Liv og virksomhet

R. var lærer ved Den tekniske Aftenskole, Kristiansand 1895-1910; assistentingeniør Stadsingeniøren samme sted 1898-1910; bestyrer Kristiansand Maskinistskole 1910-16; overingeniør Kristiansand Nikkelraffineringsverk 1916-24; lærer Kristiansand Maskinistskole 1921-25; bestyrer Den tekniske Aftenskole samme sted 1928-47; bestyrer Otteraaen Brugseierforening 1930-41.

R. var først og fremst ingeniør, men skaffet seg etter hvert en allsidig virksomhet som arkitekt, mest knyttet til hjembyen Kristiansand. Fasaden i Dampbageriets Café & Conditori (1904–06) fremstår som et godt eksempel på jugendarkitekturens dekorative formspråk og viser også R.s bruk av nye jern-, glass- og betongkonstruksjoner. Også i de solide murvillaene fra århundreskiftet benyttet R. nye konstruktive elementer, gjerne understreket av et eklektisk formspråk med røtter i historisme og jugend. Hans industribygg vitner om evne til å finne nye konstruktive løsninger, samtidig som han gjorde bruk av en mer sparsom form for bygningsornamentikk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Eilert Refsnes, skolebestyrer
  • Marie Ommundsen

Gift med

  • (Kristiania, 1896 med Jeanette Sagen

Utdannelse

Maskiningeniør ved Kristiania Tekniske Skole 1895.

Stillinger, medlemskap og verv

Styremedlem Kristiansands Elektrisitetsverk 1916–20, styreformann 1920–30; medlem Kristiansand bystyre og kommunal takstmann.

Utførte arbeider

  • I Kristiansand når ikke annet er nevnt. Kongens gt. 25 A (1898) og 29 (1904)
  • Festningsgt. 56 (1902)
  • Dampbageriets Café & Conditori, Rådhusgt. 5 (1904–06)
  • St. Josephs hospital, Kongens gt. 26–28
  • Vigeland Brug (1906–08)
  • Evje Nikkelgruver (1908–09)
  • Kristiansand Nikkelraffineringsverk
  • Falconbridge Nikkelraffineringsverk (1929-)
  • Soldatforlegninger Evjemoen, Gimlemoen og Odderøya

Portretter

  • Maleri utført av Paul Markussen, Kristiansand tekniske og maritime skole

Litteratur

  • Kristiansand Maskinistforening 1899–1949. Festskrift, Kristiansand, 1949, s. 58–61 (ill.)
  • Stranger, I., i Agder Historielag. Årsskrift nr. 60, 1984, s. 88–96 (ill.)