W. hadde sin første separatutstilling i Stavanger Kunstforening 17 år gammel, og viste små tegninger og grafiske blad i en teknikk han hadde tilegnet seg hos Dreyer. Etter en kort formell utdannelse, i Emanuel Vigelands skole for glassmaleri og på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1922-23, arbeidet W. videre på egen hånd, først i Dresden 1928-29 og senere i Paris. Fra 1946 bosatte han seg i Oslo. På sin første utstilling i Kunstnerforbundet i 1952 viste han resultater fra to halvårige opphold i Paris i 1938 og -52. Tross teknisk dyktighet og talentfull motivavskjæring ble rekken av bilder fra Sør-Frankrike oppfattet som noe arrangert i sin rettlinjede penselføring. Større intimitet og personlig opplevelse formidlet lysfylte studier fra Jæren. W. har også hentet motiver til landskapsbilder fra Tjøme. Foruten landskaper arbeider han med stilleben og portretter. W. har hele tiden arbeidet innenfor et naturalistisk grunnsyn. Hans utpreget franske orientering, og beundring for Cézanne, er tydelig både ved valg og motiv og ved de korte, brede penselstrøk. I de mange dekorasjonsoppdrag, vesentlig i og omkring Stavanger, er forenklingen og stiliseringen drevet lenger enn i staffelimaleriet. Med sin bakgrunn i Emanuel Vigelands skole har W. utført en rekke glassmalerier i figurativ stil. W. vendte tilbake til Stavanger i 1975 og er fortsatt aktiv som maler.