E.-W.s dyreskulpturer er lett stiliserte uten å tape det typiske ved dyremodellene av syne. Steinens egenkarakter og fargetone er medbestemmende for uttrykket, og materialbehandlingen er utsøkt, enten det gjelder en glattpolert granitt som i Nasjonalgalleriets Gorilla fra 1978 eller fjærdrakten i Duer fra 1979 i grå og hvit marmor.