Liv og virksomhet

S. var assistent hos arkitekt Halfdan Berle, Kristiania 1889-1901, samtidig som han gikk på tegneskolen om kvelden. Etter eksamen i Stockholm var han 1903-06 assistent hos slottsarkitekten Agi Lindegren og hos avdelingsarkitekten Fredrik Lilljekvist under byggingen av Dramatiska Teatern.

I 1904 fikk S. 1. premie i konkurransen om ny teaterbygning i Bergen. Utkastet i nyrenessanse med art nouveau-detaljer ble omarbeidet året etter, og fasadene og dekoren fikk nå et enhetlig preg av tysk-østerriksk jugend, antagelig et resultat av den større kontakt som det svenske arkitekturmiljøet hadde med Wien og Otto Wagner-skolen. S. foretok også en studiereise til Tyskland og Østerrike vinteren 1905, etter sigende for å studere bruken av jern og puss i moderne arkitektur. Den Nationale Scene, Bergen (1906-09) er S.' hovedverk og preges av et avklaret forhold til disse påvirkningene. Bygningen anerkjennes som det betydeligste arbeide i Norge innen denne Wien-baserte jugend. Den mørke puss, vertikale poengtering og avtrappende overgang mellom bygningskroppen og taket med sine kobberhetter, gir bygningen et tett og monumentalt preg med en karakteristisk silhuett. Mens salongen er sterkt ombygd (av S. selv og andre), ble foajeen i 1984 (etter brann) tilbakeført til nær det opprinnelige. Sammen med trappehusene danner foajeen en stilmessig enhet som viser S.' sikre grep også om interiøret.

S. fortsatte som arkitekt i Bergen etter fullførelsen av teatret i 1909, og tegnet i de følgende år en del bygninger som tross forskjellig funksjon har et fellespreg i den okergule farge, i veggenes artikulering og dekor i tysk-østerriksk jugend: bølgende bånd, kvadrater og ovaler som S. ofte lot utføre i naturstein. Veggene synes oppfattet som tynne skall, der grov puss står mot glatt puss i et lett relieff og der de forskjellige elementene synes å ligge over og under hverandre i tynne sjikt. Samtidens kritikk har sett denne nesten grafiske karakter som en svakhet ved S.' arkitektur, men denne delen av hans formspråk er trolig resultat av utpreget tegneevne (Kong Oscars gt. 70, Bergen). Av S.' villaer bør fremheves Kalfarlien 18 (1909) som med sin kubiske hovedform, høye pyramidetak og måteholdne jugenddekor, er både karakterfull og særegen. Mens denne viser kjennskap til østerriksk samtidsarkitektur, kommer nybarokke trekk fram i de største villaene, samtidig som mer pittoreske motiver også dukker opp, f.eks. Kuhnles villa Kalfarvn. 46 (1909, revet). En gruppe trafo-kiosker viser at også det lille format kan være velavveid og tidstypisk arkitektur. Det "stedegne" kommer til uttrykk i Fløybanens nedre stasjon og i det senere kjørevekthuset på Tollboden (ødelagt 1944). I fasaden til Bergens Telefonkompani, Store Markvei 1 (1912, gjenoppført 1918) behandles nybarokke ideer på en nøktern måte, som i mange av konkurranseutkastene han leverte fram mot 20-årene. Nyklassisistiske trekk gjør seg gjeldende i S.' bygninger i 20-årene, f.eks. Sejersberget 13. Fløyrestauranten (1923) må regnes som en høyst personlig variant innen retningen. I 30-årene tegnet S. en del hus i moderat funksjonalisme, det viktigste er Bergen Arbeiderblads bygning, Christian Michelsens gt. 4 (1934). S. deltok i en rekke arkitektkonkurranser og vant premier. Han har også tegnet møblementer, f.eks. hans eget stue- og spisestuemøblement (1907, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen). S. var direktør for Bergen kunsthåndverkskole 1935-51.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Karen Mathea Olsdatter Kaastad
  • Johan Ingebretsøn Schou, tapetsermester

Gift med

  • Stockholm, 1906 med Anna Alexandra Åkerlund

Utdannelse

Kristiania Borgerskole 1893; Kristiania tekniske skole, bygningsklassen 1897; Den kgl. Tegneskole under Herman Major Schirmer 1898-1901; Kunstakademiet i Stockholm arkitektutdannelse under Claes Grundström 1901-03, kurs i kunsthistorie og freskoteknikk samme sted.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1902; Statens teknikerstipend 1904; Houens legat 1906; Studiereiser til Gudbrandsdalen med H. M. Schirmer somrene 1900-01; Romsdal; Nordmøre og Numedal; Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Danmark juni-oktober 1902; Tyskland og Østerrike nov.-januar 1905; Danmark 1905; Skottland, England, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Italia og Tyskland juni-februar 1907; bl.a. Wien 1908.

