Liv og virksomhet

Denne navnløse kunstnerpersonlighet er på stilistisk grunnlag blitt rekonstruert av flere forskere, med Arne Nygård-Nilssens slutninger som de mest sammenfattende og overbevisende. F.s stil kjennes i dag fra ca. et halvt dusin ovnsplater (med grense-tilfeller, varianter og replikker), støpt ved norske jernverk etter treplater skåret av ham. Alle hans store "langside"-komposisjoner viser scener fra Det gamle testamente. Den ene unntakelse er et rytterbilde av Julius Cæsar som under noen tvil og på usikkert grunnlag attribueres til ham. Karakteristisk for stilen i hans beste arbeider (Evas skapelse, Jakobs og Esaus møte) er levende fortellerevne, storladen komposisjon med sterkt bevegede figurer i nært og dramatisk samspill, en egen skarpkantet behandling av draperier, og trær med små spisse blader i tette klaser. Til dette kommer innslag av bruksbarokk, i skyformasjonene og i ornamentalt akkompagnement som masker og engler, samt i heraldiske motiver. Noen av hans motiver forekommer i flere, lett varierte versjoner, og de fleste platene finnes i mange støpninger på ovner i offentlig og privat eie i Danmark, Norge og Sverige.

Ingen av jernplatene som er attribuert til F.s modeller, har innstøpt verksnavn. Når man mener å kunne knytte det meste av hans oeuvre til Fossum verk i Gjerpen (grunnlagt 1538), er det fordi Jakobs og Esaus møte er ledsaget av slektsvåpen og initialer for lensherre Eiler Urne (d. 1640) og hustru Jytte Gyldenstjerne, som 1635–42 stod som ledere av dette verket, mens Evas skapelse har våpen og initialer for riksadmiral Ove Gedde, Jytte Gyldenstjernes svoger, som eide verket fra hennes død i 1642 til 1660.

Det har vært gjort forsøk på å knytte F.s relieffer til arbeider av norske samtidige, navngitte treskjærere, og på stilistisk grunnlag å attribuere treskårne relieffer i norske kirker til ham, men alt dette forkastes av Nygård-Nilssen. Man har også ment å se visse likheter i detaljer mellom F.s arbeider og en ovnsplate fra et smålandsk jernverk, trolig Ålshult Bruk (Ismaels ugn). Dette ser han på med interesse og anser det absolutt mulig at F. kan være kommet til Norge fra eller via Sverige. Nygård-Nilssens konklusjon blir likevel at "hvem han var og hvor han kom fra og ble av, kan vi ikke si". Kunstnerisk hører jernplatene som er støpt etter F.s treskårne relieffer til det aller beste innen genren og betyr viktige bidrag til vår barokk-kunst.

Litteratur

  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 1, s. 105–116 (ill.), bd. 2, katalog nr. 2(?), 15, 16, 301–04
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 531

Arkivalia

  • Sandberg, B., En norsk billedhugger før barokken. Idé og form i Fossummesterens verk, 1961