G. er først og fremst kjent som avistegner og bokillustratør, men har også hatt utstillinger hvor han i tillegg til tegninger i blyant og penn har vist akvareller. Hans presse-karriere startet i Morgenposten hvor han arbeidet i årene 1960–63, men siden 1963 har han vært fast tilknyttet Arbeiderbladet, både som portrettør og daglig kommentator. G. har vært nyttet av en rekke forlag, og har i tillegg til illustrasjoner også utført plakater. Hans avgjørende styrke ligger i streken, som er imponerende presis i så vel blyant- som penneutgaven. Det fins noe nesten uanfektet suverent i den sikkerhet G. legger for dagen, som om tegningene ble til uten særlig anstrengelser. G. har en lett gjenkjennelig strek, men henfaller ikke til manér. Streken rammer gjennom karakteristikken og ikke ved den stilistiske egenverdien. G. kan blottstille maktens representanter, slik som Pinochet i Chile, med en Daumiers effekt. Han nøyer seg ikke med den endimensjonale karikering som leder til grov fortegning av ytre særtrekk i modellens fysiognomi, men når dypere og virker derfor utover øyeblikket. Han har sans for burleske situasjoner, scenene kan til og med slå over i det surrealistiske. Kjennskapet til de surrealistiske metodene går klart fram av illustrasjonene til boka Om drømmer. Både der og i Erotiske eventyr spiller G. opp mot det burleske, men han kan også være en lydhør og var meddikter i det lyriske leie. Spennvidden i G.s tegninger, stiller ham i forreste rekke av norske strek-kunstnere, og det er ikke uten grunn at han har vakt internasjonal oppmerksomhet.