Liv og virksomhet

Som barn bodde L. lengst i Italia. Bare elleve år gammel ble han elev av tsjekkeren Stino Paukert som hadde atelier i tårnet på Palazzo Venezia i Roma. Under første verdenskrig fikk han en grundig innføring i billedhuggerkunstens håndverk og teknikk hos de steilt konservative professorene ved École des Beaux Arts, Paris. På sine mønstringer i Kunstnerforbundet i 1920 og 1922 viste L. imidlertid abstraherte arbeider som røpet impulser fra de nyeste og mest radikale formeksperimenter innenfor fransk skulptur, mest påtagelig fra Ossip Zadkines raffinerte, kubistisk pregede stilkunst. De mest modernistiske av disse arbeidene ble senere slått i stykker av kunstneren. Blant de relativt få bevarte skulpturene fra perioden er Portrett av Johan H. Langaard (1921, privat eie) og treskulpturen Kvinne med barn og krukke (1922, eik, privat eie). Den siste er preget av en skjematisk plandisposisjon der lys og skygge er fordelt i markerte plan. Den er dynamisk og livfull, men kan med sin svungne, sterkt betonte linjerytme virke noe maniert.

I første halvdel av 1920-årene bodde L. på Montparnasse, vegg i vegg med den russisk- franske skulptøren Jacques Loutchansky, kanskje den billedhuggeren som fikk størst betydning for ham. Impulser fra Loutchansky, Charles Despiau og Aristide Maillol ledet ham i midten av decenniet til å endre uttrykksform, noe allerede det stramt oppbygde, men impressivt levende og følsomme hodet av sønnen Bernt (1926, bronse, Nasjonalgalleriet, Oslo) vitner om. I løpet av de følgende år utviklet L. seg i retning av et mer klassisk (nyklassisistisk) formspråk. Hans arbeider bygde nå på et langvarig og utholdende studium av hver enkelt modell og dens egenart. Johan H. Langaard betegnet i 1934 hans stil som en art moderne, franskpreget naturalisme. L. søkte en levende og harmonisk rytmisk bevegelse, en velavveid og behersket helhetsvirkning. Han sjaltet ut alt uvesentlig, forenklet, men ikke mer enn nødvendig for å oppnå det konsentrerte uttrykk han ville fram til. Som sine franske forbilder oppnådde han avklaring av formen gjennom en begrensning av friheten. Helt typisk er det strengt frontale portrettet i halvfigur, Gerd de Mautort (sandstein, Nasjonalgalleriet, hugd 1931), som han modellerte i 1930. Det har en klassisk kjølig, nesten utilnærmelig holdning, men gir samtidig en overbevisende og personlig preget karakteristikk av en moderne ung kvinne. En frontalitet litt i slekt med egyptisk skulptur preger Erik, en foroverbøyd sittende gutt (1930–31, sandstein, privat eie, senere avstøpning i betongplast, Nasjonalgalleriet). Med dette arbeide vant L. i 1931 Prix de Viking. Selveste Charles Despiau satt i juryen. L. fikk stor publisitet og ble med ett regnet som en av de mest lovende unge billedhuggerne i Frankrike.

Det var en moden mester med utviklet formsans og dyp forståelse for skulpturale problemer som etter 16 år i Paris vendte tilbake til Norge i 1932. L. hadde helt fra han var liten gutt levd i et rikt europeisk kulturmiljø og kom med andre forutsetninger enn sine jevngamle kolleger, som nesten alle hadde vært elever av Wilhelm Rasmussen. L. presenterte i 1934 en rekke av sine betydeligste arbeider i Kunstnerforbundet. Blant de ting som var laget etter hjemkomsten kan nevnes portretthodene av Alma Davis (1932), overlege Henrik Dedichen (1933, Dr. Dedichens klinikk) og professor Arne Ording (1934), de premierte utkast til Ankerbroen: Byens vekst (1932-33, gips) og den rytmisk levende Kvinnetorso (1934 gips, 1935 bronse, Nasjonalgalleriet). Kritikken fremhevet hans fornemme beherskelse av form og bevegelse og slo fast at L. nå stod i aller forreste rekke blant våre yngre billedhuggere.

