arkitekt

Egill Reimers

Faktaboks

Født
18. juli 1878
Fødested
Bergen
Død
11. november 1946
Dødssted
samme sted

Statsarkivet i Bergen. Jiri Havran. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

R. arbeidet først noen år på Stadskonduktørens kontor i Bergen før han i 1904 åpnet egen praksis. Han var en av de mest fremtredende arkitekter i Bergen i første halvdel av 1900-tallet, med en stor og variert produksjon av alt fra fabrikkbygg og forretningsgårder, til aldershjem, villaer og hytter. Hans største offentlige arbeider er alle utført etter arkitektkonkurranser.

R.s bygninger er blitt beskrevet med ord som "kraft og tyngde, solid verdighet og mandig fasthet". Videre fremheves hans evne til "å la materialet og det gode håndverksarbeide komme til orde i konstruksjon og i detalj både i eksteriør og interiør". Respekt for verdiene i den gamle bergenske arkitektur blir også trukket fram som en vesentlig side. I hovedtrekkene fulgte han imidlertid de fremherskende og skiftende nord-europeiske stilretninger. Tilbygget til Handelsstandens aldershjem, øvre Korskirkealmenning (1907) blir ofte trukket fram som eksempel på bergensk jugend-arkitektur. I andre av hans tidlige arbeider finnes en sammensetning av jugendstil/barokk og louis-seize som i Turnhallen, oppført etter 1. premie i konkurranse 1908. I andre bygninger har utgangspunktet vært den lokale utforming av stilartene fra barokk til empire. Fra 1920–30 årene gjorde nyklassisismen seg gjeldende i hans arbeider, men samtidig har noen av disse bygningene fått et "bergensk særpreg", f.eks. Bergens Skillingsbank (1935-38) og Styrmennenes aldershjem på Nordnes (1930). Samtidig med aldershjemmet ble imidlertid den første funksjonalistiske bygning i Bergen oppført etter R.s tegninger, en dobbelt garasje med lager i Håkons gate. Flere av villaene han tegnet før 1. verdenskrig er blant samtidens beste. De viser store variasjoner i form og stil. På Storetveit (1912) bygde han eksempelvis en "herregård", mens hans egen bolig (ca. 1909) har preg av fjellhytte, med brune tømmervegger og torvtak. Professor Scheteligs bolig i Kalvedalsvn. (1915) har en helt annen karakter. Her har utgangspunktet vært tradisjonelle byggematerialer og håndverkstradisjoner. Villaen ligger i meget bratt terreng på fjellsiden. Tørrmur, murer med bruddstein fra byggeplassen, panel og pannesteinstak er med på å gi denne bygning sitt særpreg. I andre villaer er den lokale byggetradisjon ført videre gjennom en fri kopiering av 1700- og 1800-talls lystgårder, embetsmannshus og bygningene til de gamle bergenske stiftelser. I Nygårdsvik bygde han f.eks. en hvitmalt villa for kjøpmann B. A. Minde (før 1910), som består av en enkel rektangulær bygningskropp med valmtak og søylebåren tempelgavl. Chr. Wesenbergs villa på Årstad er likeledes en hvitmalt trebygning med sukledning, arker og gavler samt pannesteinstak. Louis-seize detaljer og former fra eldre Bergens-arkitektur er her komponert sammen med impulser fra samtidig nordeuropeisk villa-arkitektur. R.s hyppige bruk av brukne tak, mansard og halvmansard, særlig omkring 1910, tyder på impulser fra Sverige og Tyskland. I samme retning peker andre bygningselementer som inntrukne verandaer og buede karnapper i 1. etasje med balkonger over. Blant villaene med disse elementer representerer utvilsomt Schjøtts murvilla i Sandviken (1912) noe nytt i Bergens villa-arkitektur. En friere planløsning er gjennomført med vekt på en større samhørighet mellom bygning og natur, ideer som opprinnelig skriver seg fra engelsk villabebyggelse. Bygningens eksteriør har rupussede, opprinnelige gul/hvite murflater med hovedgesims, arker og vindusskodder i brunbeiset tre. Taket er tekket med blåglaserte pannesteiner. I de følgende år ble en rekke villaer oppført med samme materialer og farger.

Monumentalbygningene har ofte fått en bestemt karakter etter sin funksjon. Historisk Museum på Fastings Minde (ferdig 1927) har et dominerende, middelalderinspirert tårn, og i interiøret er det bl.a. murte krysshvelv. Det geofysiske institutt på Florida (1929) er en klassisistisk bygning. Hovedinngangsportalen er i mørk kleberstein med dekorative detaljer i kraftig relieff med bl.a. symboler for forskjellige vitenskaper. Interiørene beskriver R. selv som "solid, renslig, glatt - man sporer fornuft overalt". De to bygninger er utført etter konkurransen han vant i 1917 om bebyggelse på Fastings Minde for et universitet i Bergen. Det følgende år utarbeidet han bygge- og reguleringsplaner for Florida. Etter at Universitetet ble opprettet i 1946, ble anlegget her fullført med to fremspringende fløyer på Geofysisk institutt. Den endelige utførelse av Tinghuset (1928) avviker en del fra konkurranseutkastet med det betegnende motto "Respekt for loven", men hovedideen er den samme. Hele kvartalet er dekket av én bygningsblokk. I de nederste etasjer sitter vinduene dypt i veggen og etasjeskillene markeres av kraftige bånd som går sammenhengende rundt bygningen. I denne del kommer teglsteinen fram gjennom et tynt pusslag, mens de tre øverste etasjene er glattpusset med vinduer uten omramming satt helt ut i vegglivet. øverst avsluttes bygningen av en stor, kraftig gesims. Mot Tårnplass domineres fasaden av hovedinngangspartiet. Fremfor tre spissbuede inngangsportaler med spissbuede vinduer over står fire kolossalpilastre. På fundamentene foran disse står granittstatuer. Interiøret domineres av en sentralhall med overlys, som gårdsrommet i et italiensk palass. R. ble tildelt Houens fonds premie for Statsarkivet (1918). Det har T-formet grunnplan med administrasjonsbygningen mot gaten og magasinene bak. Murankre er de eneste dekorative elementene på fasaden hvor teglsteinene skimtes gjennom et tynt pusslag. Bergenske murbygg fra 1600- og tidlig 1700-tall, som f.eks. Manufakturhuset og Nykirkens fattigskole på Muralmenning, har vært inspirasjonskilden. Både gjennom sin praksis og i skrift og tale kjempet R. for at gamle håndverkstradisjoner skulle holdes i hevd. I større grad enn noen av sine kolleger deltok han i styrer og organisasjoner innen arkitektur, kunst og kulturhistorie. R. utførte flere restaureringer som f.eks. istandsettingen av tårnet på Selje klosterkirke (1914). Når det gjaldt systematisk oppmåling av gammel Bergens-arkitektur, var han en av foregangsmennene og den som førte oppmålingene planmessig og kontinuerlig fram. På hans initiativ ble plansjeverket Eldre Bergens-arkitektur publisert med oppmålingstegninger, fotografier og opplysninger. Mellom 1933-47 utkom fire bind av serien.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg