Store norske leksikon

Frøydis Haavardsholm

  • glassmaler
  • maler
  • dekorativ kunstner
  • tegner

Liv og virksomhet

H. er født i Tromsø, men flyttet allerede i fireårsalderen til Oslo. Det syns å fremgå at hun har hatt en rekke opphold i Tromsø under oppveksten. Etter hva hun selv beretter ble barndomsinntrykkene nordfra et grunnleggende element i hennes kunstneriske utvikling. Hun elsket å fiske og ligge på magen i båten og glo på alt det rare på havbunnen. Vegetasjonen og dyrelivet i sjøen gav henne de første impulser i dekorativ retning, siden ble det skogen, trollstemning, fosser og vann. I 7–10 årsalderen studerte hun med en botanikers minutiøse interesse hvert strå, hver blomst og hver maur. For H. var det en lykke at hun fikk Wold-Torne til lærer. Hos ham opplevde hun kjærligheten til det spesielt norske, norsk middelalderornamentikk og folkelig prydkunst. Men til tross for det nære forhold hun stod i til hans kunst og hans personlighet, utviklet hun seg allerede i unge år til en fornyer av norsk dekorativ stil. Også tradisjonen fra Gerhard Munthe førte hun videre, ikke minst som bokkunstner.

Hun drog tidlig ut for å sette seg inn i andre lands og andre tiders dekorative kunst. I 1916 studerte hun Joachim Skovgaards fresker i Viborg i Danmark; i 1919 middelalderens glassmaleri, særlig i katedralen i Chartres, dessuten italiensk og spansk kunst. I 1921 studerte hun katedraler i Mellom-Frankrike og italiensk freskomaleri, og i 1922 italiensk ungrenessanse. Hennes arbeidsevne syns gjennom mer enn en menneskealder å ha vært overveldende, og bredden i hennes produksjon nesten ufattelig. Foruten fremragende arbeider i glassmaleri, bokkunst og kirketekstiler, hennes egentlige arbeidsfelter, utførte hun vignetter, ex libris, utkast til St. Olavs orden, Olavsmedaljen, norske pengesedler, adresser, frimerker, telegramblanketter, plakater, bokomslag, tapeter og møbler. Som bokkunstner står H. som en ener innen norsk illustrasjonskunst. Inspirert av middelalder og renessanse begynte hun som illustratør av sakrale verk. Det første var Martin Luther: Om et kristenmenneskes frihet (1917). Den er preget av frigjort inspirasjon og et fullkomment herredømme over teksten, opplevd som drama. Hun var da 21 år gammel, og allerede her aner man nøkkelord til hennes kunstneriske utfoldelse: inspirasjon og visjon. Hennes sakrale illustrasjoner, som har en sjelden ornamental fantasi, gir uttrykk for evne til religiøs innlevelse. Hun arbeidet seg fram til stadig sterkere og dristigere dramatisk kraft. I 1933 illustrerte hun Hans-Henrik Holms store folkeepos Jonsoknatt. Dette eiendommelige verket har røtter i hedensk-mytisk livssyn, bygger på tradisjon og sagn og er fylt av naturmystikk og trollskap. I en rekke tusjpenntegninger har det lykkes H. å fange inn ikke bare den voldsomme dramatikken, men også de poetiske kvaliteter. Dermed har hun tilført verket en ny dimensjon som, iallfall til en viss grad, gjør det tilgjengelig. Vi møter her for første gang hos henne en lyrisk stemning i de storlinjete landskaper. Samtidig har hun fanget inn det primitive folkelivet, villskapen, spillemannsmystikken og uhyggen, men også streif av ung kjærlighet. Dette arbeidet viser i hvilken grad visjonen er en bærende kraft i hennes kunst. Forarbeidene til dette verk (Nasjonalgalleriet, Oslo) gir et innblikk i hennes kamp med stoffet inntil hun nådde det fullgyldige uttrykk. De viser henne som en eminent tegner.

H.s hovedinnsats som kunstner ble glassmaleriet. Her forenet hun den dype religiøse innlevelse, den suverene komposisjon og den strålende fargeprakt med teknisk kyndighet. Hennes første arbeider kan ha en antydning av mild fromhet som fører tanken hen på Wold-Torne. Men etter hvert slår hennes egen sterke karakter, hennes dristige ornamentale fantasi og utpregede sans for komposisjon igjennom. Sitt første store gjennombrudd fikk hun med Korsfestelsesgruppen i Bergens Korskirke (1928) (kartongen i Nasjonalgalleriet). Hennes stil har undergått en forenkling som gir komposisjonen en frodig storhet og fargene en intens klarhet. Enda lenger nådde hun i utkastene til korvinduer i Trefoldighetskirken i Oslo 1929, utført 1933–35. Hun ble en overlegen vinner i konkurransen. I dette sitt hovedverk behersker hun fullt ut sine kunstneriske virkemidler.

