, Horten (1883) og Kvikne's Hotel, Balestrand (1885–87) har alderdommelige trekk fra den tidlige sveitserstilen, med symmetriske grunnplaner, lav takvinkel, markerte etasjeskiller og tilbakeholden bruk av løvsagdekor.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johan Friedrich Elias Schiertz, buntmaker

Gift med

  • Selje, 1856 med Karen Sophie Reusch Koren (1832 - 1933)

Utdannelse

Arkitektstudier i Tyskland; elev av Johan Christian Dahl, Dresden i 1830-årene.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Bosatt i Tyskland til 1850 eller -51; opphold i Norge 1836, 1841–42; Bergen 1843–45; bosatt i Bergen fra 1850 eller -51; Balestrand, Sogn fra 1885; deltager på den norske Nordhavs-ekspedisjon 1876–78.

Stillinger, medlemskap og verv

Lærer Bergen offentlige tegneskole 1851–53.

Priser, premier og utmerkelser

Bronsemedalje Fiskeriutstilling, London 1883.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Historisk museum, Bergen
  • Norsk Sjøfartsmuseum
  • Universitetsbiblioteket, Bergen

Utførte arbeider

  • I Bergen når ikke annet er nevnt. Børsen (1857–62, om- og påbygd 1890-årene)
  • Ombygging hovedhuset, Ambla gård, Sogn (1859–60, ombygd i 1970-årene)
  • Rådstuen, Rådstuplass 8 (1862–65)
  • Bergens Astronomiske Observatorium, Nordnes (1867, revet ca. 1904)
  • Villa, Kalfarvn. 77 (1869) for Peter Jebsen
  • Sjømilitære Samfund, Horten (1883)
  • Kvikne's Hotel, Balestrand (1885–87, revet 1913)
  • Fengsler med vaktmesterbolig og til dels rettslokaler: Leirvik, Stord (1861)
  • Voss (1862)
  • Vik, Sogn (1862)
  • Bergen (1862–65)
  • Arbeider tilskrevet S.: Sandviken skole, Sandviksvn. 2 (1862–63)
  • Ombygning Fødselsstiftelsen, Rådstuplass 2 (1863)
  • Pakkhus (1865)
  • Sykehus, Espevær og Skudenes (1866)
  • Badehus, Lungegårdshospitalet (1869)
  • Gymnastikklokaler, Katedralskolen, Kong Oscars gt. 36 (1869)
  • Bedehus, Fanøy, Flora
  • Prosjekter: Bergens Museum (1857)
  • Tysnes kirke (ca. 1863)

Illustrasjonsarbeider

  • J. C. Dahl: Denkmale einer sehr ausgebildeten Holzbaukunst aus den frühesten Jahrhunderten in den inneren Landschaften Norwegens, Dresden 1837
  • G. C. C. W. Prahl: Tolv Prospecter imellem Bergen og Christiania, Bergen 1848 (10 blad)
  • G. C. C. W. Prahl: Ti norske Prospecter, Bergen 1873 (7 blad)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Nordisk utst., Göteborg, 1881
  • Fiskeriutst., London, 1883