I 1935 fullførte L. den første gallionsfigur innenfor nyere norsk skulptur, en strengt stilisert ridder til Fred Olsens M/S Bayard, og i 1937 fulgte en kvinnefigur til M/S Bretagne. Senere brukte han mye av sin arbeidskraft til dekorativ utsmykking av norske skip. Utover i 30-årene ble kvinneakter i stadig høyere grad L.s hovedmotiv. Det som opptok ham var kvinnelegemets klassiske skjønnhet og lovmessighet, dets harmoniske rytme. I 1938 fullførte han Stående kvinne (Ba) (bronse, Modum rådhus, Vikersund). Han brukte samme modell som til kvinnetorsoen, en røslig nordisk skikkelse med svære volumer. Statuen er preget av en frodig, men samtidig sluttet form, fylt av ro. En komplisert rytme oppstår ved at figuren på klassisk vis hviler tyngden på høyre ben mens det venstre er avlastet. Skulpturen preges av en viss motsetning mellom den mer klassiske oppfatning av kvinnekroppen og det individualiserte, realistisk utformede hode. Denne motsetning preger i enda høyere grad flere av L.s senere kvinnestatuer der hodene får karakter av portretter. I 1940 fullførte han en stramt geometrisert Liggende kvinne (bronse, privat eie) som opprinnelig var tenkt som en del av L.s store fontene. Med utkastet Norges Sang vant L. i 1939 delt 1. premie i konkurransen om utsmykking av Rådhusplassen i Oslo. Han ble overlatt utførelsen av fontenen til midtpartiet. Fonteneutkastet, som senere ble noe omarbeidet, omfattet opprinnelig en vingeombrust mannsfigur, et symbol på Henrik Wergeland, plassert på en høy søyle i midten av et basseng smykket med figurer. To fakkelbærere flankerte søylen. I 1950 ble L.s prosjekt endret til et basseng med en bronsegruppe, to kvinner og to barn stående hånd i hånd på en åtte meter høy sokkel samt fire sittende kvinner i granitt til midtfeltets hjørner. De fire statuene ble oppsatt i årene 1954–58 mens fontenen først kom på plass i 1960. Mest vellykket er selve fontenen, selv om noe av den formstrenghet som er karakteristisk for L.s tidligere arbeider har gått tapt. Bronsegruppen og især de fire granittskulpturene er preget av en tyngre uttrykksform enn hans tidligere arbeider, i retning av en mer barokkpreget klassisisme. Granittskulpturene som ikke er egenhendig hugd, har et litt skjematisk og tørt preg og kan virke overdimensjonerte, spesielt sett fra ryggsiden. Tung i volumene er også minnesmerket over falne briter (1957–60, bronse, Vestre Gravlund), en halvt sittende, halvt knelende kvinnefigur med individualiserte ansiktstrekk.

Wilhelmsen-monumentet i Tønsberg (1961, bronse) med motto I ungdommen, har en helt annen karakter. En slank, strengt frontal ynglingeskikkelse, som syns inspirert av høyklassisk gresk kunst, er spent i et strekk fra foten opp til de løftede armer. Ørnen, som letter fra ynglingens venstre hånd, bryter symmetrien og gjentar armenes bevegelse. Trass i en gjennomført dyktig modellering og vakre enkeltheter virker monumentet som helhet litt stivt. L.s mest avklarede verk fra etterkrigstiden er en Kvinnetorso (1948, bronse, Nasjonalgalleriet og Bergen Billedgalleri) i mindre format, der han har videreutviklet sitt formspråk fra Paris-tiden. Torsoen er preget av en ledig og naturlig holdning, streng rytmikk og en forfinet linjeføring.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hedvig Mariboe Aubert
  • Bernt Bessesen Lie, forfatter

Gift med

  • 1924 med Nanki Wiborg Fekete (f. 1905)
  • 1945 med Ingrid Christensen (f. 1912)
  • 1960 med Cecilie Krog (f. 1917)

Bosatt (pr 1982-1986)

Frankrike; Frankrike; USA; USA; Oslo; Oslo.

Utdannelse

Elev av Stino Paukert, Roma 1908–09; École des Beaux-Arts, Paris 1916–18.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Houens legat 1931; Conrad Mohrs legat 1932; Henrichsens legat 1935; Statens stipend 1936; Studiereiser til Italia 1917, -35, -39; England 1919; Belgia 1924; Tyskland 1923, -25, -26, -29; Sveits, Østerrike, Ungarn og Romania 1927.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, viseformann Bildende Kunstneres Styre faste jury 1937–40; medlem Norsk Billedhuggerforening, formann 1954–57; jurymedlem Holbergkonkurransen 1935; medlem av tilsynsrådet, Kunstnernes Hus, Oslo 1934–36; medlem av direksjonen Kunstnernes Hus, Oslo 1936–41 og 1964–65, varamann 1957–64; jurymedlem i konkurransene om rallarmonumentet på Rjukan 1952; dronning Maud-monumentet, Oslo 1955/56; Fridtjof Nansen-monumentet 1958; skulpturutsmykking til Bergen off. lærerskole 1960; viseformann i Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomité 1961–64.

