Etter fullført utdannelse som faglærer i tekstilforming i 1951 har A., bortsett fra et par kortere perioder, vært knyttet til Statens kvinnelige industriskole. Hun ble overlærer ved forsøksavdelingen i vev og leder for veiledningstjenesten i 1962. Statens kvinnelige industriskole ble i 1965 omorganisert til Statens lærerskole i forming, og da den i 1975 ble pedagogisk høgskole, ble hun lektor for den vevlærerutdanning som fører til hovedfag. Forsøksavdeling ved Statens kvinnelige industriskole var verksted og forum for videreføring og nytenking av vevfagets tekniske og kunstneriske utvikling. Avdelingen tok imot spesielle offentlige og en del private oppdrag. Tekstilene var designet av skolens lærere og studenter eller av utenforstående designere. A.s virksomhet som selvstendig tekstildesigner, kunsthåndverker og pedagog har i alle år foregått parallelt innenfor og utenfor skolens miljø. Hovedtyngden ligger på innrednings- og boligtekstiler og dekorative vindus- og veggtekstiler. Kirketekstiler og paramenter utgjør også en viktig del. For de silkestoffer A. tegnet til dette bruk vant hun 1. premie ved Statens kvinnelige industriskole 1953. Silkedamasken ble vevd i Venezia, og i flere farger er den benyttet til messehakler i norske kirker. Andre stoffer og broderier i A.s design ble satt i produksjon ved Statens kvinnelige industriskole for bl.a. messehakler for Asker kirke og alterduker til Skien, Haug, Tjølling og Lyngdal kirker i årene 1950–65.
A. utførte et fullstendig mønsteropplegg i 1964 til maskinbroderi for Singer AS som firmaet utnyttet gjennom mange år. Fra 1960 utformet og produserte A. vevde og broderte prydtekstiler, juryert og solgt gjennom Forum, Oslo. A. er opptatt av å utnytte håndvevstolens muligheter til å skape materialvirkninger og overflateteksturer. Hennes dekorative arbeider har derfor ofte vært utført i dobbeltvev, Beiderwand eller damask og brosjering. Med naturen som utgangspunkt endres og stiliseres mønstre og former for de omstendelige teknikker. Den finske kunstner Dora Jung har vært inspirasjonskilde for henne. A. bruker ofte dype og mettete farger, kontrastrike blå mot grønne eller røde nyanser og hele skalaen fra hvitt til sort. Hun bruker også materialenes egne naturfarger, mens gulfarger er mer sjeldne. Det gjelder også når A. skaper sine kuponger for klær som utgjør en stor del av hennes produksjon. A. står sentralt i den gruppe velutdannete og dyktige tekstilutøvere som har gitt verdifulle norske innslag til Scandinavian Design, samtidig som deres undervisning har hatt avgjørende betydning for yngre tekstilkunstnere og designere. A. har stor kontaktflate utenfor Norges grenser, og hun er vár for impulser utenfra. Samtidig har hun forankring i Numedals folkekunst; på oppdrag har hun vært dekoratør og rosemaler av møbler og andre tradisjonspregete gjenstander.
