Liv og virksomhet

G. begynte sitt arbeide som assistent hos arkitekt Ole Sverre 1904–07. Under studieoppholdet i København var han et halvt år i arbeid hos arkitekt Waldemar Schmidt 1907, og assistent hos professor Anton Rosen hvor han arbeidet med Paladshotellet i København og Landsutstillingen i Århus 1908. G. ble igjen ansatt hos arkitekt Sverre 1. januar 1910 for ombyggingen av Grand Hotel i Oslo. Han etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania i 1911. Studieturene til Gudbrandsdalen med oppmålinger av bl.a. Graffer i Lom preget G.s arbeider i stor grad, mens Danmarksoppholdet ikke ser ut til å ha hatt noen vesentlig innflytelse. G. likte å bruke barokke ornamenter og former. Stasjonene på Dovrebanen regnes som hans hovedverk. De ble tilpasset de stedegne bygningene ved å ta 1700-tallets Gudbrandsdalsarkitektur som forbilde. Eksteriøret ble behandlet med en ny type beis, ornamenter og hjørner ble som kontrast, malt gule. Som så mange av tidens arkitekter arbeidet G. også med utkast til brukskunst i smijern, sølv og tre. Han døde 40 år gammel i jernbaneulykken ved Dovrebanens åpning i 1921. G. opprettet testamentarisk Erik Glosimodts legat for arkitekter, innstiftet 15. desember 1921.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Erik Glosimodt, kontorbetjent
  • Karoline Nielsen

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole under Hermann Major Schirmer 1901-04; bygningsavdelingen kunstak. København under professor Nyrop 1907–10.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Hielmstierne-Rosencrones legat 1907 og 1908; Schäffers legat 1911; Houen fonds stipend 1914 (ubenyttet). Studiereise med Hermann Major Schirmer til Lom og Sel 1903; England og Skottland 1905–10; Frankrike, Tyskland, Italia, Spania 1919.

Stillinger, medlemskap og verv

Visesekretær i Kristiania Arkitektforening 1911.

Utførte arbeider

  • Haugesund Sparebank 1. premie sammen med arkitekt F. Rahn (1913)
  • Villa, Drammensv. 105, (1917) for grosserer Chr. Strøm og enkefru Strøm
  • Villa Hafrsfjordgt. 11, begge Oslo
  • Flere funksjonærboliger og fabrikkbygninger. Stasjonsbygninger m.m.: etter konkurranse i 1912, Dovrebanens søndre stasjoner: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll, Drivstua, hovedbygninger, uthus, godsbygninger og muligens banevokterboliger (utført 1919–21)
  • Ombygging av Østbanens restaurasjonslokaler og ventesalen, Oslo (1915)
  • To stasjonstyper for A/S Holmenkollbanen Tryvannsbanen
  • Holmenkollen og Voksenkollen stasjoner og Skogen og Voksenlia stasjoner (1915)
  • Sannsyligvis stasjoner og venterom på Ekebergbanen (1915–17). Kiosker m.m.: to typer transformatorkiosk for Kristiania kommune, 2. premie (1. premie ikke utdelt) 1911, (ingen bevart)
  • Avis- og telefonkiosken Centrum for Narvesen kioskkompani (1913), oppført på hjørnet Kirkegt./Karl Johans gt., hjørnet Rosenkrantz gt./Stortingsgt. og hjørnet Rosenkrantz gt./Karl Johans gt., Oslo (den siste bevart i utvidet stand)
  • For samme firma ca. et dusin kiosker rundt om i landet (1913–15). Kunstindustri: Salongmøbler i lys bjerk, utført av De forenede snekkere
  • Spisestuemøbler i grønnbeiset bjerk utført av snekkermester Madsen
  • Lysekrone i smijern, utført av kunstsmed C. Bilgrei
  • Kaffeservise til utstillingslotteriet, Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania. Prosjekter: Forslag til nedgang til undergrunnsbanen ved Nationalteateret, Kristiania (Triangelen henholdsvis Abelhaugen) (1915)
  • Jernbanestasjonen Åmli, Tveitsundbanen
  • Diverse hoteller

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Kristiania Haandverks- og Industriforenings Utstilling, 1912
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania

Eget forfatterskap

  • Kunst og industri, Byggekunst, 1920-1921, s. 83–84

Litteratur

  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 134
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2 s. 279, 614
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, b. 4, s. 507
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 200
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 256, 456, 465
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 241, 661
  • Teknisk Ukeblad, 1921, s. 472
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 219 (ill.), 220, 230–31 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 228-229 (ill.), 231-32 (ill.)
  • Rosen, A., i Arkitekten, 1921, s. 292 (nekrolog)
  • Byggekunst, 1921, s. 61–64
  • Morgenbladet, 20.09.1921
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1962, s. 156–159
  • Fremtid for fortiden, Oslo, 1977, nr. 4