Etter de første læreår i Budapest, på tegneskole og i steinhuggerverksted, kom L. til Norge som flyktning i 1947. Her arbeidet han i mange år som assistent hos en rekke norske billedhuggere som Nils Flakstad, Emil Lie, Gunnar Janson og Ørnulf Bast. Hos sistnevnte arbeidet han fra 1948–1960. Dette gav et solid grunnlag når det gjaldt det håndverksmessige og behandlingen av materialet, noe som kom til å prege hans senere skulptur. L.s tidlige arbeider fra 40- og 50-årene er figurative, i vesentlig grad modellerte kvinne- og barneportretter. Etter et opphold på nesten 10 år begynte en mer produktiv periode omkring 1970. Fra denne tid har L. arbeidet i et formspråk som knytter seg til den retning i europeisk skulptur der Hans Arp og Henry Moore er de fremste representanter. Men han har en personlig utforming av dette organisk-abstrakte formspråket. De tette, tunge, som oftest små kulpturene, er utført i bronse eller i en brunlig eller grå ungarsk marmor. Både når det gjelder de enkle og de mer sammensatte og kompliserte skulpturene, streber kunstneren mot en sluttet, enhetlig rundform. Ingen ting peker utover i rommet, alt rundes av og samles. Men innenfor hovedformen utvikles det rike indre forhold mellom masse og hulrom og mellom former som griper inn i hverandre. L. arbeider også med motsetninger mellom polerte overflater og mørkpatinerte snittflater, i steinskulpturene mellom råtthugne snitt og perfekt, glatt overflate. I det hele spiller den omsorgsfulle behandling av bronse og marmor en viktig rolle. Den ro og konkrete tyngde som preger L.s skulpturer kommer fullt til sin rett i stor målestokk.