Faktaboks

Egill Reimers
Født
18. juli 1878, Bergen
Død
11. november 1946, samme sted

Statsarkivet i Bergen. Jiri Havran. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

R. arbeidet først noen år på Stadskonduktørens kontor i Bergen før han i 1904 åpnet egen praksis. Han var en av de mest fremtredende arkitekter i Bergen i første halvdel av 1900-tallet, med en stor og variert produksjon av alt fra fabrikkbygg og forretningsgårder, til aldershjem, villaer og hytter. Hans største offentlige arbeider er alle utført etter arkitektkonkurranser.

R.s bygninger er blitt beskrevet med ord som "kraft og tyngde, solid verdighet og mandig fasthet". Videre fremheves hans evne til "å la materialet og det gode håndverksarbeide komme til orde i konstruksjon og i detalj både i eksteriør og interiør". Respekt for verdiene i den gamle bergenske arkitektur blir også trukket fram som en vesentlig side. I hovedtrekkene fulgte han imidlertid de fremherskende og skiftende nord-europeiske stilretninger. Tilbygget til Handelsstandens aldershjem, øvre Korskirkealmenning (1907) blir ofte trukket fram som eksempel på bergensk jugend-arkitektur. I andre av hans tidlige arbeider finnes en sammensetning av jugendstil/barokk og louis-seize som i Turnhallen, oppført etter 1. premie i konkurranse 1908. I andre bygninger har utgangspunktet vært den lokale utforming av stilartene fra barokk til empire. Fra 1920–30 årene gjorde nyklassisismen seg gjeldende i hans arbeider, men samtidig har noen av disse bygningene fått et "bergensk særpreg", f.eks. Bergens Skillingsbank (1935-38) og Styrmennenes aldershjem på Nordnes (1930). Samtidig med aldershjemmet ble imidlertid den første funksjonalistiske bygning i Bergen oppført etter R.s tegninger, en dobbelt garasje med lager i Håkons gate. Flere av villaene han tegnet før 1. verdenskrig er blant samtidens beste. De viser store variasjoner i form og stil. På Storetveit (1912) bygde han eksempelvis en "herregård", mens hans egen bolig (ca. 1909) har preg av fjellhytte, med brune tømmervegger og torvtak. Professor Scheteligs bolig i Kalvedalsvn. (1915) har en helt annen karakter. Her har utgangspunktet vært tradisjonelle byggematerialer og håndverkstradisjoner. Villaen ligger i meget bratt terreng på fjellsiden. Tørrmur, murer med bruddstein fra byggeplassen, panel og pannesteinstak er med på å gi denne bygning sitt særpreg. I andre villaer er den lokale byggetradisjon ført videre gjennom en fri kopiering av 1700- og 1800-talls lystgårder, embetsmannshus og bygningene til de gamle bergenske stiftelser. I Nygårdsvik bygde han f.eks. en hvitmalt villa for kjøpmann B. A. Minde (før 1910), som består av en enkel rektangulær bygningskropp med valmtak og søylebåren tempelgavl. Chr. Wesenbergs villa på Årstad er likeledes en hvitmalt trebygning med sukledning, arker og gavler samt pannesteinstak. Louis-seize detaljer og former fra eldre Bergens-arkitektur er her komponert sammen med impulser fra samtidig nordeuropeisk villa-arkitektur. R.s hyppige bruk av brukne tak, mansard og halvmansard, særlig omkring 1910, tyder på impulser fra Sverige og Tyskland. I samme retning peker andre bygningselementer som inntrukne verandaer og buede karnapper i 1. etasje med balkonger over. Blant villaene med disse elementer representerer utvilsomt Schjøtts murvilla i Sandviken (1912) noe nytt i Bergens villa-arkitektur. En friere planløsning er gjennomført med vekt på en større samhørighet mellom bygning og natur, ideer som opprinnelig skriver seg fra engelsk villabebyggelse. Bygningens eksteriør har rupussede, opprinnelige gul/hvite murflater med hovedgesims, arker og vindusskodder i brunbeiset tre. Taket er tekket med blåglaserte pannesteiner. I de følgende år ble en rekke villaer oppført med samme materialer og farger.