Familierelasjoner

Datter av

  • Josefine Nielsen (f. 1872)
  • Amund Haavardsholm, lærer (f. 1860)

Gift med

  • 1929-1945 med Hans-Henrik Holm, forfatter (1896 - 1980)

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under Oluf Wold-Torne og Lars Utne 1913–17; kort tid elev av Erik Werenskiold 1915; aktstudier hos Henrik Sørensen 1916; en vinter hos Axel Revold; elev av Othon Friesz, Paris 1919–20.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1917; Houens legat 1920; Henrichsens legat 1927; Oslo bys stip. 1929; Mohrs legat 1935; Statens kunstnerlønn fra 1940; Studiereise København 1916; Danmark og Sverige 1918; London og Paris 1919; Italia 1921–22, besøkte samtidig München og Tirol; Sverige 1923 og 1927; München, Berlin og Paris 1936; Vestlandet flere ganger samt opphold i Jølster.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av Foreningen Brukskunsts styre; Tilsynsrådet for Kunstnernes Hus, Oslo 1931–33; Den faste Jury (svart og hvitt).

Priser, premier og utmerkelser

Kongens fortjenstmedalje i gull 1953; Premie i plakatkonkurranse, Universalreklame, Kristiania 1916; 2. premie i plakatkonkurranse, Schous bryggeri, Kristiania 1917; 1. premie i konkurransen om glassmalerier til korvinduer i Trefoldighetskirken, Oslo 1929.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Glassmalerier i følgende kirker: Våler (1917), Nøtterøy (1919), Nordstrand (1920 og 1935), Østre Aker (1924)
  • Korskirken i Bergen (1928)
  • Fem store korvinduer i Trefoldighetskirken, Oslo (utkast 1929–32, Det Kgl. Slott, Oslo, utført 1933–35) og to mindre i skipet
  • Romedal (1935)
  • Sykkylven (1937 og 1954)
  • Bygstad (1939)
  • Asker (1955)
  • Nikolaikirken, Hadeland (1957–58)
  • Finnøy (1959–60)
  • To grisaille-vinduer, Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Zodiac, Redernes Hus, Haugesund (1939)
  • Utkast til bispekåper og messehakler til Stavanger domkirke (1924)
  • Trondheim domkirke (1930)
  • Hamar kirke
  • Heddal stavkirke
  • Bodø kirke (1956)
  • Alterringsteppe til Holmenkollen kapell (1929)
  • Olavsteppet i Trondheim domkrike (1930-35)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Arkiv för dekorativ konst, Lund
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Illustrasjonsarbeider

  • Martin Luther: Om et kristenmenneskes frihet tillikemed et brev til pave Leo X, Kristiania 1917
  • Alterbok for den norske kirke, Kristiania 1920
  • Aarets nye bøker, heri Johan Falkberget: Herr Lossius, Kristiania 1923
  • Graduale. Messebok for den norske kirke, ved O.M. Sandvik, Oslo 1925
  • Koralbok for den norske kirke, Oslo 1926
  • H.-H. Holm: Jonsok-natt, Oslo 1933
  • Lllustrert familiebibel, Oslo 1934
  • Kirsten Flagstad, Kunstnerforeningens festkonsert, Oslo 1939
  • H.-H. Holm: Om norsk folkesjel, Oslo 1941
  • Norske Gardsbruk. Akershus fylke, Oslo 1941

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1940
  • Høstutstillingen, Oslo, 1955
  • O. Wold-Tornes elever, Kunstnerforbundet, Oslo, 1917
  • Lutherutst., Leipzig, 1917
  • De unges utst., Kunstnerforbundet, Oslo, 1919
  • Nyere norsk kirkelig kunsthaandverk, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1926
  • Landsutst., Trondheim, 1930
  • Goetheutst., Leipzig, 1932
  • Bildende kunstnerinners utst., Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1932
  • Svart og hvitt, Paris, 1932
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1933
  • København, 1934
  • Verdensutst., Paris, 1937
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Freskobrödrerna, Skånska Konstmuseum, 1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947
  • Nordiska konstnärinnor, Stockholm, 1948
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Haag, 1949-1950
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Brussel, 1949-1950
  • Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk Nutidskonst, Göteborg, 1951

Separatutstillinger

  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1919
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1933
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1949
  • Bergens Kunstforening, 1959
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1960

Eget forfatterskap

  • Nikolai Astrup og hans tresnitt, Kunst og Kultur, 1928, s. 213-21
  • Utkast til norske pengesedler, Brukskunst, Oslo, 11.1931
  • Bokutstyr til "Jonsok-natt", Oslo, 1934
  • Nikolai Astrup, Oslo, 1935, (ill.)

