Liv og virksomhet

Ø. vokste opp på Inderøy i Nord-Trøndelag som en av ni søsken. I barneårene skar han i tre, kopierte fra ukeblad og tegnet. 15 år gammel begynte Ø. i lære hos en av Trondheims malermestre. Tegneundervisning tok han i fritiden, og i 1882 drog han til Minnesota, i følge med sin tegnelærer Martinius Skaar. Oppholdet varte i 6–7 år, men fra kunstnerisk aktivitet i denne perioden er lite kjent. I studietiden i Paris hadde Ø. omgang med bl.a. Anders Kongsrud, Kalle Løchen, Ragnvald Hjerløw, Gudmund Stenersen, Karl Dørnberger og finnene Pekka Halonen, Eero Järnefelt og Akseli Gallen-Kallela. De første arbeidene fra Paris-oppholdet er tilbakeholdne, strenge i komposisjonen og bundet i sitt lineære preg. Små skisser, bl.a. med motiv fra Boulogneskogen, viser lettere strøk med pointillistisk utført bladverk. Ø. arbeidet utrettelig hele livet med små studier av vekslende atmosfæriske forhold. Ved siden av interessen for friluftsmaleriet var Ø. opptatt av Barbizon-malerne Corot og Millet. Bildene fra to opphold i USA i 90-årene er ofte preget av blått og turkis. Fargen er utpenslet og konturene markerte (Vår i Minnesota, 1894/95 privat eie). I Korsveien (1892 privat eie) ser vi fra et veiskille inn i et øde prærielandskap hvor en rosa måne lyser svakt i blå kveldsskumring. Stemningen av stillhet forsterkes av det blå som gjennomtrenger alle bildets fargenyanser.

Tilbake i Norge slo Ø. seg ned i Kristiania ca. 1897-99. Han delte en tid atelier med vennen Emanuel Vigeland. Fra denne periode er genremotivet Rydning, Kristiania (1898, privat eie). Omkring århundreskiftet bosatte Ø. seg i Trondheim Nå fulgte en rekke bilder av forholdsvis stort format med motiver fra naturen på Inderøya. Ø. bekreftet sin posisjon som en av våre betydeligste hjemstavnsmalere. Selv betraktet han Sankthansnatt (1901-02 Nasjonalgalleriet, Oslo) som sitt hovedverk. Fargekontrastene er her svært sterke; den lille skissen til maleriet (1900, privat eie) har et noe friskere preg. Begge bildene faller inn under nyromantikkens naturmystikk. Det monumentale Landskap fra Inderøy (1902, privat eie), fremhevet av Jens Thiis, viser påvirkning fra Skovgaard i sin sakrale karakter og gyldne lys. Flere av Ø.s landskaper har et sakralt preg, noe som kan ha sitt opphav i hans grundtvigianske livssyn og panteistiske naturoppfatning.

Arbeider fra stipendietiden 1903-04, som han delvis tilbrakte i Paris, viser at det maleriske foredrag ble mer frigjort samtidig som unødvendige detaljer forsvant (Fra Paris 1904, Trøndelag Kunstgalleri). Under Paris-oppholdet fikk Ø. pleuritt. Han drog videre til Italia. Svekket av sykdom malte han likevel bilder som Fra Portofino, Italia (1905, Trøndelag Kunstgalleri), en studie av lys over murhus ved havnen som speiler seg pointillistisk i vannflaten. Den spanske trappe, Roma (1905, privat eie) viser impresjonistiske trekk selv om en lineær stil dominerer. I mai 1905 kom Ø. tilbake til Trøndelag. Av de arbeider han ikke rakk å fullføre før han døde er Høysommer, Inderøy (1905, Trøndelag Kunstgalleri). Ø. var en representant for nyromantikken i norsk kunst. Han holdt seg stillferdig og beskjeden til det konvensjonelle. Hans styrke som maler var en lyrisk evne til å bruke fargene som det bærende element i bildet. I tillegg til oljefarger benyttet Ø. pastell og akvarell. Han har utført en del tegninger med blyant og tusj. Senere er noen av disse blitt grunnlag for grafiske trykk i små opplag.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anders Øfsti, dyrlege (1827 - 1910)
  • Eli Hembre (d. 1883)

Gift med

  • 1901 med Roberta Marie Horneman (f. 1870)

Utdannelse

Tegneundervisning ved Martinius Skaars private tegneskole, Trondheim trolig 1877-82; elev av Fernand Cormon, Paris 1889-91; Oscar Wergelands tegneskole, Kristiania 1896; Académie Colarossi, Paris, croquisklassen 1903; kurs i radering hos Desmoulin, Paris 1903.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1903 og -04; Opphold i USA 1882-88 (89?), 1891-92 og 1893-96; studieopphold i Paris høsten 1889 - våren 1891; Danmark høsten 1892 - våren 1893; Frankrike 1903, til Italia 1904, tilbakereise med stopp i München, Berlin og København samme år.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kordekorasjon (fjernet 1937) og altertavle (1901-02), Sakshaug kirke
  • Restaurering av altertavle, Egge kirke (1903)
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Skiens Faste Galleri
  • Stavanger Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • O. Kringen: Minnehaha. Stemninger, Kristiania 1898
  • K. Braset: Hollraøventyra, Svanøventyra. Gamalt paa Sparbumaal, Sparbu 1910
  • D.s.: Øventyr, sagn. Gamalt paa Sparbumaal, Sparbu 1910
  • Norsk Forening for Grafisk Kunst årsmappe 1927

