Liv og virksomhet

T. arbeidet flere år ved forskjellige arkitektkontorer i Tyskland, bl.a. hos Bürgemann i Hannover og Faulwasser i Hamburg. Han var ansatt ved distriktsingeniørens kontor i Bergen, og noen år hos stadskonduktøren til han i 1914 åpnet egen praksis samme sted.

T. har utført mange og varierte byggeoppgaver i første halvdel av 1900-tallet i Bergen og på Vestlandet for øvrig. Han har tegnet villaer, rekkehus for boligbyggelag, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygg. I hovedtrekk fulgte hans utvikling som arkitekt de fremherskende og skiftende nord-europeiske stilretninger. Hans første kjente arbeide er Hop jernbanestasjon, etter 1. premie i konkurranse i 1911. Tradisjonsbunden bergensk tre-arkitektur har her vært utgangspunktet. Det samme gjelder f.eks. for de fem bolighusene han oppførte i Pinnelien for Kronstad boligselskap i 1916. Strandkaien 6, oppført etter hans tegninger (1927-28), er en forretningsgård i bygningsrekken langs indre del av Vågen vis à vis Bryggen. Bygningene var forutsatt å skulle ha tilsvarende preg som den karakteristiske bebyggelsen på Bryggen. T.s fasadeløsning skiller seg fra strøkets øvrige fasader. Veggflaten er brutt av fire vertikale karnapplignende utbygg i fire etasjer med vinduer til tre sider. De to midterste "karnappene" er en etasje høyere slik at gavlen blir delvis utfylt. Kontorbygningen for skipsreder Kjøde på Paradis (1935, A. C. Houens fonds diplom i 1939) har kvadratisk grunnplan med kontorer i to etasjer samlet rundt en sentralhall med overlys. Bygningen er i hovedtrekk funksjonalistisk, men har fått et rikere dekorativt utstyr enn vanlig. Eksteriøret er av slemmet tegl med hovedinngang, vindusomramninger og andre bygningsdetaljer i kleberstein. I 1936 vant T. 1. premie i konkurranse om Ellerhusens aldersjhem for skipsførere og styrmenn i Ytre Sandviken. Den tilnærmet T-formede grunnplan gjør at bygningen glir inn i terrenget på en naturlig måte. Fasadene er av hvitpusset mur med vinduer uten omramning. Den ene fløyen avsluttes på tomtens høyeste punkt av en halvsirkelformet "kommandobro" med utsikt over Byfjorden. Det lave valmtaket med røde teglstein er en medvirkende årsak til at bygningen ikke virker fremmed i Bergen.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ingeborg Eriksdatter
  • Ole J. Tryti, gårdbruker

Utdannelse

Bergens tekniske skole, eksamen 1904; Technische Hochschule, Hannover 1905-07.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens teknikerstipend 1911 for studiereise i Skottland; studiereise til Tyskland 1943.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Bergen Arkitektforenings styre fra 1919, formann 1927-32; medlem premieringskomiteen for Sundts legat 1924; medlem bedømmelseskomiteen for Houens fonds diplom 1937; medlem Bergen Arkitektforenings rettsutvalg fra 1936; medlem Norske Arkitekters Landsforbunds styre fra 1932, visepresident; medlem tilsynsrådet for byens utseende (Skjønhetsrådet); medlem nemnd for premiering av gode hus i Sogn og Fjordane og Hordaland fylker 1939; medlem Fana bygningskommisjon fra 1920 og bygningsrådet fra 1929.

Priser, premier og utmerkelser

Houens fonds diplom for administrasjonsbygg for skipsreder Kjøde, Paradis ved Fjøsanger 1939.