Litteratur

  • Dedekam, H., Frøydis Haavardsholms glassmalerier til Nordstrand kirke, Byggekunst, 1919-1929, s. 120 -21 (ill.)
  • Dedekam, H., i Norges håndverk, (Kristiania, 1919, s. 104-05 (ill.)
  • Norsk Bokkunst, (Kristiania, 1921, s. 1
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., Leipzig, 1922, bd. 15, s. 394
  • Norvegia Sacra, (Kristiania, 1923, s. 361
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, reg (ill.)
  • Schnitler, C. W., Frøydis Haavardsholm, Kunsten og den gode form, Oslo, 1927, s. 97-100 (ill.)
  • Dalgard, O., Frøydis Haavardsholm, Oslo, 1930, (ill.)
  • Bugge, A., Frøydis Haavardsholm og den dramatisk dekorative kunst i Norge, Samleren, København, 1930, s. 161-69 (ill.)
  • Grevenor, H., Frøydis Haavardsholm, Samleren, København, 1930, s. 170-72 (ill.)
  • Aars, H., Frøydis Haavardsholm i sort- og hvittkunst, Samleren, København, 1930, s. 172-74 (ill.)
  • lntroduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. 102 (ill.)
  • Bugge, A., Frøydis Haavardsholms bokdekoration, Norsk Bokkunst, Oslo, 1930, s. 1–7 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, s. 205-07
  • Torjusson, A., Frøydis Haavardsholm og norsk leid i dekorativ kunst, Oslo, 1933, (ill.)
  • Garborg, H., Frøydis Haavardsholm, Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, 1933, s. 368-77 (ill.)
  • Oslo, 12.1933, (ill.), katalog nr. 19, Kunstnernes Hus
  • Korsvold, P., Et norsk folkeepos, Samleren, København, 1934, s. 73-77
  • Kielland, T. B., Frøydis Haavardsholm, Oslo, 1935, (ill.)
  • Mathiesen, K. O., Kirkekunstneren Frøydis Haavardsholm, Kirke og Kultur, Oslo, 1936, s. 269-76
  • Saxe, L., En norsk kunstnerinne, Nordmanns-Forbundet, Oslo, 1937, s. 371-72
  • Vreim, H., Norwegian decorative art to day, Oslo, 1937, s. 28-29 (ill.)
  • Østby, L., Mellomkrigstid i E. Lexow: Norges kunst, Oslo, 1942, s. 380-82 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 77 (ill.)
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register s. 267 (ill.)
  • Sundseth, A. B., Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 76-77
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 198-99 (ill.)
  • Nilsen, H., To norske bokillustratører, Frøydis Haavardsholm, Kjell Aukrust, Nordisk boktryckarekonst, Stockholm, 1955, s. 343-46
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 346
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 107-08, 114 (ill.)
  • Kramer, Aa., i katalog Bergens Kunstforening, 1959
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1962, bd. 2, register
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. XXVII-XXVIII, pl. 90–91 (ill.), V
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register
  • Christie S., Christie, H., Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, bd. 2, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 9, sp. 613
  • Kunsten idag, 1970, hefte 91, s. 16-18 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 275
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 92, 210
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 194
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, s. 427
  • Bénézit, Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, s. 338
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, s. 220 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 6, s. 158 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1979
  • Bonytt, 1942, s. 155
  • Bonytt, 1946, s. 73, 92
  • Bonytt, 1947, s. 5, s XIV
  • Bonytt, 1949, s. 169
  • Bonytt, 1950, s. 218
  • Bonytt, 1967, s. 246
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv
  • Bugge, A., i Aftenp, 21.05.1916, (ill.), Aviser
  • Aftenposten, 11.05.1917, (ill.)
  • Schnitler, C. W., i Aftenposten, 24.06.1917
  • Haug, K., i Aftenposten, 26.05.1919
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 26.05.1919
  • Schnitler, C. W., i Aftenposten, 28.10.1919, (ill.)
  • Bugge, A., i Tidens Tegn, 03.11.1919, (ill.)
  • Tidens Tegn, 11.10.1920, (ill.)
  • Dagbladet, 05.11.1925
  • Schnitler, C. W., i Tidens Tegn, 24.12.1925
  • Thiis, J., i Dagbladet, 31.12.1925
  • Nationen, 16.02.1929
  • Aftenposten, 28.08.1929
  • Tidens Tegn, 29.08.1929
  • Dagbladet, 31.08.1929
  • Kollskjegg (Gunnar Larsen), i Dagbladet, 31.08.1929
  • Nationen, 23.07.1930
  • Tidens Tegn, 23.07.1930
  • Tidens Tegn, 06.12.1930
  • Aftenposten, 05.07.1938
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 22.02.1949
  • Morgenbladet, 28.05.1953
  • Dagbladet, 21.04.1954, (ill.)
  • Morgenavisen, 25.09.1959, (ill.)
  • Simonnæs, O., i Bergens Arbeiderblad, 29.09.1959
  • Simonnæs, O., i Bergens Arbeiderblad, 08.10.1959
  • Jørgensen, R., i Bergens Tidende, 02.10.1959
  • Breivik, T., i Morgenavisen, 02.10.1959
  • Hardeland, M., i Gula Tidend, 06.10.1959
  • Sæverud, O., i Bergens Tidende, 10.10.1959
  • Morgenposten, 13.04.1960, (ill.)
  • Dagbladet, 30.06.1960
  • Morgenbladet, 01.07.1960