S. debuterte i 1953 med sterkt abstraherte malerier. Et forholdsvis begrenset spekter av rene, kraftige farger i små flater avgrenses av et tilnærmet geometrisk grindverk av brede konturer i svart, som i Komposisjon (1953, Rolf Stenersens Samling, Oslo). Bare av og til gir titlene assosiasjoner til fenomener utenfor bildet selv, som i Klaverjazz (1953, vist Høstutstillingen samme år) der pianotangentene utgjør en viktig del av motivet, og antyder maleriets innhold. Utover i 50-årene benyttet S. en stadig mer pastos og markert ekspressiv penselføring, og forlot etter hvert de abstrakte motivene til fordel for naturscener, interiører og stilleben. Særlig etter at han bosatte seg i Kvandalen ved Lillehammer i 1961, stod skogsinteriørmotiver sentralt. Grantrærnes stammer utgjør ofte markerte vertikaler, kraftig opplyst av enkelte røde og gylne solflekker i kontrast til det tunge, mørke granbaret, som i det pastost malte Skogsinteriør (1971, p.e.). I sine mange gouacher, for det meste interiører og stilleben, holdt S. seg derimot hele tiden til et figurativt formspråk.