Portretter

  • Portrett gjengitt i FNFBs Aarsberetning 1915 s. 162

Litteratur

  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1843, nr. 38
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1861, nr. 54
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1862, nr. 69, 72, 232
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1863, nr. 37, 113
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1865, nr. 224
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1866, nr. 106, 171
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1867, nr. 252
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1869, nr. 56
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1887, nr. 234, 10.10
  • Bergenske Blade, 1852, nr. 453
  • Bergens Stiftstidende, 1854, nr. 47, 51
  • C. Tønsberg, Norge fremstillet i tegninger, Christiania, 1855, (Borgund)
  • L. Dietrichson, Adolph Tidemand, (Kristiania, 1878, bd. 1, s. 102
  • Bergens Aftenblad, 10.10.1887
  • Vidar, (Kristiania, 1888, s. 530–35
  • J. Bøgh, Bergens Kunstforening i femti år, Bergen, 1888, s. 22–23, 79
  • J. Ross, Kaptein Georg Prahl 1798–1883, Bergen, 1896, s. 57
  • K. Koren, Stamtavle over familien Koren, Trondheim, 1898, s. 17
  • J. Brunchorst, Bergens Museum 1825–1900, Bergen, 1900, s. 151
  • F. Von Boetticher, Malerwerkes des 19. Jahrhunderts, Leipzig, 1901, bd. 2, del 2, s. 553
  • J. Thiis, Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 256
  • Kunst og Kultur, 1910, s. 8
  • Kunst og Kultur, 1925, s. 20
  • Kunst og Kultur, 1930, s. 38
  • C. W. Schnitler, Slegten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 366
  • Bergen 1814–1914, Bergen, 1915-1919, bd. 1, s. 331, bd. 2 s. 513–15
  • H. Fett, i FNFBs Aarsberetning, 1915, s. 146–64 (ill.)
  • H. Fett, Norges malerkunst i middelalderen, (Kristiania, 1917, s. 63–68, 180 (ill.)
  • G. Munthe, Minder og meninger fra 1850-aarene til nu, (Kristiania, 1919, s. 146
  • Tidens Tegn, 17.12.1919
  • A. Aubert, Maleren Johan Christian Dahl, (Kristiania, 1920, s. 217–18, 220–22, 225, 246, 258
  • J. A. Bjerkan, Gamle Stavanger-billeder, Stavanger, 1921, s. 6, pl. 16–17
  • M. Grønvold, Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925, s. 165
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 20, s. 1087
  • S. Willoch, Maleren Thomas Fearnley, Oslo, 1932, s. 218–19
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1936, bd. 30, s. 60
  • S. Willoch, Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, s. 34
  • R. Kloster, Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 38–39, 100, 109
  • K. Sjurseth, Hordaland fylke 1837–1937, Bergen, 1938, s. 344–45
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1954, bd. 12, s. 337–38
  • J. J. Grimelund Og O. Flønes, Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • J. Elgvin, En by i kamp, Stavanger, 1956, s. 223, 361 (ill.)
  • Byggekunst, 1958, s. 115
  • N. Ebbing, Prahls litografiske arbeider, Oslo, 1959, s. 34, 86
  • L. Østby, Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, register (ill.)
  • O. Rønning Johannesen, For den bildende kunst, Bergen, 1963, s. 150
  • L. Østby, Die Slindebirke. Ein romantisches Symbol in norwegischer Malerei und Dichtung, Nordelbingen, Heide in Holstein, 1965, s. 229–31 (ill.)
  • L. Østby, Med kunstnarauge, Oslo, 1969, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 945
  • J. Heggland, Tysnes, Det gamle Njardarlog, Bergen, 1975, s. 292
  • E. Bénézit, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 9, s. 372
  • F. Sælen, Kviknes Hotel. Balholm 1877–1977, Balestrand, 1977, s. 16
  • AGL, Oslo, 1980, bd. 10, s. 301
  • L. Østby, Fridtjof Nansen som kunstner, Oslo, 1980, s. 8–9, 11
  • J. Askeland, Norsk malerkunst, Oslo, 1981, s. 85
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, 1981, katalogpl. 40

Arkivalia

  • Schak Bull, Byggeforhold i Bergen i aarene 1880–1930, Bergen, 1932, manuskript Bergen Arkitektforening
  • S. Tschudi Madsen, Romantikkens arkitektur, Universitetet i Oslo, 1950, s. 219, magistergradsavhandling
  • M. Malmanger, Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme, Universitetet i Oslo, 1981, s. 90–91, 234, dr. avh.
  • A. Mykleby, Kur- og sesonghotellene i Norge 1880–1900, Universitetet i Oslo, 1983, register s. 258, magistergradsavhandling
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Brevsamling, korrespondanse med H. E. Schirmer
  • Universitetsbiblioteket, Bergen, Brevsamling, Manuskript 537, 539 i,g.