Ernst Ingemar

I 1957 arbeidet I. som assistent for Sigurd Winge med dekorasjonene i Kong Haakons kirke i København. I 1958–60 fikk han arbeid hos Henrik Sørensen i Oslo rådhus. I. har senere bevisst isolert seg fra påvirkning fra samtidige malere. Han begynte sin kunstneriske utvikling i det naturalistiske landskapsmaleri. Men i 1967 debuterte han med malerier bygd over mikroskopiske studier av bergarter og mineraler, utført i en enkel, sterkt geometrisk form med en tilsvarende enkel og dekorativ fargeholdning. To år senere hadde han latt seg inspirere av Bach og Händels kontrapunktiske verker. De korte, stavformede fargestrøkene som gjennomgående bygger opp disse bildene, fungerer både som notebilder og som korte, presise orgeltoner. Lerretene er i stort format, og fargedominansen varierer fra blått, svart og hvitt med gule og orange innslag. Etter opphold i Paris fra 1969 samlet I.s interesse seg om urbane motiver som katedraler og fabrikker, og musikkopplevelser gjenspeiler seg i bildene. Det ekspressive kommer ofte til uttrykk i linjenes vertikale bevegelse. I. utarbeider sine motiver i serier. Serien fra 1973 er konsentrert om bevegelsen i lys og rom basert på naturopplevelser, hele tiden med musikken som inspirasjon. I 1975 arbeidet han også med en form for materialbilder. Han festet metalltråder til en ensfarget bakgrunn med felter i kraftige farger. Samtidig malte han en serie med titler som Nocturne, Etyde o.l. Som en avkobling fra arbeidet med de abstrakte komposisjoner maler I. landskap, gjerne akvareller. I 1977 viste han en utstilling med bare landskapsmotiver i akryl, olje, akvarell, og gouache, til dels i små formater. Særlig de små akvarellene er lyriske og følsomme naturstemninger i en sober, impresjonistisk stil. I 1980-81 arbeidet I. igjen med nye temaer. En serie kalte han "sol- og skulpturbilder". Formen er her mer figurativ enn tidligere, og virkningen av lys og motlys blir viktig. Han malte også bilder i et kubistisk formspråk og av mer samtidsengasjert karakter. Motivene var den moderne arkitekt og dagens betongblokk-arkitektur.