A.s tidlige collager og malerier, ofte figurbilder med et burleskt fabulerende preg, røper impulser fra ny-jugend og pop-art. Det er effektfulle psykedeliske komposisjoner med enstonige, plastglatte flater, bølgende omriss og sterke farger
I 1970-årene har A. utviklet seg i retning av en mer realistisk uttrykksform i stofflig og koloristisk monotone naturskildringer, gjerne blomsterlandskaper med diskret hentydning til miljøødeleggelse og naturvern. Et figurmaleri som Det evige klassebilde 1975–76 har en nesten naivistisk karakter.