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1891-1892
  • Høstutstillingen, 1897
  • Høstutstillingen, 1898-1903
  • Høstutstillingen, 1905
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1900
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1901
  • Verdensutst. i Paris, 1900
  • Norska konstnärers arbeten, Stockholm, 1904
  • Biennale di Venezia, 1907
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Stavanger Kunstforening, 1935
  • Jubileumsutst., Levanger, 1935
  • Kunst i Trøndelag, jubileumsutst., Trondheim Kunstforening, 1945
  • Fylkesutst. i Nord-Trøndelag, Steinkjer, 1950
  • Norske grafikere 40 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1960
  • Norske grafikere 40 år, Bergens Kunstforening, 1960
  • Nordivalen i Nord-Trøndelag, Steinkjer Kunstforening, 1969
  • Stemningslandskap, Oslo Kunstforening, 1977
  • Trønderkunstnere, Levanger Kunstforening, 1977
  • Trønderkunstnere, Gall. Riis, Trondheim, 1982

Separatutstillinger

  • Etterlatte arbeider, Trondheim Kunstforening, 1906
  • Etterlatte arbeider, Christiania Kunstforening
  • Trondheim Kunstforening, 1911
  • Trondheim Kunstforening, 1917
  • Minneutst., Trondheim Kunstforening, 1947
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1948
  • Minneutst., Trondheim og Steinkjer kunstforeninger, 1962

Portretter

  • Selvportrett (1900) gjengitt i Kunst og Kultur 1963 s. 130
  • Selvportretter vist Kunstnernes Hus, Oslo 1948

Litteratur

  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 377, 384–85 (ill.)
  • Norges kunst, katalog Jubileumsutstillingen i 1914, (Kristiania
  • Julehelg, (Kristiania, 1919
  • Julehelg, (Kristiania, 1924
  • Julehelg, Oslo, 1929
  • Undersaker, G., i Trondheim Kunstforening 5 aars beretning 1919-23, Trondheim, 1924, s. 19–24 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 551–52
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1928, bd. 25, s. 798
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 565
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo, 1936, s. 175
  • Kunst i Trøndelag, Trondheim, 1945, s. 11–12, 46–51 (ill.)
  • Bjørnslie, M., i Einar Øfsti, katalog Trondheim Kunstforening, 1947
  • Einar Øfsti og Ørnulf Salicath, katalog Kunstnernes Hus, Oslo, 1948, s. 7–14 (ill.)
  • Johnsen, E., Inderøyas maler, Oslo, 1948, s. 96–98 (ill.), Nordmannsforbundet
  • Østby, L., i Norges billedkunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 413, 436 (ill.)
  • Sundseth, A. B., Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo, 1952, s. 187, pl. 31
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim, 1955, register (ill.)
  • Thue, O., i Einar Øfsti, katalog Trondheim Kunstforening, 1962, (ill.)
  • Thue, O., Einar Øfsti, Kunst og Kultur, 1963, s. 129–44 (ill.)
  • Johnsen, E., Einar Øfsti, en sentral skikkelse i norsk malerkunst, 1967-1968, s. 7–17 (ill.), Nord-Trøndelag Historielag
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 145, 261
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1972, bd. 19, spalte 1148
  • Trøndelag. Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 224–25, 227 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1981, bd. 12, s. 667
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1983, bd. 19, s. 398–401
  • Parmann, ø., Norge sett med kunstnerøyne, Oslo, 1983, s. 127 (ill)
  • Bach, L., i Trøndernes Julekveld, 1903
  • Nordenfjeldske Tidende, 02.07.1906
  • Aftenposten, 23.10.1906
  • Schnitler, C. W., Aftenposten, 28.10.1906
  • Morgenbladet, 10.11.1906
  • Dagsp., 15.02.1917
  • Gadebusch, H. D., Dagsp., 21.02.1917
  • Nidaros, 26.02.1917
  • Nilsen, Jappe, i Dagbladet, 03.02.1928
  • Nilsen, Jappe, i Dagbladet, 05.01.1929
  • Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 29.09.1945
  • Johnsen, E., i Trønderbl., 1945, nr. 4 (ill.)
  • Bjørnslie, M., i Adresseavisen, 24.12.1945, (ill.)
  • Bjørnslie, M., i Adresseavisen, 24.07.1946, (ill.)
  • Johnsen, E., i Nationen, 21.12.1946, (ill.)
  • Johnsen, E., i Nationen, 31.05.1947, (ill.)
  • Johnsen, E., i Nationen, 13.10.1962, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 10.05.1947
  • Dagsavisa, 12.05.1947
  • Adresseavisen, 12.05.1947
  • Nidaros, 12.05.1947
  • Biermann, E., i Arbeider-Avisa, 20.05.1947
  • Sandal, T., i Nidaros, 31.05.1947
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 24.06.1948
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 26.06.1948
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 26.06.1948
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 26.06.1948
  • Gaugin, Pola, i Verdens Gang, 01.07.1948
  • Adresseavisen, 17.11.1962, (ill.)
  • Brockmann, J., i Arbeider-Avisa, 07.12.1962
  • Brockmann, J., i Arbeider-Avisa, 18.12.1962