C.s kunsteriske anlegg lå til morsslekten. Morfaren, sadelmaker Morin som var svensk, var en meget god tenor og hans mor hadde anlegg for tegning og maling. Selv drømte C. om å gå til scenen. Straks etter konfirmasjonen ble han imidlertid ansatt ved Drammens postkontor. Han begynte da på privat middelskole og fikk maleren Nils Schjelbred som tegnelærer. Schjelbred oppdaget hans evner og oppfordret C. til å bli maler. Han gikk dessuten på den private malerskole Hans Heyerdahl drev i Drammen i 1916. Med to års permisjon fra postkontoret gikk han de følgende årene på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi og debuterte allerede i 1917 på Høstutstillingen med et landskap fra Årkvisla, Lier. I denne tiden var det særlig Chr. Krohg som hadde betydning for ham. Men helt nye inntrykk fikk han under et års opphold i Paris hos André Lhote og Araujo og ved studiet av den moderne kunst. Han tilegnet seg en strammere form med vekt på komposisjonen og tidens nøkterne koloritt. Selv sier C. at han etter Paris-oppholdet var både surrealist og dadaist. Men den som senere preget hans kunst sterkest, var Pierre Bonnard. Etter hvert fant han sin form i en lyrisk preget landskapskunst og en sterk fargebruk. Samtidig dyrket han i høy grad portrettmaleriet. Blant de beste kan nevnes portrettet av hans lærer på Bragernes folkeskole Gotskalk Johnson (1919, Kaffistova Bragernes), skoleinspektør Borgar Steinset (1950, Fremtiden), rektor Edvard Stang (1963, Drammens Latinskole), og sjefbibliotekar Maja Schaanning (1977, Drammen Folkebibliotek).
I 1927 var C. igjen på Høstutstillingen, hvor han i de følgende årene ble en hyppig utstiller. I 1919 debuterte han med en separatutstilling i Drammens Kunstforening. Allerede i 1920-årene begynte C. å male i Holmsbu om somrene, og i 1935 bygde han hus på nordsiden av Holmsbu-bukta. C. har arbeidet mange steder, bl.a. har han malt bybilder fra Bergen, men mer og mer har han samlet seg om to motivkretser, sommerbildene fra Holmsbu og bilder fra skiftende årstider fra hans eget hus, barndomshjemmet i Andreas Thunes gate i Drammen, og den gamle hagen med svære, krokete frukttrær. De store, rolige flater i de tidlige komposisjonene avløses etter hvert av en mer impresjonistisk uttrykksform, og strøket blir mer pointilistisk. Koloritten blir også mer samlet. Undertiden dukker det opp figurer i bildene, kanskje med et visst symbolsk drag. Men C. er ingen symbolist. Best i denne genre er han når han skildrer sin kone med avisen på verandaen en tindrende sommermorgen i Holmsbu, eller i svale ettermiddagsskygger. Typiske eksempler fra C.s meget omfattende produksjon er Morgenavisen (1947, Drammen Kunstforenings Faste Gallerier), Trollfjellet (Høstutstillingen 1959), Solreflekser og Blå skygger (1972, begge i kunstnerens eie). Det er naturopplevelsen som er C.s viktigste tema i en umiddelbar, intim og personlig lyrisk form. Han har også følt trang til å dyrke det mer monumentale uttrykkssett.
