L. er interiørarkitekt av utdannelse, og som tekstilkunstner betrakter hun seg som selvlært. Fra 1977 har hun konsentrert seg om tekstil. L. debuterte på Vestlandsutstillingen i 1978 med applikasjons-gallionsfiguren Amalia idag. Ideene til sine arbeider henter hun direkte fra hverdagslivet. Utformingen røper kunstnerens holdning og engasjement i viktige samfunnskritiske spørsmål. Innholdet formidles frodig og humørfylt, med en undertone av brodd. Sammenhengen mellom herskende klasser, religion og undertrykking, som f.eks. kristendommens kvinnefiendtlighet, kommer til uttrykk i arbeider som Pavens abort (1979) og Madonna (1979, Riksgalleriet), mens tekstilskulpturen Fare Fare Krigsmann er uttrykk for kunstnerens antikrigsholdning. Det kvinnelige blir forsterket ved bruk av broderi og yndige stoffer med assosiasjoner til tradisjonelle kvinnesysler, som f.eks. i applikasjonen Våre formødre. L.s arbeider er ofte tredimensjonale. Hun arbeider spontant uten skisser og modeller og hennes tekstilskulpturer er ukonvensjonelle både i form og uttrykk.