R. startet sin arkitektpraksis i Kristiania 1911. Det er bare kjent to, men til gjengjeld fremstående byggverk fra R.s hånd. Sammen med arkitekt Erik Glosimodt bygde han Haugesund Sparebank (1913), byens første monumentalbygg. Ved oppførelsen ble det lagt vekt på nybarokke stilelementer og reduksjon av konkurranseutkastets bruk av granitt til fordel for en forsiktig bruk av marmor i trappene. Stilelementene i konkurranseutkastet var en blanding av nybarokk og jugend, der bygningsblokken bar et overveiende preg av jugend. Sokkeletasjen var betont med spissbuede, inntrukne vinduer til forskjell fra 2. og 3. etasje hvor vinduene lå i vegglivet. Materialene er pusset tegl med elementer av granitt ved dører og vinduer. Sokkeletasjen fanger opp de vanskelige forholdene med sterkt hellende hjørnetomt. Da R. bygde Hotel Bristol i Kristiania (1919–20), benyttet han fortsatt pusset tegl og granittdetaljering. Særlig kjent ble hans utforming av "Den mauriske hall". Stiltrekkene hentet han fra Marokko hvor han oppholdt seg hver vinter.
arkitekt
Finn Rahn
Faktaboks
Finn Rahn
- Født
- 21. august 1879, Kristiania
- Død
- 1936, (død etter 1936)
Utdannelse
- Kungliga Tekniska Högskolan, Stockholm 1903
Stillinger, medlemskap og verv
- Styremedlem Oslo Arkitektforening 1922–36
- medlem komité for Houens fonds premier for dekorasjonsmalere 1927–33
Utførte arbeider
- Haugesund Sparebank etter 1. premie i konkurranse (1913) sammen med arkitekt Erik Glosimodt
- Hotel Bristol, Kristian IVs gate 7 (1919–20, senere tilbygg av arkitekt F. S. Platou 1960, hovedinngang flyttet og "Den mauriske hall" omgjort til vestibyle omkr. 1980)
- Prosjekter: Ljung herregård, Østergotland
- Premie i konkurranse, Ilaløkken, Lilletøyen og Adamstuen kommunale pleiehjem, Kristiania
- 2. premie i konkurranse, Gruppe A, Store Ekeberg, Asker (1920)
- Ekeberg haveby (1920–21)
- Norges handelshøgskole, Bergen (1922)
- Haugesund rådhus (1922)
- Den norske Creditbank, Kristiania (1924)
- Fasader, Nore kraftstasjon (1925)
Utstillinger
Kollektivutstillinger
- Høstutstillingen, 1909
Litteratur
- Fougner, E., Norske Ingeniører og Arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 138
- Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 278
- Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 173
- Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, registers. 232
- Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 218–19
- Byggekunst, 1920-1921, s. 69–76 (ill.), 104, 118, bilag s. 2, 5 (ill.)
- Byggekunst, 1922, s. 64, 77, bilag s. 7, 42 (ill.)
- Byggekunst, 1923, s. 79
- Byggekunst, 1924, s. 21 (ill.), 94, bilag s. 6 (ill.)
- Byggekunst, 1925, s. 171 (ill.)
- Byggekunst, 1926, s. 96
- Byggekunst, 1927, s. 16, 48
- Byggekunst, 1930, s. 143
- Byggekunst, 1931, s. 40, 280
- Byggekunst, 1932, tillegg s. 2, 35
- Byggekunst, 1933, s. 32, tillegg s. 8, 12
- Byggekunst, 1936, tillegg s. 10
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.