Stillinger, medlemskap og verv

Medstifter Bergen Arkitektforening 1924, formann 1924-27; formann Bergens Kunstforening 1914-15; A/S Boligselskapet av 1910 fra 1915; Bergen Huseierfor. 1925-32; Norges Huseierforb. 1928-33; Nordisk Grundeierforb. 1930-32; Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen 1934-47; Den gjensidige Husleietrygd 1937-47.

Priser, premier og utmerkelser

Houens fonds premie for Den Nationale Scene, Bergen 1912; R1 St. Olavs Orden 1909.

Utførte arbeider

  • I Bergen når ikke annet er nevnt. Den Nationale Scene (1906-09) etter 1. premie i konkurranse 1904, tilbygg (1920), ombygning tilskuerrom, vestibyle og delvis foajé (1941)
  • Guttehjemmet Bjørgvin, Fjellgt. 55, Ålesund (1909, oppført 1913)
  • Utst.hus., Bergenhus (1910)
  • Omformerstasjon Strømgt. 21 (1911, revet), 7 à 4 typer trafo-kiosker (1911-12, en revet), for Bergen elektrisitetsverk
  • Trappehall, Hansa bryggeri, Kalfarvn. 76 (1911, revet)
  • Sorenskrivergården på Stord, Leirvik (1912)
  • Fasade, Store Markvei 1 (1912, gjenoppført av S. 1918, ombygd 1929) for Bergen Telefonkompani etter 1. premie i konkurranse
  • Drammens folkebibliotek (1913, revet 1975) etter 1. premie i konkurranse
  • 5 bygninger bl.a. sjefsbolig (1914, brent) for marinen, Marineholmen (1914-16)
  • Verkstedbygning, Vestre Jernbanegt. 10 A (Daniel Hansens gt.) (1915, revet)
  • Sildoljefabrikk (1915, revet) og industristed med 11 industrihus (de fleste ødelagt), kontor, skole, butikk, gårdsbygninger, arbeider- og funksjonærboliger (delvis revet) for Den Norske Superfosfatfabrik (nå Norwegian Talc.) (1916-20), Knarrevik, Sotra
  • Nedre, øvre stasjon (1916), Fløyrestauranten (1923), bolig og verksted (1949), Fløybanen, Vetrlidsalmenningen og Fløyen
  • Lagerskur for Bergen Havnevesen, Skoltegrunnskaien (1919)
  • Kjørevekthus (1919, ødelagt) og tollpakkhus (1919) for Bergen tollsted, Tollbodskaien
  • Jægteviken 1 (Prof. Hansteens gt.) for Bergen Gassværk (1921, revet)
  • Ombygging Baptistkirken Ebenezer, Nordahl Bruns gt. 1 (1923)
  • Sorenskrivergård i Ullensvang, Lofthus (1923)
  • Verksted, Daniel Hansens gt. 17
  • Ombygning pumpestasjon, Rasmus Meyers allé 1 (1930)
  • Ombygning Ole Bulls kino (til 1950-årene)
  • Ombygning Griegs boktrykkeri, Vaskerelven
  • Våningshus og forretningsgårder: Kong Oscars gt. 70 (1910)
  • Engen 6 (1911, brent)
  • 35 arbeiderboliger, Krohnengen (1912, -14, -16) for Boligselskapet av 1910
  • Strømgt. 10 (1914) for Bergen elektrisitetsverk
  • Nygårdsgt. 8 (1916)
  • Ibsens gt. 70 A-B (1920-22) for Bergen tollkammer
  • Årstadgeilen 4 (1926)
  • Walckendorfs gt. 2 A (1926) for Bergen Telefonkompani
  • Dokkvn. 6–8 og Arne Garborgs vei 5 (1930)
  • Torvalmenningen 2 (1933)
  • Christian Michelsens gt. 4 (1934)
  • Nye Sandviksvn. 20 (1936)
  • Ole Irgens vei 45–47 og 46–48 (1939)
  • Fjøsangervn. 30 A-B (1939, fasadene av Ole Landmark)
  • Villaer: Kalfarlien 18 (1909), 19 (1910)
  • Kalfarvn. 46 (1909, revet), 69 (egen bolig 1913), 65 (1916), 63 A-B (1916)
  • Seiersbjerget 10 (1911), 13 (1925)
  • Forskjønnelsen 8 (1914), 6 (1915)
  • Allégt. 57 A (1914)
  • Storhaugen 12, 14, 16 og 20 (1916)
  • Ole Irgens vei 11 (tidligere 7) (1932)
  • Dag Hammarskjølds vei 111 (1946)
  • Konkurranseprosjekter: 3. premie Norges Tekniske Høyskole, Trondheim (1902)
  • 2. premie turnhall i Bergen (1908)
  • 3. premie arbeiderboliger (1909)
  • 1. premie i idékonkurranse regulering av strøket omkring Lille Lungegårdsvann (1909)
  • Delt 2. premie Bergenske Dampskibs Selskap (1910)
  • 1. premie og innkjøp Norges Vels konkurranse Landarbeiderbruk (1911)
  • 2. premie bibliotek på Schous plass, Oslo (1911)
  • 1. premie arbeider- og funksjonærboliger Vestre Hasle, Oslo for Freia (1911)
  • 1. premie fasade for Veiten 1 (1912)
  • Innkjøp Posthus i Kristiania (1912)
  • 3. premie stasjoner på Vossebanen (1912)
  • 2. premie Maritim bygning, Oslo (1913)
  • 2. premie Kunstnerhus i Kristiania (1913, oppdraget tilstått, men oppgitt ved Rådhusreguleringen av Vika)
  • Delt 2. premie regulering og boliger Egne-hjem, Odda (1913)
  • 2. premie Haugesund Sparebank (1913)
  • Delt 2. premie telegrafstasjon i Oslo (1916)
  • 4. premie regulering etter brannen i Bergen (1916)
  • 2. premie telegrafbygning i Bergen (1917)
  • 1. premie Industrisenter i Osa (1917)
  • 2. premie Haugesund Privatbank (1917)
  • 2. premie Sandefjord Handelsbank (1918)
  • Delt premie Trondheim Katedralskole (1918)
  • 2. premie Handelens og skipsfartens hus, Bergen (1919)
  • 2. premie Det nye teater, Oslo (1919)
  • 3. premie Fredrikstad Folkebibliotek (1921)
  • Innkjøp Handelshøyskolen, Bergen (1921)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1900-1901
  • Høstutstillingen, 1906

