B. var assisten hos Georg Greve i Bergen 1916–17 og hos Arnstein Arneberg i Oslo 1917–22; kontor i Oslo sammen med Johan Ellefsen 1922–40, deretter eget kontor samme sted hvor han har hatt en rekke forskjellige medarbeidere. Engasjert for reguleringsoppdrag i Finnmark 1945, Lærer ved det private arkitektkurs i Oslo 1945, lærer i skolebygg ved Statens arkitektkurs samme sted 1950–51. B. og Ellefsen hadde i begynnelsen en rekke oppdrag med oppmåling av eldre kirker og storgårder for Forening til norske Fortidsminners Bevaring. B. tegnet dessuten en del klassisistiske møbler og ovner. Forskjellige varianter av 1920-årenes klassisisme preger begges arbeider fra de første årene. De fikk sitt gjennombrudd som arkitekter da de vant konkurransen om regulering og 1. byggetrinn for Universitetsanlegget på Blindern i 1926. Konkurranseutkastet var utført i klassisistisk formspråk, men all klassisistisk dekor ble renset vekk og planene videre bearbeidet i funksjonalistisk retning høsten 1927 etter B.s studiereise til bl.a. Bauhaus og Ellefsens foredrag om funksjonalismen i Oslo Arkitektforening. De endelige planer ble godkjent i 1928. Blindernanlegget er i fasadebehandlingen blant de aller første eksempler på funksjonalistisk arkitektur i Norge, men den symmetriske komposisjon henger igjen fra klassisismen. På Landsutstilling i Bergen 1928 stilte B. også ut funksjonalistiske møbler. Sammen hørte de to arkitektene til avantgarden i 1930-årene, og funksjonalismen preger alle oppdragene de fikk etter Blindernanlegget. B.s arbeider fra etterkrigstiden er delvis utført i senfunksjonalistisk formspråk, mens han i kirkene ofte benytter en mer personlig og historiserende stil kombinert med moderne konstruksjoner og materialer. f.eks. i Molde kirke. I restaureringsarbeidene som var en av hans spesialiteter, trer den personlige form tilbake til fordel for en mer direkte stilkopierende utførelse, i motsetning til f.eks. Arnstein Arnebergs arbeider. En annen spesialitet var skolebygg hvor han skal ha mottatt mange impulser fra samtidig dansk arkitektur. Ved Studentbyen på Sogn, hvor B. og E. Moestue utførte en husrekke hver, gikk man bort fra korridorinternatet til fordel for gruppering av hyblene i leiligheter. B. tegnet møbler gjennom hele sin virksomhet, i 1920-årene også ovner for flere jernstøperier.