Priser, premier og utmerkelser

Prix de Viking, Paris 1931; 3. premie i konkurranse om utsmykking av Ankerbroen, Oslo 1933; 1. premie i konkurranse om Borregaardmonumentet 1935 (utført av Ørnulf Bast); delt 1. premie (sammen med Per Hurum) i konkurranse om utsmykking av Rådhusplassen, Oslo 1939; 1. premie i engere konkurranse om minnesmerke over falne briter 1956/57; 1. premie i engere konkurranse om Wilhelmsen-monumentet i Tønsberg 1958; Kunstnerlønn fra 1961; deltagermedaljen, franske krigskors med stjerne.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Byste av overlege Henrik Arnold Dedichen, Dr. Dedichens klinikk, Alnabru, Oslo (bronse, 1933)
  • Stående kvinne (Ba), Modum rådhus, Vikersund (Freiaparken, Oslo til 1982) og Grimsrød, Moss (bronse, 1933–38)
  • Byste av overlærer Anna Sethne, Sagene skole, Oslo (bronse, 1939)
  • Minnesmerke over Niels Henrik Abel, Oslo Katedralskole (bronse 1953)
  • Fire sittende kvinnefigurer, Rådhusplassen, Oslo (syenitt, oppstilt 1954–58)
  • Vannbasseng med figursøyle, to kvinner og to barn, Rådhusplassen, Oslo (bronse, oppstilt 1960)
  • Monument over falne briter i Norge, Vestre Gravlund, Oslo (bronse, 1957–60)
  • Monument over skipsreder Morten Wilhelm Wilhelmsen, Gunnarsbøparken, Tønsberg (bronse, 1961)
  • Byste av teatersjef Hans Heiberg, Riksteatret, Oslo (bronse, 1971)
  • Byste av helsedirektør Karl Evang, Sentret for utdannelse av helsepersonell, Bygdøy, Oslo (bronse, 1972)
  • Skip: Gallionsfigurer til M/S Bayard (1935) og M/S Bretagne (1937)
  • Dør med trerelieff til M/S Black Prince (1938)
  • Gallionsfigurer til M/S Braga (1938), M/S Balkis og M/S Bess (1939), M/S Bolivar, senere Akers Mek. Verksteds velferdbygning, Oslo (1947), M/S Oslofjord (1949), M/S Thor m.fl.
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rolf Stenersens samling, Oslo
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Moss og Stord kommuner

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1931-1933
  • Høstutstillingen, 1937-1940
  • Høstutstillingen, 1949
  • Høstutstillingen, 1954
  • Høstutstillingen, 1960
  • Høstutstillingen, 1964-1965
  • Høstutstillingen, 1976
  • Salon des Indépendents, Paris, 1920
  • Salon des Indépendents, Paris, 1923
  • Salon des Indépendents, Paris, 1931
  • Salon d'Automne, Paris, 1921
  • Salon des Tuileries, Paris, 1926
  • Salon des Tuileries, Paris, 1927
  • Nordisk utstilling, Unionalen, København, 1931
  • Nordisk skulpturutstilling, Den Frie Udstilling, København, 1935
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Den Officielle Norske Kunstudst, København, 1947
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk nutidskonst, Göteborg, 1951
  • Biennalen, Venezia, 1952
  • Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954
  • Utkastene til Wilhelmsen-monumentet, Tønsberg Kunstforening, 1958-07
  • Vår skulptur i dag, Kunstnernes Hus, Oslo, 1962
  • Nordisk utstilling, Hässelby Slott, Stockholm, 1964-1965
  • Norsk skulptur, Nordjyllands Museum, Aalborg, 1972

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1922
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1962

Portretter

  • Tegning utført av Bernt Klüver (Clüver) 1922 gjengitt i Tidens Tegn 25.11.1922
  • Tegning utført av Øyvind Sørensen (blyant, 1957) gjengitt i Aftenposten 27.7.1957
  • Selvportrett (pennetegning) gjengitt i Arbeiderbladet 23.4.1960
  • Tegning utført av Otto Christensen (1961) gjengitt i Berlingske Tidende 22.9.1961

Eget forfatterskap

  • Skulpturkonkurranser, Dagbladet, 25.05.1936
  • Rådhuskonkurransen, Dagbladet, 22.02.1937
  • Rådhuskonkurransen, Dagbladet, 02.03.1937
  • Den ugifte mor, Dagbladet, 26.03.1938
  • Svar til pastor Ringstad, Normanden, North Dakota, 29.08.1940, Fargo

Litteratur

  • Nygård Nilssen, A., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Janson, G., i Oslo Illustrerte, 14.10.1931
  • Finne Grønn, H., Ung norsk billedhuggerkunst, Ord och Bild, Stockholm, 1933, s. 305–13 (ill.)
  • Langaard, J. H., Emil Lie, en ung norsk billedhugger, Konstrevy, Stockholm, 1934, s. 23–25 (ill.)
  • Janson G., i Oslo Illustrerte, 11.1934, nr. 46 (ill.)
  • Guldberg, L., Suksess. Fem kunstnerportretter, Vi selv og våre hjem, Oslo, 1935, nr. 2, s. 17 (ill.)
  • Langaard, J. H., i The Studio, London, 1935, s. 220–21 (ill.)
  • Midelfart W., i Konstrevy, Stockholm, 1935, s. 27 (ill.)
  • Willoch S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 180
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1937-1973
  • Willoch S., i Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 201 (ill.)
  • Kielland E. Christie, i Oslo Illustrerte, 10.1938, nr. 43 (ill.)
  • Eliassen G., Skibet og sjøveien, Oslo, 1939, s. 72 (ill.), 75 (ill.), 80 (ill.)
  • Studentene fra 1916, Oslo, 1942, s. 174–75
  • Studentene fra 1916, Oslo, 1966, s. 185
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 771
  • Durban A., Norsk skulptur, Oslo, 1942, s. 86–89 (ill.), 117
  • Østby L., Mellomkrigstid i E. Lexow: Norges kunst, Oslo, 1942, s. 383 (ill.), 384
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 153 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 158, 173 (ill.)
  • Bonytt, 1947, s. 217
  • Bonytt, 1951, s. 217
  • Bonytt, 1956, s. 168
  • Finne H., Skulptur i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia Norge, Oslo, 1948, bd. 1, s. 97 (ill.), 103–04
  • K. i dag, 1948, hefte 7 s. 35
  • K. i dag, 1953, hefte 26 s. 48 (ill.)
  • K. i dag, 1954, hefte 29–30 s. 12, 14–15 (ill.), 16
  • K. i dag, 1962, hefte 62 s. 50–51 (ill.)
  • Just Carl (Red.), Rådhuset i Oslo, Oslo, 1952, bd. 2, s. 198–99
  • Revold R., Norsk billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 405–07 (ill.)
  • Monumenter og prydskulptur i Oslo, Oslo, 1956, register s. 62 (ill.), katalog nr. 12, Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Vollmer H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 228
  • Mæhle O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, s. 84, 144, 145, 146
  • Stenstadvold H., Litt om kunsten i Oslo, Oslo, 1961, s. 53 (ill.), 58
  • Vår skulptur i dag, Oslo, 05.1962, s. 13 (ill.), 18, katalog nr. 248, Kunstnernes Hus
  • Osouf J., Emil Lie i katalog nr. 250, Oslo, 11.1962, (ill.), Kunstnernes Hus
  • Norske portretter, Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Parmann ø., Norsk skulptur i femti år, Oslo, 1969, register s. 321 (ill.)
  • Parmann ø., Norwegische Skulptur. Norwegian sculpture, Oslo, 1969, register (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 12, spalte 438 (ill.)
  • Skulptur i Moss, Moss, 1970, s. [15] (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 103–04, 220
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 126
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 51
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, register
