F. hører til kjernen i Stavanger malerkoloni i 1960- og 70-årene. Han delte i mange år sin tid mellom arbeid i postverket og malingen. Etter hvert utviklet han seg til en sikker kolorist med basis i en stram og velproporsjonert komposisjon, og han ble fra midten av 1950-årene maler og grafiker på heltid. Han maler både figurbilder og landskap, men har særlig vært opptatt av byen som motiv. Byen representerer for ham en sum av opplevelser og inntrykk, som han bl.a. mottok på sine studiereiser i Europa. Han forenkler og forskyver, underordner detaljene i store, samlende linjer og oppdelte flater. Mollstemte, mørke fargetoner i brun-rødt, svart og grått dominerer. Forenkling preger også hans portretter. I de rene landskapsbilder, særlig i skissene og i bilder med utpreget jærsk atmosfære, kan fargene få spille friere mot hverandre. F. har også markert seg som grafiker.