Ø. vokste opp på Inderøy i Nord-Trøndelag som en av ni søsken. I barneårene skar han i tre, kopierte fra ukeblad og tegnet. 15 år gammel begynte Ø. i lære hos en av Trondheims malermestre. Tegneundervisning tok han i fritiden, og i 1882 drog han til Minnesota, i følge med sin tegnelærer Martinius Skaar. Oppholdet varte i 6–7 år, men fra kunstnerisk aktivitet i denne perioden er lite kjent. I studietiden i Paris hadde Ø. omgang med bl.a. Anders Kongsrud, Kalle Løchen, Ragnvald Hjerløw, Gudmund Stenersen, Karl Dørnberger og finnene Pekka Halonen, Eero Järnefelt og Akseli Gallen-Kallela. De første arbeidene fra Paris-oppholdet er tilbakeholdne, strenge i komposisjonen og bundet i sitt lineære preg. Små skisser, bl.a. med motiv fra Boulogneskogen, viser lettere strøk med pointillistisk utført bladverk. Ø. arbeidet utrettelig hele livet med små studier av vekslende atmosfæriske forhold. Ved siden av interessen for friluftsmaleriet var Ø. opptatt av Barbizon-malerne Corot og Millet. Bildene fra to opphold i USA i 90-årene er ofte preget av blått og turkis. Fargen er utpenslet og konturene markerte (Vår i Minnesota, 1894/95 privat eie). I Korsveien (1892 privat eie) ser vi fra et veiskille inn i et øde prærielandskap hvor en rosa måne lyser svakt i blå kveldsskumring. Stemningen av stillhet forsterkes av det blå som gjennomtrenger alle bildets fargenyanser.
Tilbake i Norge slo Ø. seg ned i Kristiania ca. 1897-99. Han delte en tid atelier med vennen Emanuel Vigeland. Fra denne periode er genremotivet Rydning, Kristiania (1898, privat eie). Omkring århundreskiftet bosatte Ø. seg i Trondheim Nå fulgte en rekke bilder av forholdsvis stort format med motiver fra naturen på Inderøya. Ø. bekreftet sin posisjon som en av våre betydeligste hjemstavnsmalere. Selv betraktet han Sankthansnatt (1901-02 Nasjonalgalleriet, Oslo) som sitt hovedverk. Fargekontrastene er her svært sterke; den lille skissen til maleriet (1900, privat eie) har et noe friskere preg. Begge bildene faller inn under nyromantikkens naturmystikk. Det monumentale Landskap fra Inderøy (1902, privat eie), fremhevet av Jens Thiis, viser påvirkning fra Skovgaard i sin sakrale karakter og gyldne lys. Flere av Ø.s landskaper har et sakralt preg, noe som kan ha sitt opphav i hans grundtvigianske livssyn og panteistiske naturoppfatning.
Arbeider fra stipendietiden 1903-04, som han delvis tilbrakte i Paris, viser at det maleriske foredrag ble mer frigjort samtidig som unødvendige detaljer forsvant (Fra Paris 1904, Trøndelag Kunstgalleri). Under Paris-oppholdet fikk Ø. pleuritt. Han drog videre til Italia. Svekket av sykdom malte han likevel bilder som Fra Portofino, Italia (1905, Trøndelag Kunstgalleri), en studie av lys over murhus ved havnen som speiler seg pointillistisk i vannflaten. Den spanske trappe, Roma (1905, privat eie) viser impresjonistiske trekk selv om en lineær stil dominerer. I mai 1905 kom Ø. tilbake til Trøndelag. Av de arbeider han ikke rakk å fullføre før han døde er Høysommer, Inderøy (1905, Trøndelag Kunstgalleri). Ø. var en representant for nyromantikken i norsk kunst. Han holdt seg stillferdig og beskjeden til det konvensjonelle. Hans styrke som maler var en lyrisk evne til å bruke fargene som det bærende element i bildet. I tillegg til oljefarger benyttet Ø. pastell og akvarell. Han har utført en del tegninger med blyant og tusj. Senere er noen av disse blitt grunnlag for grafiske trykk i små opplag.
