B. debuterte 1920 med voldsomt ekspresjonistisk grafikk, preget av de dystre opplevelser under oppholdet i Tyskland. Han malte senere oftest stilleben, mange motiver med kaktus og andre planter, også en del akter og portretter, og i senere år atskillige landskaper, fjellbilder fra Sollia og strandbilder fra Risørkanten, Tjøme og Hvasser. Han tok i 1920-årene sterke inntrykk av André Derain og André Lhote, med en brunlig eller gråstemt, asketisk koloritt og vekt på det konstruktive. En mer personlig stil utformet han etter 1930, med en pastos, bredt påstrøket og seigtflytende farge vesentlig holdt i jordfargeskalaen, og all vekt lagt på formen, som ble modellert fram grovt tiløkset og med markert kontur. Hovedverker fra disse årene er Halvakt (1933) og Selvportrett (1936). Etter 1940 spores tilløp til fornyelse, med innslag også av kjølige blå og grønne toner. B.s maleri skyr alt malerisk innsmigrende, men det har formfasthet og personlig karakter. Hans kulltegninger er holdt i en lignende bred og kraftig stil. B. skrev ofte i avisene, bl.a. Morgenbladet, og var en kampglad debattant. Han syslet i senere år med slekthistorie, og skrev Kornett Brandts slekt 1644-1944 (manuskript i Universitetsbiblioteket, Oslo).