B. kom til Trondheim i 1896, og de fleste av hans motiver er hentet fra byen og bygdene omkring. Han begynte sin utvikling som maler med vekt på detalj og tegning, men fikk fra 1908 et bredere malerisk formspråk. årene rundt 1917–18 betegner et høydepunkt med sølvlysende og følsomme elvestudier. Et fransk landskap fra 1920 og senere italienske Capitolmotiv vitner om hans interesse for Camille Corots poetiske naturfølelse og Nicolas Poussins klassiske ro. Blandt B.s beste bilder er landskapene fra Strinda og Inderøya i 1930-årene med spenning mellom trærnes vertikaler og landskapets horisontaler og registret av grønnfarger. Han malte også motiver som Gammel kone (1908) og Parisermodell fra 1917 og en del portretter, bl. a. av maleren Carl Lønseth (1917). Først og sist var han imidlertid naturlyriker, som i sine beste bilder formidlet lys, luft og atmosfære i det trønderske landskap.