Studietiden på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo fikk stor betydning for K.s kunstneriske utvikling. Hans nære kontakt med læreren Oluf Wold-Torne inspirerte ham utvilsomt til å fortsette innenfor den dekorative kunsts område. I 1919 assisterte han Ole Dørje-Haug i dekorasjonen av restauranten på Norsk Folkemuseum, og to år senere fullførte han oppdraget med interiøret i Skrukkeli kapell på Hadeland. Ellers viet han sin tid til å skape fortegninger til glassmalerier, veggfriser, vev, broderier, tapeter, møbler, leker, illustrasjoner osv. I årene 1915–32 deltok han med hell i en rekke merkekonkurranser for industrien. I konkurransen om nye norske pengesedler i 1930 ble han premiert, men forslaget kom aldri til anvendelse. Stilistisk følger K. delvis i Wold-Tornes fotspor, men tiden i Paris 1919–20, der han møtte andre stilidealer, fikk også betydning for utformingen av hans kunst. Året 1926 startet K. egen undervisningsvirksomhet i dekorasjonsmaling på Halling skole, men lite tyder på at tiltaket varte utover dette året. Imidlertid vitner dette om en realisering av K.s voksende interesse for å spille formidlerens rolle innen håndverk og industri. Gjennom sitt mangeårige og allsidige engasjement i Foreningen Norsk Brukskunst fikk han anledning til å formidle kontakt mellom oppdragsgivere og kunstnere. I slutten av 30-årene tiltrådte han som lærer på det nyopprettede Statens lærerskole i forming, Notodden, men fortsatte også sin mangeårige skribentvirksomhet. K. skrev og illustrerte bl.a. en rekke lærebøker for personer som ønsket å slå inn på håndverks- eller kunstindustriveien. Også etter at han i 1946 ble teknisk konservator hos Riksantikvaren fortsatte han disse aktiviteter. K.s tid som utøvende kunstner på brukskunstens område ble kanskje ikke så lang, men han har utvilsomt spilt en betydelig rolle for bevegelsen gjennom sitt store engasjement for saken i skrift og tale.