Eva Synnestvedt

S.' bilder fra 40-årene viser en tilnærmet naturalisme, men hun debuterte i 1952 med et sterkt forenklet formspråk. Fargeskalaen var mollstemt sort, blått, brunt og rosa og behandlet i mykt avgrensede flater. Hun malte landskaper fra Vestlandet, stilleben og portretter, bl.a. et portrett av Harald Sæverud og litografen P. W. Johannsen. S. malte helst store lerreter, og hennes formspråk var velegnet for dekorative oppgaver, vist i beskrivelsen av norske høyfjell til Bohusgården i Uddevalla og al-freskodekorasjonen med motiver fra arbeidslivet til Folkets Hus i Bergen. Utover i 60-årene ble koloritten lys og blond, ofte stemt opp mot en krittet tone i forenklede naturformer. Hun omskapte enkelte motiver til rytmiske former med enkel og streng koloritt, som i Fiskevær (1972) eller monumentalt med få elementer, som i Holmer og skjær I og II. Fra begynnelsen av 60-årene arbeidet S. også med landskaps- og miljømotiver i akvatint.