grafiker og maler

Erik Harry Johannessen

Faktaboks

Født
6. januar 1902
Fødested
Stockholm
Død
25. desember 1980
Dødssted
Oslo

J. flyttet fra Stockholm til Kristiania i 1904. Hans far døde mens han var ung gutt. Etter 1. verdenskrig drog J. til sjøs, oppholdt seg bl.a. på Cuba og arbeidet et år i Philadelphia. I Oslo utdannet J. seg til reklametegner på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1924-25, hans eneste formelle kunstutdannelse. Han fikk korrektur av Axel Revold i forbindelse med croquistegning ca. 1930. 1933-35 hadde J. atelier ved siden av Kai Fjell og mottok veiledning av ham. På denne tid var J. ansatt som reklametegner i Freia. Samtidig utførte han for private hjem vindusdekorasjoner og dekorativt maleri, kopiert etter Gerhard Munthes sagabilder. Fjell fikk ham til å slutte med denne typen arbeid og oppmuntret ham til å eksperimentere med tresnitt. Langs ukonvensjonelle veier nådde han fram til et dekorativt og uttrykksfullt formspråk. J. var på dette tidspunkt opptatt av Edvard Munchs kunst, tysk ekspresjonisme, Arne Ekeland og Kai Fjell. De to sistnevnte fikk varig innflytelse på hans formspråk.

Fra februar til oktober 1934 utførte J. ca. 26 tresnitt. Enkelte er naive fremstillinger av figurer i interiører uten særlig originalitet, men langt de fleste er symbolmettede bilder. Temaene er liv og død, angst, livets mening eller mangel på sådan og de ubevisste drivkrefter i mennesket. Bildene preges av et darwinistisk og ateistisk livssyn. Stilen er en forenklet flatestil med grov beskjæring av motivet. Komposisjonen bygger på brutte linjer og kontrastvirkninger. Våren 1935 utførte J. i løpet av et par måneder 20–25 malerier i stort format, som sammen med tresnittene utgjør hans viktigste innsats som billedkunstner. I komposisjoner som Spåkvinne, Hjørnesteinen, Gutten med slyngen og Forlatt (1935, alle Rolf Stenersens Samling, Oslo) avspeiles J.s grubling over metafysiske og moralske spørsmål. Han stiller opp mot hverandre begreper som godt - ondt, drift - hemning og gestalter disse i form av skikkelser med dobbelprofiler eller sorte og hvite legemer projisert over i hverandre. Koloritten er dempet og dominert av sort, grått, beige, brunt og oker. Komposisjonen er basert på ellipser, romber og trekanter, og han utnytter disse dekorativt. Fargen er lagt tykt på i store flater. I en annen gruppe bilder, uten spesifiserte titler, er formene oppløst, bildene er uten klar disponering av flaten og penselstrøkene er sterkt markerte. J.s arbeider fra 1934-35 kom til mens han var sterkt fysisk svekket. Høsten 1935 ble han innlagt på sanatorium for lungetuberkulose. På denne tid ble J. sterkt opptatt av religiøse grublerier. Jesus som brud (1935, brent) er et sentralt bilde som avspeiler dette. Det fremstiller Jesus som naken kvinne på korset med tornekrone og hvitt brudeslør. Dette og enkelte andre bilder brente J. fordi han så dem som djevelens verk. Det sterkt personlige og selvutleverende trekk i J.s kunst interesserte Rolf E. Stenersen. Han tolket J.s kunst ut fra psykoanalysen og surrealismen. Den fremstilling Stenersen har gitt av J.s kunst i dette tidsrom har maleren selv imøtegått. Stenersen kjøpte ved J.s sammenbrudd i 1935 hele hans produksjon (39 grafiske blad og 20 malerier, Rolf Stenersens Samling). I perioden 1936-46 arbeidet J. som rosemaler. Han studerte dette emnet inngående, noe som preget hans kunst da han i 1946 gjenopptok staffelimaleriet. Han var da i kontakt med en gruppe religiøse kunstnere, bl.a. Anne Grimdalen.

J.s etterkrigsarbeider bygger på den form han hadde funnet fram til på 1930-tallet, og på inspirasjon fra folkekunsten. De dekorative trekk ble sterkere, fargebruken kraftigere og tegningen mer naiv. Det mest fremtredende trekk i bildene er deres stofflighet. Fargen ble i enkelte partier lagt på i store sammenhengende flater, noen steder i striper og punkter, trykt direkte fra tuben. Motivene var hverdagslige emner, bymotiver, landskaper og figurer i interiører. På en utstilling i Paris 1954 ble J.s kunst godt mottatt, og han ble invitert til et lengre opphold i det gamle pavepalasset i Avignon. Han malte landskaper fra traktene rundt Vence og Avignon, med stilelementer fra Vincent van Goghs maleri. Fra 1959-65 var J. i lange perioder bosatt i Stangskogen ved Åsgårdstrand. Inspirert av Munch malte han en gruppe småby- og landskapsbilder fra Åsgårdstrand. J.s bruk av sirkler og ellipser ledet til inkonsekvenser mellom naturalistiske og dekorative partier i bildene. I hans etterkrigsproduksjon inngår også et lite antall tresnitt (1950) og pasteller (1948-50 og 1961). Med sitt uttalte kristne livssyn ble J.s kunst omfattet med stor interesse fra kristent hold fra 1950-tallet, og han malte en rekke altertavler, bl.a. til Den norske sjømannskirken i Le Havre (1957). I sin eskalerte ekspressivitet og bruk av fargen i symbolsk øyemed, er de originale bidrag til nyere norsk kirkekunst.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg