Liv og virksomhet

Hos Jacob Schönfeldt lærte T. "Tapet- och målarehantwärcket". Antagelig reiste han til Västerås der hans lærer ble "landmästare" i 1744, samme år som T. kom til ham. Læretiden var avsluttet 3. mai 1749. T.s liv er deretter ukjent til han 22. april 1760 registreres på Kongsberg første gang, medbringende attest fra sogneprest H. Bagge i Holmestrand. Om det har vært ryktet om de store kirkearbeidene som hadde trukket T. til byen, eller om han var blitt tilkalt, vet vi ikke. Hovedentreprenøren for malerarbeidet i Kongsberg kirke, Søren Daugaard, fremla på sessionsmøte 1. april 1760 en plan for den dekorative utforming av interiøret, og han fikk entreprise på "maleriet paa selve Blaphongen" etter modell "med Farver og alt" for 200 riksdaler. Kort tid etter må T. ha kommet i hans tjeneste, for det er utvilsomt han som har utført det mektige takmaleriet. Motivet er Kristi forklarelse på berget, basert på stikk etter Rafael i Merians bibel, med enkelte forandringer bestemt av takets utforming. T. var fortrolig med takmalerier da læreren Jacob Schönfeldts far, Christian, hadde vært en av Göteborgs ledende mestere i kirkemaleri. T.s kunst var både i form og farge nær knyttet til vest-svensk dekorasjonsmaleri, bl.a. de to supraportene han malte over syd- og nordinngangen i Kongsberg kirke. Begge er signert "E. G. Tunmarck Pinxit 1761" og er basert på kobberstikk. Fra våren 1761 fortsatte T. som svenn hos den nye entreprenør for kirkens malerarbeider, Diderich von Dram. Her fikk han fast månedslønn (12 riksdaler) til mai 1764. T. utførte den illusjonistisk malte gesimsen i taket og rokokkodekorasjonene i grisaille innenfor gesimsen. Antagelig har han også utført en del av marmoreringen på takgesims, søyler, postamenter, benkevanger og rekkverk, foruten de illusjonistisk malte søyleportaler rundt nord- og sydinngangen. T. har dermed i høy grad bidratt til å gi kirkens interiør i dets første utforming, den lyse, kjølige og klassisistiske fargeholdning. Ved en takstforretning i 1766 uttalte takstmennene om T.s malerier over vindfangene at de "bemalte Historier befandtes at være malet noget haardt". Det kan også ha vært Drams mening, og en mulig årsak til at T. sluttet i 1764 og ble etterfulgt av Niels Thaanning, da det ble tale om å gi interiøret et mer praktfullt preg under den nye oberberghauptmann Michael Heltzen.

Da T. var ferdig i Kongsberg kirke, utførte han en mengde dekorative arbeider, særlig i Kongsberg-, Drammen- og Christiania-området. Slike arbeider hadde han også utført tidligere mens han var i Drams tjeneste. T.s betydeligste kirkearbeide utenom Kongsberg er altermaleriet med Korsfestelsen til Haug kirke, Ringerike (1766). Ellers kjennes flere mindre arbeider, en pasjonsviser til Tranby kirke, Lier (1765/68?, Drammens Museum), Kristus i Getsemane og Pinselsredskapene fra Bakke kirke, Øvre Eiker (1769, Drammens Museum), Kristi oppstandelse (1776, Dalane Folkemuseum), antagelig fra Egersund kirke, Kristi oppstandelse (1781, Glomdalsmuseum, Elverum) og muligens fire malerier Kristus i Getsemane, Pietà, Bebudelsen og Nedtagelsen fra korset i Kvamsøy kirke. T. hadde lært "Tapet- och målarehantärket", og på Fossesholm, Øvre Eiker har han signert og datert romdekorasjonene i Storstuen (1763). De viser fantasilandskaper med figurscener foruten motiver knyttet til Fossesholms sag- og landbruk, jakt og fiske. Eieren Jørgen von Cappelen er fremstilt til hest under en triumfbueportal sentralt på hovedveggen. Utsmykkingen av de øvrige rom med malte tapeter, marmoreringer og tavlmalte gulv danner en dekorativ helhet med det samme formale preg som i Kongsberg kirke. Utsmykningene er utført på kort tid antagelig av en gruppe håndverksmalere ledet av T. Lignende veggdekorasjoner har T. utført til Lillemoen (privat eie) og Øvre Strøm ved Drammen (Drammens Museum). De har samme type motiver, fantasilandskaper med hyrdescener og jaktlag. I et sett veggtapeter fra Siemers-gården, Drammen (signert 1787, Drammens Museum) er veggene inndelt i rektangulære felter av rokokko-ornamentikk, og innenfor svever "øyer" av landskaper med figurscener. Fotpanelet har kineserier.

T. har også utført portretter. Det eldste kjente er et paradeportrett i trekvartfigur av Oberberghauptmann Michael Heltzen (1762, Norsk Bergverksmuseum, Sølvverket, Kongsberg), med grubehake i hånden og bergmenn i bakgrunnen. T.s portretter av tidens formuende borgerskap er ellers noe skjematiske. De er lavt avskårne brystbilder med vekten på draktens dekorative rikdom, f. eks. Jørgen von Cappelen og hustru Magdalena Darjes (antagelig 1763, Borgestad). Portrettene av familien Arbo (Gulskogen Stiftelse) og en rekke andre er udaterte. I portrettet av Antonette Sverdrup født Anker, er fruen fremstilt som rokokkohyrdinne med et lam i hendene i et åpent, idyllisk landskap. Ifølge kirkeboken for Bragernes ble T. i 1789, 60 år gammel, begravet i "fattig jord".

Utdannelse

I malerlære hos Jacob Schönfeldt, Göteborg 1744-49.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Plafonden, dekorasjoner langs gesimsen, nord- og sydportalene med supraporter, marmoreringsarbeider, Kongsberg kirke (1760-64)
  • Malte veggtapeter, Fossesholm, Øvre Eiker (1763)
  • Altermaleri, Haug kirke, Ringerike (1766)
  • Arbeider attribuert T.: Malte veggtapeter, Arbogården (revet), Mads Wiels plass, Drammen
  • Malerier, Kvamsøy kirke.
  • Norsk Folkemuseum
  • Oslo Bymuseum
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Drammens Museum og Gulskogen Stiftelse
  • Aust-Agder-museum
  • Dalane Folkemuseum
  • Glomdalsmuseum
  • Norsk Bergverksmuseum, Sølvverket, Kongsberg
  • Tranby kirke, Lier
  • Borgestad gård, Skien

Litteratur

  • Gamle norske hjem, 1906, s. 137, fig. 393
  • Gamle Christianiabilder, 1909, s. 126 (ill.)
  • Bygd og by, Norsk Folkemuseum årbok, 1914, s. 16
  • Bygd og by, Norsk Folkemuseum årbok, 1924, s. 16
  • Familien Collett og Christianialiv i gamle dage, 1915, s. 110
  • Norsk kultur og norsk kunst, 1917, s. 80, 270
  • Malerkunsten i Norge i det 18de aarhundre, 1920, register
  • Kunstchronik, 1921-1922, Neuo Folge 33, s. 843-44
  • Det gamle Christiania, 1924, s. 181 (ill.)
  • Norsk billedkunst gjennem 1000 aar, 1925, s. 20, pl. 135
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register
  • Fossesholm. En historisk oversikt, Drammens Museum årbok, 1923-1928, s. 96, 103–09, 120, 122 (ill.)
  • Norske portretter, 1935, s. 49, 51, 53–54 (ill.)
  • Das Bildnis in Norwegen, 1937, s. 40, 45, 51 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., 1939, bd. 33, s. 478
  • Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, 1940, s. 222, 229-30, 232, 235-36, 304 (ill.)
  • Kongsberg kirke, Drammens og Oplands Turistfor. årbok, 1943, s. 32–33, 35 (ill.)
  • Signerte malerier av E. G. Tunmarck og J. H. Weidenauer, Bygd og by, Norsk Folkemuseum årbok, 1954, s. 143–48 (ill.)
  • Det efterreformatoriska dekorativa kyrkomåleriet på 1600- och 1700-talen i Sverige, 1955, del 2, s. 137–38
  • i Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1962, bd. 2, register
  • Kongsberg kirke, 1962, register
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1963, s. 383, register bd.
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, 1965, register
  • Svenskt konstnärslexikon, 1967, bd. 5, s. 487–88
  • i Drammens Museum årbok, 1976-1977, s. 93–123 (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 383
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1971, bd. 19, spalte 154
  • Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, 1973, bd. 1–2, register
  • Norges kunsthistorie, 1977, register
  • Buskerud. Bygd og by i Norge, 1977, register
  • i Norges kunsthistorie, 1982, bd. 3, s. 166–67, 172–73, 179 (ill.)
  • Fossesholm 1785. Skiftet etter etatsråd Jørgen von Cappelen (1715-1785), 1982, s. 117–25 (ill.), utg. Stiftelsen Fossesholm
  • Fossesholm, herregården på Eiker, 1983, (ill.), utg. Stiftelsen Fossesholm

Arkivalia

  • Fossesholm. Studier i gårdens bygningshistorie, 1982, bd. 1, s. 72–73, 80–81, bd. 2 s. 21–22, pl. 8, magistergradsavhandling
  • Göteborgs Stadsarkiv