Utførte arbeider

  • (Et utvalg). I Bergen når ikke annet er nevnt
  • Hop jernbanestasjon etter 1. premie i konkurranse 1911
  • Sangerhallen, Lars Hilles gt. (1926)
  • Sunnvor kirke, Fusa (1927)
  • Ellerhusens aldershjem for skipsførere og styrmenn i Ytre Sandviken etter 1. premie i konkurranse 1936
  • Skole i Vik i Sogn
  • Ungdomshus
  • Sommerboliger
  • Garasjer, f.eks. Formannsvn. 40
  • En rekke om- og tilbygningsarbeider, f.eks. utvidelsen Alexandra Hotell i Loen, Stryn
  • Restaurering Stend gård, Fana (1922)
  • Bolighus: Øvre Sandviksv. 146 sammen med Olai Schumann Olsen (1912)
  • På Hoffmannsgård for fru Leonard (1912)
  • Fjellveien 79 (1912)
  • Ivar Åsens gt. 10 og 12 (1914)
  • Fem bolighus på Rothaugen for Murmestrenes Byggeselskap (1915)
  • Sandviksvn. 49 A, 12 bolighus for Møbelsnekkernes Byggeselskap (1915)
  • Kirkegt. 1 A (1916)
  • Heien 14 (1916)
  • Fem bolighus i Pinnelien for Boligselskapet av 1910, senere Kronstad Boligselskap (1916)
  • 11 hus på Kronsminde for Bergen kommune (1917 og -20)
  • På Nordre Starefoss for S. Selstad (1917)
  • Fagerheim 7 (1918, naust 1919)
  • Jægersminde 2 (1919)
  • Kronstad 183–191, rekkebebyggelse med tilsammen ca. 50 enheter for Kronstad Boligselskap (1920-29)
  • Nye Sandviksv. 73, tre hus for Murersvendenes byggeselskap (1921)
  • Formansvn. 31 (1922)
  • Fire hus i Jonas Lies v. for Kronstad Boligselskap (1923)
  • Sudmannsvn. 14 (1925)
  • Forretningsgårder/kontorbygg: Nygårds gt. 78 (1913, verksted 1914)
  • Kong Oscars gt. 16 (1914)
  • Saltødegården 2 (1916)
  • Kong Oscars gt. 79 (1922-26)
  • Strandkaien 6 (1927)
  • Administrasjonsbygg for skipsreder Kjøde på Paradis ved Fjøsanger (1935)
  • Nybygg for gullsmed Aase i Lars Hilles gt. (1937)
  • Vestlandsbankens nybygg, Rådstuplass 3 (1952)
  • Administrasjonsbygg med Engen kino for Bergen kommune (ca. 1960)
  • Fabrikker: på Solheim for A/S Trengereids Fabrikker (1924 med tilbygg i Fjøsangervn. 50 1929)
  • Veveri på Os, Arne fabrikker (diverse bygg og utvidelser)
  • Reguleringsplan for Vossevangen sammen med Oddvar Tryti, diplom i konkurranse 1941
  • Prosjekter: Slott utenfor Bergen (før 1924)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Bergen Arkitektforenings arkitektutst., 1924
  • Bergen Arkitektforenings arkitektutst., 1927

Eget forfatterskap

  • Arkitekt H. J. Sparre trer tilbake, Byggekunst, 1934, s. 22

Litteratur

  • Norske ingeniører og arkitekter, 1916, s. 140
  • Bergens forretningsstrøk før og nu, 1928, [upag.] (ill.)
  • Bergens arkitektforening, Byggekunst, 1933, s. 170
  • Fana, 1933, bd. 1, s. 763
  • Bergenserne bygger, 1948, s. 172
  • Dagbladet, 19.04.1955
  • Etter funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 160
  • Soga for Fusa - Hålandsdalen og Strandvik, 1961-1967, bd. 1, s. 587, 843
  • Morgenposten, 01.11.1962
  • Nationen, 02.11.1962
  • Morgenbladet, 02.11.1962
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1963, s. 389, register bd.
  • Norske kyrkjer, 1971, register
  • Til Medborgernes sande Vel, 1975, register s. 470
  • BTS Matrikkelen. Ingeniører uteksaminert ved Bergens Tekniske Skole 1875-1975, 1975, s. 33
  • Bergens-arkitekturen 1830-1930, Gamle Bergen. Årbok, 1982, s. 24
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 36
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 312, 456, 488–89 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 26, 102
  • Byggekunst, 1923, s. 116
  • Byggekunst, 1924, s. 38–39 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 79
  • Byggekunst, 1926, s. 64
  • Byggekunst, 1928, s. 14, 20, 32, 59
  • Byggekunst, 1929, s. 32
  • Byggekunst, 1930, s. 41–42 (ill.), 143
  • Byggekunst, 1931, s. 60
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 3
  • Byggekunst, 1933, s. 29, 188, tillegg s. 7, 10–11, 42
  • Byggekunst, 1935, s. 268–70 (ill.), tillegg s. 9, 17
  • Byggekunst, 1936, s. 192 (ill.)
  • Byggekunst, 1937, tillegg s. 9, 44
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 8, 15
  • Byggekunst, 1939, tillegg s. 2, 14
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1941, s. 12 (ill.), tillegg s. 7
  • Byggekunst, 1943, s. 7, tillegg s. 13
  • Byggekunst, 1952, s. 58–59 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 110, 112

Arkivalia

  • Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930, 1932, manuskript Bergen Arkitektforening