Liv og virksomhet

B. var assisten hos Georg Greve i Bergen 1916–17 og hos Arnstein Arneberg i Oslo 1917–22; kontor i Oslo sammen med Johan Ellefsen 1922–40, deretter eget kontor samme sted hvor han har hatt en rekke forskjellige medarbeidere. Engasjert for reguleringsoppdrag i Finnmark 1945, Lærer ved det private arkitektkurs i Oslo 1945, lærer i skolebygg ved Statens arkitektkurs samme sted 1950–51. B. og Ellefsen hadde i begynnelsen en rekke oppdrag med oppmåling av eldre kirker og storgårder for Forening til norske Fortidsminners Bevaring. B. tegnet dessuten en del klassisistiske møbler og ovner. Forskjellige varianter av 1920-årenes klassisisme preger begges arbeider fra de første årene. De fikk sitt gjennombrudd som arkitekter da de vant konkurransen om regulering og 1. byggetrinn for Universitetsanlegget på Blindern i 1926. Konkurranseutkastet var utført i klassisistisk formspråk, men all klassisistisk dekor ble renset vekk og planene videre bearbeidet i funksjonalistisk retning høsten 1927 etter B.s studiereise til bl.a. Bauhaus og Ellefsens foredrag om funksjonalismen i Oslo Arkitektforening. De endelige planer ble godkjent i 1928. Blindernanlegget er i fasadebehandlingen blant de aller første eksempler på funksjonalistisk arkitektur i Norge, men den symmetriske komposisjon henger igjen fra klassisismen. På Landsutstilling i Bergen 1928 stilte B. også ut funksjonalistiske møbler. Sammen hørte de to arkitektene til avantgarden i 1930-årene, og funksjonalismen preger alle oppdragene de fikk etter Blindernanlegget. B.s arbeider fra etterkrigstiden er delvis utført i senfunksjonalistisk formspråk, mens han i kirkene ofte benytter en mer personlig og historiserende stil kombinert med moderne konstruksjoner og materialer. f.eks. i Molde kirke. I restaureringsarbeidene som var en av hans spesialiteter, trer den personlige form tilbake til fordel for en mer direkte stilkopierende utførelse, i motsetning til f.eks. Arnstein Arnebergs arbeider. En annen spesialitet var skolebygg hvor han skal ha mottatt mange impulser fra samtidig dansk arkitektur. Ved Studentbyen på Sogn, hvor B. og E. Moestue utførte en husrekke hver, gikk man bort fra korridorinternatet til fordel for gruppering av hyblene i leiligheter. B. tegnet møbler gjennom hele sin virksomhet, i 1920-årene også ovner for flere jernstøperier.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Karl Peter Bryn, postmester
  • Nella Grøndalen

Gift med

  • Bergen med Lisken Wesenberg

Utdannelse

Examen artium Bergens Katedralskole 1909; Bergen tekniske skole 1911–13; Norges Tekniske Høyskole. ark. avd. 1913–16.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Glosimodts legat 1925; Egers legat 1934; Studiereise til Frankrike og Italia 1920; bl.a. Paris og Bauhaus i Dessau 1927; Hellas, Italia og Frankrike 1936.

Stillinger, medlemskap og verv

B. var sekretær i Oslo Arkitektforening 1921–26 og styremedlem 1927–29 og 1937–39, medlem av div. komiteer samme sted bl.a. for Sundts premie 1926–27 og 1936–38; styremedlem Norske Arkitekters Landsforbund 1937–41; styremedlem Foreningen Brukskunst 1930–37; styremedlem Kunstindustrimuseet i Oslo fra 1935; Han var dessuten ofte benyttet som jurymedlem ved konkurranser, første gang for Narvesenkiosker i 1923; medlem sakkyndig komite for fargerestaurering av Eidsvollsbygningen fra 1948.

Priser, premier og utmerkelser

R.St. Olavs Orden 1971; Houens Fonds premie for Blindernanlegget 1937; og Aftenpostens bygning 1938 sammen med J. Ellefsen.