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, Oslo, 1974, s. 89 (ill.), Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Østby L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Østfold, Oslo, 1978, Bygd og by i Norgeregister
  • Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 205, 224, 228
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 589–90 (ill.)
  • Nilssen Jappe, i Dagbladet, 13.01.1920
  • Tidens Tegn, 13.01.1920, (ill.)
  • Morgenposten, 14.01.1920, (ill.)
  • Haug K., i Aftenposten, 15.01.1920
  • Soot P. B., i Norske Intelligenssedler, 15.01.1920
  • Strøm C. W., i Social-Demokraten, 21.01.1920
  • Langaard J. H., i Morgenbladet, 12.02.1921, (ill.)
  • Haug K., i Aftenposten, 28.11.1922
  • Haug K., i Aftenposten, 01.12.1922
  • Nilssen Jappe, i Dagbladet, 28.11.1922
  • Gauguin Pola, i Tidens Tegn, 28.11.1922
  • Salicath ø., i Social-Demokraten, 28.11.1922
  • Johnsen B. Moss, i Morgenposten, 29.11.1922, (ill.)
  • Langaard J. H., i Verdens Gang, 02.12.1922
  • Poulain G., i Comoedia, Paris, 16.05.1931
  • Le Petit Journal, Paris, 16.05.1931
  • Petit Parisien, Paris, 16.05.1931
  • Stockholms Dagblad, 27.05.1931, (ill.)
  • Morgenbladet, 25.09.1931
  • Oppermann Th., i Berlingske Tidende, København, 15.11.1931
  • Langaard J. H., i Morgenbladet, 28.11.1931
  • Dagbladet, 09.02.1933, (ill.)
  • Gauguin Pola, i Dagbladet, 13.02.1933
  • Gauguin Pola, i Dagbladet, 03.11.1934
  • Langaard J. H., i Morgenbladet, 06.11.1934, (ill.)
  • Hølaas O., i Tidens Tegn, 06.11.1934
  • Dagens Nyheder, København, 16.02.1935
  • Gauguin Pola, i Dagbladet, 01.05.1935
  • Dagbladet, 01.11.1935, (ill.)
  • Aulie R., Emil Lie, Lørdagskvelden, 10.1937, nr. 41, s. 15 (ill.), (Arbeiderbladet)
  • Lørdags-avisen, 06.03.1937, (ill.), (Tidens Tegn)
  • Gauguin Pola, i Dagbladet, 04.10.1938
  • Willoch S., i Aftenposten, 13.10.1938
  • Tidens Tegn, 04.03.1939, (ill.)
  • Aftenposten, 01.07.1939, (ill.)
  • Dagbladet, 01.07.1939, (ill.)
  • Morgenbladet, 01.07.1939, (ill.)
  • Gauguin Pola, 13.07.1939
  • Dagbladet, 22.08.1939
  • Dagbladet, 05.05.1947, (ill.)
  • Aftenposten, 16.07.1949
  • Dagbladet, 13.03.1950
  • Aftenposten, 20.04.1950
  • Dagbladet, 22.04.1950
  • Dagbladet, 12.02.1953, (ill.)
  • Dagbladet, 12.09.1953
  • Morgenbladet, 21.06.1954, (ill.)
  • Dagbladet, 07.07.1956, (ill.)
  • Aftenposten, 01.02.1957, (ill.)
  • Revold R., i Aftenposten, 27.07.1957, (ill.)
  • Parmann ø., i Morgenbladet, 27.07.1957
  • Hølaas O., i Dagbladet, 25.01.1958, (ill.)
  • Tønsbergs Blad, 01.07.1958, (ill.)
  • Verdens Gang, 01.07.1958
  • Aftenposten, 13.04.1960
  • intervju av Bjarne Gran i Arbeiderbladet, 23.04.1960, (ill.)
  • Berlingske Tidende, København, 22.09.1961, (ill.)
  • Aftenposten, 02.10.1961, (ill.)
  • Arbeiderbladet, 03.11.1962, (ill.)
  • Verdens Gang, 03.11.1962
  • Michelet J. F., i Verdens Gang, 12.10.1962, (ill.)
  • Moe O. H., i Aftenposten, 13.11.1962, (ill.)
  • Mæhle O., i Dagbladet, 13.11.1962, (ill.)
  • Anker P., i Arbeiderbladet, 14.11.1962
  • Parmann ø., i Morgenbladet, 14.11.1962
  • Durban N., i Morgenposten, 14.11.1962
  • Kyllingstad S., i Nationen, 19.11.1962, (ill.)
  • Mæhle O., i Dagbladet, 28.07.1967, (ill.)
  • Michelet J. F., i Verdens Gang, 28.07.1967, (ill.)
  • Steen Johnsen S., i Aftenposten, 29.07.1967
  • Parmann ø., i Morgenbladet, 29.07.1967
  • Aftenposten, 28.07.1972
  • Mæhle O., i Dagbladet, 28.07.1972
  • Dagbladet, 07.08.1976, (nekrolog)
  • Johnsrud E. H., i Aftenposten, 09.08.1976, (nekrolog)