F. var mangesidig både i formspråk og teknikk. Hans sirlig utførte raderinger, gjerne i sink, er naturalistiske og ofte underfundige gjendiktninger av motiver fra Lofoten, Middelhavsområdet og Østen. Den fabulerende behandling av mennesker og dyr, bymiljøer og interiører, portretter og aktarbeider er i sin form fremmedartet i norsk kunst. F.s serigrafier er derimot nonfiguative og uttrykket ligger i fargevariasjonene. Materialbilder og collager fra begynnelsen av 70-årene er preget av eksperimentell modernisme, mens hans malerier søker et uttrykk i mer ekspresjonistiske og brutte linjer.