Utførte arbeider

  • Boliger: Sommerhus for svigerfaren Chr. Wesenberg i Os ved Bergen (1920–21)
  • Egen villa, Grimelundshaugen 6, V.Aker (1930)
  • Blokk, Gabels gt. 1 b, Oslo (1947)
  • Blokker, Drammensvn. 61 a-c, Oslo (1948)
  • Studentbyen på Sogn, Sognsvn. 85, Oslo (1952)
  • Skoler: Bl.a. Lillestrøm høyere almenskole (1951)
  • Stinta skole og idrettshall, Arendal, etter 1. premie i konkurranse 1952.Kirker: Kjøllefjord (1951)
  • Hole på Ringerike (1943–54)
  • Molde (1957), etter 1. premie i konkurranse (1947)
  • Kautokeino (1958)
  • Bygdø (1968)
  • Andre bygg: Bl.a. "ZEB-bygget", institutter for zoofysiologi, ernæringsforskning og biokjemi (1948–55) med tilbygg (1966)
  • Og "3-G bygget", Institutt for geologi m.m. (1946–57), Universitetet på Blindern
  • Bearbeidet og utført K. og O. Brochmanns vinnerutkast til Norges paviljong på verdensutstilling i New York 1939
  • Ominnredning av manufakturforretningen Molstad & Co., Kongens gt. 22, Oslo
  • Aftenposten, 2. byggetrinn, Akersgt. 51–53, Oslo
  • Restaureringsarbeider: Jarlsberg hovedgård (1946)
  • Linderud gård, Ø. Aker (1960)
  • Kirker: Bl.a. Førde (1940–51)
  • Hof, ø. Toten (1942–53)
  • Norderhov (1952–56)
  • Nikolaikirken, Gran (1948–60)
  • Ringsaker (1960–65)
  • Berg gamle kirke, Brunlanes (gjenoppbygging og innredn. av middelaldersk ruin) (1963–70)
  • Sammen med Johan Ellefsen: Restaurering av Haslum kirke, Bærum (1923–27)
  • Disposisjonsplan for Universitetet på Blindern, 1. byggetrinn, etter 1. premie i konkurranse (1926)
  • Fysikk-kjemibygningen (1935), og Farmasøytisk institutt (1931), begge Universitetet på Blindern og etter 1. premie i konkurranse 1926
  • Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet på Blindern (1930–34)
  • Vestre Aker menighetshus, Halvor Blinderns pl. 1 (1932)
  • Boligblokk, Kirkevn. 100, Oslo (1934)
  • Aftenposten, 1. byggetrinn, Apotekergt. 6, Oslo (1935)
  • Valler realskole og gymnas, Bærum (1935–38)
  • Villa, Trosterudvn. 18, V. Aker (1937)
  • Prosjekter: Mindre premie for Elverum folkehøyskole 1923
  • 1. premie for ovn for Ulefos Jernverk 1924
  • Kunstnernes Hus som tilbygg til Nationaltheatrets vestside (1920-årene)
  • 2. premie for utstmykning av Jernbanetorget i Oslo sammen med Dyre Vaa 1932
  • Sammen med J. Ellefsen: 2.premie for minnehall over forliste sjømenn i Stavern 1923
  • 3. premie for bro over Lodalen i Oslo 1924
  • 3. premie for Studentsamfunnet i ås 1930
  • Innkjøpt i konkurranse om Norsk Rikskringkasting 1935
  • Mindre premie for Østkantskolen i Kristiansand 1938
  • 2. premie for Bakkehaugen kirke i V. Aker 1939

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Lotteriutstilling, Kristiania Haandverk og Industriforening, 1921-1923
  • Lotteriutstilling, Kristiania Haandverk og Industriforening, 1925
  • Landsutstilling i Bergen, 1928
  • Den norske arkitekturutstilling, Kiel, 1929
  • Verdensutstilling i Paris, 1937
  • Verdensutstilling i New York, 1939

