Som ung elev ved akademiet i München arbeidet N. med historiemaleri. Han ble påvirket av 1890-årenes romantiske strømninger og hentet til dels motiver fra sagaene og norrøn mytologi. I et treskjærerarbeid fremstilte han Ask og Emblas tilblivelse, og til konkurransen om utsmykningen av Universitetets aula malte han et monumentalbilde av Gudene under Yggdrasil-asken (nå Strandhotellet, Gjøvik). Til salongen i Nationaltheatret utførte han i 1899 takmalerier, en allegorisk fremstilling av Apollon som hyldes av sannheten. Han deltok også i Eidsvoldkonkurransen med skulpturutkast (1907). For øvrig malte han genrebilder, figurkomposisjoner, landskap og interiører. N. tilpasset seg etter hvert impresjonismens lyse palett og friere strøk, men beholdt innstillingen fra München-tradisjonen når det gjaldt motiver og idéinnhold.
Det var imidlertid først og fremst som tegner og illustratør han vant anerkjennelse. I 1888 kom den første norske billedbok i farger for barn, en samling barnerim ved Elling Holst. Holst hadde selv tegnet utkast til illustrasjonene. Samarbeidet med Holst fortsatte i to billedbøker fra 1890 og 1903, og i jubileumsutgaven av Henrik Wergelands Vinterblommer i barnekammeret (1892). Som illustratør var N. til en viss grad påvirket av Erik Werenskiolds tegnestil, senere også av Gerhard Munthes Snorre-tegninger. Samtidig var han inspirert av tyske eventyrillustrasjoner. Til en del eventyr laget han bl.a. ganske groteske fremstillinger av hekser og trollpakk. N. videreutviklet ikke sin uttrykksform, men motivkretsen endret seg fra de tidlige idylliske og hverdagslige skildringer til senere mer groteske og fabulerende motiver. Han illustrerte ca. 40 bøker, deriblant flere egne samlinger av eventyr og rim, norske og oversatte barnebøker, skolebøker og bøker for voksne, og leverte tegninger til vittighetsbladene Tyrihans og Vikingen. N. var lærer ved Den kgl. Tegneskole (Statens Håndverks- og Kunstindustriskole,) i 44 år, men hans illustrasjonskunst tilhørte en avsluttet epoke og ble ikke videreført.