S. er i første rekke kjent som maler, men har i de senere år også gjort seg bemerket som tegner og grafiker. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1956, men fikk sitt virkelige gjennombrudd som maler på en separatutstilling i Galleri Per, Oslo i 1959. S.' malerier bærer preg av spontanitet og liv. Stilistisk bryter hun med en streng realisme, men beveger seg aldri helt over i den abstrakte uttrykksform. Å gjengi fart og bevegelse har alltid vært en utfordring for S. Hun har således malt en rekke figurkomposisjoner fra fotball- og ishockey-kamper. Hun har også malt fra veddeløpsbaner, bilder av hester i strak galopp. I 1964 laget S. tre store komposisjoner inspirert av forfatteren Kafkas bok Prosessen, hvor rom avløser rom innover i bildene og avspeiler den uendelige dybden i den menneskelige psyke. Fra samme år er også RiksgallerietsNikolas i sjøboden, et av S.' beste bilder. Det har en fast, stram komposisjon med fine avstemte farger. S.' malerier er etter hvert blitt ledigere i formen, og den litt tørre koloritten som preget hennes tidlige bilder er fortrengt til fordel for en mer intens ekspressiv fargebruk. Dette kommer til uttrykk i parafrasene over Odyssevs mellom Skylla og Karybdis. Disse maleriene er selvstendige forstudier til et monumentalmaleri i Ålesunds Maritime skole (1972–75). S. har laget en rekke landskapsmalerier, ofte i stort format. Hun maler særlig fra sin egen hage på Ekely og fra strendene på Bygdøy, tidligere også fra Bornholm og Skagen. I sine landskapsbilder er hun opptatt av de forskjellige årstiders skiftende farger og stemninger, og hun arbeider ute i naturen også om vinteren. S. maler med sikre, djerve strøk og gjengir særlig forsommerens milde stemning på en fin og følsom måte. I sine akvareller maler hun ofte soltilbedende og badende mennesker, lett og antydende, med sterke rene farger. I malerier, tegninger og grafikk har S. utført overbevisende skildringer av dyr. Hennes katter, hunder, aper og hester er ledig formet med sikker gjengivelse av bevegelsene. S. er ikke opptatt av å gjengi dyr så anatomisk riktig som mulig, men å formidle deres forskjellige karakter og individualitet innenfor de bestemte dyrearter.