Portretter

  • Maleri utført av Gudolf Blakstad 1950 (privat eie)

Eget forfatterskap

  • Nye norske møbler, Foreningen Brukskunst, 1920, s. 19–32
  • Nutidens stil i norsk arkitektur. Fra Skansen til Ingeniørenes hus, Kunst og Kultur, 1933, s. 1–18 (ill.)
  • Bryn, Finn, Fett, H., Arneberg, A., Sandbakken, B., Munthe Kaas, H., Nye hjem i Norge, Oslo, 1940, sammen med

Litteratur

  • Brochmann, G. (Red.), Vi fra Norges Tekniske Høyskole 1910–1919, Stavanger, u.å.
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1930-1973
  • Studentene fra 1909, Oslo, 1934, s. 66–67
  • Studentene fra 1909, Oslo, 1959, s. 32
  • Den internasjonale utstilling i Paris 1937. Beretning om Norges deltagelse
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 309–10 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, register (ill.), 2. utg.
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Aker 1837–1937, Oslo, 1940, bd. 3, s. 29–30
  • Hvem er Hvem i Norden, Stockholm, 1941
  • Hofflund, P. D., Nyquist, J. (Red.), Oslo Gårdkalender. Nybygg 1925–1945, Oslo, u.å., register (ill.)
  • Eliassen, Georg, Norske hus. En billedbok, Oslo, 1950, s. 340, 386, 396, 403 (ill.), m.fl.
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1953, bd. 1
  • Nyquist, J. (Utg.), Oslo Gårdkalender. Nybygg 1945–1955, Oslo, u.å., register (ill.)
  • Solemdal, P., Moldes 3 kirker, Molde, 1957, (ill.)
  • Kavli, G., Norwegian architecture. Past and present, Oslo, 1958, register (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 40, 48, 117, 324–25
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, register (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register (ill.)
  • Arkitektnytt, 1975, s. 361, 363, (nekrolog)
  • Byggekunst, 1921, s. 75
  • Byggekunst, 1922, s. 59–62, 176–78
  • Byggekunst, 1923, s. 57, 116–22, 173–75, bilag s. 13–21
  • Byggekunst, 1924, s. 29–31, 69–77, 92–93, 136–38, bilag s. 22–23
  • Byggekunst, 1925, s. 155
  • Byggekunst, 1926, s. 65–74, 87–89
  • Byggekunst, 1928, s. 106
  • Byggekunst, 1929, s. 147–48
  • Byggekunst, 1930, s. 52, 55
  • Byggekunst, 1931, s. 130, 154
  • Byggekunst, 1932, s. 4–6, tillegg s. 43
  • Byggekunst, 1934, s. 145–47
  • Byggekunst, 1935, s. 9, 159
  • Byggekunst, 1936, s. 21–26, 46
  • Byggekunst, 1937, tillegg s. 18
  • Byggekunst, 1938, s. 170, tillegg s. 18
  • Byggekunst, 1939, s. 148–50, 219
  • Byggekunst, 1940, s. 177
  • Byggekunst, 1945, tillegg s. 8
  • Byggekunst, 1946, s. 74
  • Byggekunst, 1947, s. 41, tillegg s. 30
  • Byggekunst, 1951, tillegg s. 30, 40
  • Byggekunst, 1953, s. 148–52
  • Byggekunst, 1955, s. 52–56, 70–72
  • Byggekunst, 1956, s. 128–29, 144, 153, 165
  • Byggekunst, 1957, s. 106–09
  • Byggekunst, 1960, s. 124–27
  • Byggekunst, 1961, s. 128–35
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, register 1845–1960, 1963, s. 302, utg.
  • St. Halvard, Oslo, 1956, register årg. 1–30

Arkivalia

  • Sørby, H., Universitetsutbyggingen på Blindern 1918–1968, Universitetet i Oslo, 1972, s. 46–67, 81–83, magistergradsavhandling