Litteratur

  • Aftenposten, 19.09.1904
  • Aftenposten, 14.10.1904
  • Aftenposten, 16.01.1909
  • Aftenposten, 07.02.1909
  • Aftenposten, 20.02.1909
  • Bergens Tidende, 16.03.1907
  • Bergens Tidende, 18.10.1907
  • Bergens Tidende, 06.02.1909
  • Bergens Tidende, 10.02.1909
  • Morgenavisen, 14.03.1908
  • Morgenavisen, 20.06.1908
  • Morgenavisen, 06.02.1909
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912-1924
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 138
  • Bergens Tidende, 27.01.1920
  • Bergens nærings- og forretningsliv, Bergen, 1920, s. 81, 105–07, 237 (ill.)
  • Gula Tidend, 10.12.1921
  • Rustad, A. B. (Red.), Drammens Sparebank gjennem 100 år, Drammen, 1923, s. 153
  • Bergens Aftenblad, 01.05.1926
  • Bergens Aftenblad, 24.05.1930
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Bergens Arbeiderblad, 24.05.1930
  • Bergens Arbeiderblad, 16.09.1933
  • Bergens Tidende, 18.09.1933
  • Morgenavisen, 17.02.1934
  • Dagen, 19.06.1937
  • Amundsen, O. Delphin, Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden, Oslo, 1947, s. 358
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1954, bd. 12, s. 504–07
  • Bøe, A., Einar Oscar Schou. En stilformidler etter 1900, VK årbok, 1956-1957, s. 54–83 (ill.)
  • Boe, A., i Byggekunst, 1958, s. 118–19, 125 (ill.)
  • Drammens folkebibliotek, Drammen, 1958, s. 10
  • Johanson, B. O. H., Carl Bergsten och svensk arkitekturpolitik ved 1900-talets första decennier, Uppsala, 1965, s. 62, 65–67, 83, 90
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register
  • Sørum herred, Sørum, 1972, s. 148, 150–51
  • Nygaard, K., Den Nationale Scene 1931-1976, Bergen, 1977, s. 3–10 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Tschudi Madsen, S., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 89–90, 95 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1909, s. 187
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1910, s. 177
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1911, s. 57, 68, 105, 120, 137
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1912, s. 24, 65, 68, 131, 179, 230
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 132, 136, 141, 184, 244
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1914, s. 128, 178, 247
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1915, s. 183
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1917, s. 63, 79, 128, 140
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1918, s. 135, 173
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1919, s. 52
  • Byggekunst, 1919, s. 28
  • Byggekunst, 1921, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1922, tillegg s. 3
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 128, 244
  • Kunst og Kultur, 1982
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 671
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 574
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 184, 264, 270, 274 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 342
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 90, 114, 417, 426, 429, 471–73 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1906, s. 170
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 286 arkitektavdelingen s. 46
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 188, 191, 532, arkitektavdelingen s. 37–39, 43 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 184–85, 186–88, 222, 232, 259, 263, 551, 560 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 28, 171, 312, 375–84, 456, 468, 488–90, 540, 554, 588, 664 (ill.)

Arkivalia

  • Bull, Schak, Byggeforholdene i Bergen aarene 1880-1930, Bergen Arkitektforening, manuskript
  • Norsk Folkemuseum
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • Universitetsbiblioteket, Bergen
  • Universitetsbiblioteket, Oslo