S. debuterte på Høstutstillingen i 1949 med en bronsebyste, Portrett av kunstnerens mor (NG). Bysten vakte oppmerksomhet ved den friske ukonvensjonelle modellering. Hans evne til å arbeide med leiren vises også i den humørfylte studien Kone med bøtte og katt (utst. 1950), fra miljøet S. arbeidet i på Enerhaugen i Oslo. Gjennom bearbeidelse og fortetning av motivet fikk den sin endelige form i skulpturen Klesvask (1966) som ble oppsatt i den helt ombygde bydelen. Skulpturen er bygget opp i sterkt forenklede, markerte volumer. Før sin debut hadde S. utført flere minnesmerker med portrettmedaljonger. Et par av disse tidlige medaljongene er hugget i steinen og enkelte byster er likeledes utført i stein, men fortrinnsvis har S. modellert portretter for bronse. Han går her sjelden utover den naturalistiske grunnform og arbeider forsåvidt innenfor en fast tradisjon. S. har også interessert seg for eldre portrettskulptur. En impresjonistisk modellert overflate gir liv til skulpturen, og nennsomt poengterte detaljer i modelleringen kan underbygge karakteristikken. Portrettbystene er likefullt holdt i en fast sluttet helhet, med klare omskrivende konturer. I et lavmælt og diskret formspråk gir S. likevel en uttrykksfull fremstilling av modellen. Blant hans mange portretter kan fremheves et tidlig portrett av hans hustru, studier av spedbarn, Maske (1950, RG), Niels Møller (1950), Ola Storm Iversen (1965), det linjerene portrettet av Johan L. Ulstrup (1958, utvalgt blant de beste i konkurranse om Prix Weiller 1972), Sigurd Willoch (1974, NG) og det mer stiliserte portrettet av Leif Østby.
Et par statuer kombinerer portrett- og monumentalskulptur. På grunnlag av statuetten Fløytespilleren (1951, Moderna Museum, Sthm.) med motiv hentet fra Christian Skredsvigs maleri, utførte S. sitt Monument over Skredsvig (1964) på Modum. Monumentet er en mer enn legemsstor bronsefigur, ledig og velbalansert. Skredsvigs portrett er hugget inn i stensokkelen. Statuen av Truls Ørpen (1970, Noresund) fremstiller felespilleren helt naturalistisk, stående med fele og bue i hendene. I større figurer og grupper har S. ofte arbeidet med en sterk forenkling av formen der bevegelsesmotivet blir poengtert, f.eks. i hans figurgrupper av fotball- og ballspillere. Gruppen Fotballspillere (1962, Sandefjord) har full plastisk fylde. Et livlig spill av kjempende figurer er samlet innenfor en romlig helhet. Ballspilleren (1966, NG) og Ballspillergruppe (1970) fortsetter samme motiv, men i en magrere form som i enkelte studier av disse motivene forenkler kropp og lemmer mot en komposisjonell tegning i rommet. I Skøyteløperidol (1966), utført i mer enn legemsstørrelse ved Valle-Hovin, Oslo (1978), har S. drevet formen over i bevisst karikatur av idrettsmotivet. Til et monument i Honningsvåg leverte S. et figurativt utkast med en same stående på ryggen av en hval. Da det ble uenighet om motivet og plassering, utarbeidet S. skulpturen i rent abstrakt form, Boreas (rustfritt stål 1971). Også Maritim figurasjon (1975, Ålesund maritime skole) er utført i rent abstrakt form, og erfaringene fra arbeidet med abstrakt formspråk synes å ha innvirket på S.' senere figurative arbeider. Til Bærum sykehus utførte han fontenefiguren Kilden (1983), en halvt liggende gutteskikkelse i nøye utstudert stilling. I 1968 ble S. premiert i konkurranse om et Molière-monument i Pezenas, Sør-Frankrike, med en stående figur. Et Molière-motiv har S. utformet som scenegruppe (utst. 1972, TKG og Romansk Institutt, Universitetet i Oslo).
