Liv og virksomhet

Etter fullført utdannelse som faglærer i tekstilforming i 1951 har A., bortsett fra et par kortere perioder, vært knyttet til Statens kvinnelige industriskole. Hun ble overlærer ved forsøksavdelingen i vev og leder for veiledningstjenesten i 1962. Statens kvinnelige industriskole ble i 1965 omorganisert til Statens lærerskole i forming, og da den i 1975 ble pedagogisk høgskole, ble hun lektor for den vevlærerutdanning som fører til hovedfag. Forsøksavdeling ved Statens kvinnelige industriskole var verksted og forum for videreføring og nytenking av vevfagets tekniske og kunstneriske utvikling. Avdelingen tok imot spesielle offentlige og en del private oppdrag. Tekstilene var designet av skolens lærere og studenter eller av utenforstående designere. A.s virksomhet som selvstendig tekstildesigner, kunsthåndverker og pedagog har i alle år foregått parallelt innenfor og utenfor skolens miljø. Hovedtyngden ligger på innrednings- og boligtekstiler og dekorative vindus- og veggtekstiler. Kirketekstiler og paramenter utgjør også en viktig del. For de silkestoffer A. tegnet til dette bruk vant hun 1. premie ved Statens kvinnelige industriskole 1953. Silkedamasken ble vevd i Venezia, og i flere farger er den benyttet til messehakler i norske kirker. Andre stoffer og broderier i A.s design ble satt i produksjon ved Statens kvinnelige industriskole for bl.a. messehakler for Asker kirke og alterduker til Skien, Haug, Tjølling og Lyngdal kirker i årene 1950–65.

A. utførte et fullstendig mønsteropplegg i 1964 til maskinbroderi for Singer AS som firmaet utnyttet gjennom mange år. Fra 1960 utformet og produserte A. vevde og broderte prydtekstiler, juryert og solgt gjennom Forum, Oslo. A. er opptatt av å utnytte håndvevstolens muligheter til å skape materialvirkninger og overflateteksturer. Hennes dekorative arbeider har derfor ofte vært utført i dobbeltvev, Beiderwand eller damask og brosjering. Med naturen som utgangspunkt endres og stiliseres mønstre og former for de omstendelige teknikker. Den finske kunstner Dora Jung har vært inspirasjonskilde for henne. A. bruker ofte dype og mettete farger, kontrastrike blå mot grønne eller røde nyanser og hele skalaen fra hvitt til sort. Hun bruker også materialenes egne naturfarger, mens gulfarger er mer sjeldne. Det gjelder også når A. skaper sine kuponger for klær som utgjør en stor del av hennes produksjon. A. står sentralt i den gruppe velutdannete og dyktige tekstilutøvere som har gitt verdifulle norske innslag til Scandinavian Design, samtidig som deres undervisning har hatt avgjørende betydning for yngre tekstilkunstnere og designere. A. har stor kontaktflate utenfor Norges grenser, og hun er vár for impulser utenfra. Samtidig har hun forankring i Numedals folkekunst; på oppdrag har hun vært dekoratør og rosemaler av møbler og andre tradisjonspregete gjenstander.

Familierelasjoner

Datter av

  • Ola Bjerkeset
  • Anne Kristine Bergan

Gift med

  • Oslo med Svenn Lilledal Andersen (f. 24.01.1926)

Utdannelse

Utdannet i prydsøm, lin-, kjole- og draktsøm og i vev Statens kvinnelige industriskole, Oslo (1900-1966) 1947–49; to-årig faglærerutdanning i tekstilforming Statens kvinnelige industriskole, Oslo 1950–51; ett-årig spesialklasse for vevlærere Statens kvinnelige industriskole, Oslo 1956; halvtårs-studium ved Konstfackskolan, Stockholm 1967; Färgskolan, Svenskt Färgcentrum 1960; instruksjonskurs (TWI) Statens teknologiske institutt 1953; fotokurs Nerlien AS 1963; TV-kurs ved Norsk rikskringkasting 1968; alle kursene i samarbeid med Statens kvinnelige industriskole-Statens lærerskole i forming, Oslo (fra 1966); diverse tegne- og malekurs.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Lærerstipend fra Statens kvinnelige industriskole, Oslo: studier av ull og ullindustri, Shetlandsøyene 1953; statsstipend for lærere: studier av tekstiler og undervisning i Finland og Sverige 1966; stipend fra Fondet for svensk-norsk samarbeid: studier av moderne tekstiler og tekstilkunst i Sverige 1967; museumsstudier i Nederland 1956; Polen 1960; studiereise og seminar-deltakelser med emner tekstil, kunst, design i USA med besøk ved 10 universiteter, en rekke museer og kulturinstitusjoner 1970; kortere studiereiser til England, Frankrike, Italia, Sverige og Danmark.

Stillinger, medlemskap og verv

Arbeidsterapeut i Hedmark Fylke 1952; timelærer 1952–61, vevlærer 1961–62, overlærer ved forsøksavdelingen og veiledningstjenesten 1962-67 ved Statens kvinnelige industriskole, Oslo; overlærer-lektor ved faglærerutdanningen i vev ved Statens lærerskole i forming, Oslo fra 1968; sekretær ved Oslo fylkeshusflidslag 1957; sensor i tekstiltegning ved fagskoler i 1960-årene; Medlem av mønsternemnda i Norges Husflidslag 1964–68; landsnemnda for bunadspørsmål 1973–78; lærerutdanningsrådet 1973–75; Formann i underutvalg for faglærerutdanning; formann i utvalg til å vurdere kompetanse for lærere/faglærere med utdanning i formingsfag/kunsthåndverksfag; Medlem av Norske Brukskunstnere/Norske Kunsthåndverkere; styremedlem i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1979; medlem av flere utstillingskomiteer under Landsforbundet Norsk Brukskunst.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie Statens kvinnelige industriskole, Oslo konkurranse blant skolens lærere for silkedamask messehakler, vevd i Venezia, 1953; Pris for en av årets 25 vakreste bøker 1969: Enkel Mønsterforming.

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Foreningen Brukskunsts høstmønstringer, K. Hus, 1953-1964
  • Norsk Tekstil Nå, OK, 1971
  • Ny norsk brukskunst, Gall. Vognremissen, Oslo, 1979

Eget forfatterskap

  • Husmorens arbeidsbok, Oslo, 1960, (ill.)
  • Heiaas, E., Andersen, Elsa Lilledal, Enkel mønsterforming, Oslo, 1968, (ill.), sammen med, 5. opplag 1979
  • Utredning av kompetanse for lærere/faglærere med utdanning i formingsfag/kunsthåndverksfag, Oslo dep., 1974
  • Veving, Statens lærerskole i forming Oslo, 1978, hefte I
  • Dessuten diverse fagartikler og kompendier

Litteratur

  • Bonytt, 1965, s. 18
  • Urd, nr. 15, 59. årg.