Monumentalbygningene har ofte fått en bestemt karakter etter sin funksjon. Historisk Museum på Fastings Minde (ferdig 1927) har et dominerende, middelalderinspirert tårn, og i interiøret er det bl.a. murte krysshvelv. Det geofysiske institutt på Florida (1929) er en klassisistisk bygning. Hovedinngangsportalen er i mørk kleberstein med dekorative detaljer i kraftig relieff med bl.a. symboler for forskjellige vitenskaper. Interiørene beskriver R. selv som "solid, renslig, glatt - man sporer fornuft overalt". De to bygninger er utført etter konkurransen han vant i 1917 om bebyggelse på Fastings Minde for et universitet i Bergen. Det følgende år utarbeidet han bygge- og reguleringsplaner for Florida. Etter at Universitetet ble opprettet i 1946, ble anlegget her fullført med to fremspringende fløyer på Geofysisk institutt. Den endelige utførelse av Tinghuset (1928) avviker en del fra konkurranseutkastet med det betegnende motto "Respekt for loven", men hovedideen er den samme. Hele kvartalet er dekket av én bygningsblokk. I de nederste etasjer sitter vinduene dypt i veggen og etasjeskillene markeres av kraftige bånd som går sammenhengende rundt bygningen. I denne del kommer teglsteinen fram gjennom et tynt pusslag, mens de tre øverste etasjene er glattpusset med vinduer uten omramming satt helt ut i vegglivet. øverst avsluttes bygningen av en stor, kraftig gesims. Mot Tårnplass domineres fasaden av hovedinngangspartiet. Fremfor tre spissbuede inngangsportaler med spissbuede vinduer over står fire kolossalpilastre. På fundamentene foran disse står granittstatuer. Interiøret domineres av en sentralhall med overlys, som gårdsrommet i et italiensk palass. R. ble tildelt Houens fonds premie for Statsarkivet (1918). Det har T-formet grunnplan med administrasjonsbygningen mot gaten og magasinene bak. Murankre er de eneste dekorative elementene på fasaden hvor teglsteinene skimtes gjennom et tynt pusslag. Bergenske murbygg fra 1600- og tidlig 1700-tall, som f.eks. Manufakturhuset og Nykirkens fattigskole på Muralmenning, har vært inspirasjonskilden. Både gjennom sin praksis og i skrift og tale kjempet R. for at gamle håndverkstradisjoner skulle holdes i hevd. I større grad enn noen av sine kolleger deltok han i styrer og organisasjoner innen arkitektur, kunst og kulturhistorie. R. utførte flere restaureringer som f.eks. istandsettingen av tårnet på Selje klosterkirke (1914). Når det gjaldt systematisk oppmåling av gammel Bergens-arkitektur, var han en av foregangsmennene og den som førte oppmålingene planmessig og kontinuerlig fram. På hans initiativ ble plansjeverket Eldre Bergens-arkitektur publisert med oppmålingstegninger, fotografier og opplysninger. Mellom 1933-47 utkom fire bind av serien.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Maren Møller Jahn (1844 - 1924)
  • Bastian Reimers, bakermester (f. 1838)

Gift med

  • Stavanger med Ester Thiis Gundersen
  • Bergen, 1906-1921 med Signe De Lange (1879 - 1921)

Utdannelse

  • Eksamen Bergens tekniske skole 1898
  • Technische Hochschule, München under Friedrich von Thiersch, von Schmitt og Hocheder fra 1898, eksamen 1902

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens teknikerstipend
  • Studiereiser i Sveits og Italia 1900 og -01
  • München 1904
  • andre europeiske land 1907, -10, -13
  • USA 1918

Stillinger, medlemskap og verv

  • Styreformann Bergens Haandverkerforenings utlodningskomité 1907-11
  • medstifter Bergen Arkitektforening, styremedlem 1908-34, formann 1912-14, 1920-25 og 1932-34, medlem Bergen Arkitektforenings oppmålingskomité fra 1911, valg-, innvoterings- og stipendkomité 1936, medlem rettsutvalget 1936-41
  • styremedlem Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Bergensavdeling 1913
  • medlem Fana bygningskommisjon og reguleringskommisjon 1916-20
  • medlem Norske Arkitekters Landsforbunds landsstyre 1920-36, akademikomité og akademiråd 1923, arkitekturvernkomité 1923
  • innstillingskomité for Houens fond
  • styremedlem Det nyttige Selskab 1925-46
  • medlem Tilsynsutvalget for Trondheim domkirke 1924-46
  • medlem bedømmelseskomité for ansettelse av ledere ved Trondheim domkirkes restaurering og vestfront
  • formann redaksjonskomité plansjeverket Eldre Bergens-arkitektur 1933-46
  • styremedlem Vestlandske Kunstindustrimuseum, formann fra 1935
  • styremedlem Bergens Kunstforening
  • formann Tilsynsrådet for Bergens utseende ("Skjønnhetsrådet")
  • medlem en rekke konkurransejuryer bl.a. regulering og bebyggelse av Egne hjem, Odda 1913, premiering av gode hus, for Stavanger Museum 1933 og Markuskirken i Bergen 1933
  • medlem universitetskomiteen i Bergen
  • formann i Bergens Jæger- og Fiskerfor

Priser, premier og utmerkelser

  • Houens fonds premie for Statsarkivet, Årstadvn. 22, Bergen (1924)
  • æresmedlem Norske Arkitekters Landsforbund post mortem 1958

Utførte arbeider

  • (Et utvalg). I Bergen når ikke annet er nevnt. En del adresser har eldre husnumre. Innredningsarbeider: Konditori, Olav Kyrres gt. 17 (1908)
  • Hjem for eldre, Kalfarvn. 77
  • St. Jørgen Apotek, Marken 4 (1917)
  • China-samlingen i Vestlandske Kunstindustrimuseum sammen med Lexow, E. (1935). Stall og vognremisser/bilgarasjer: Sigurds gt. 8 (1911)
  • Kalfarlien 15
  • Dobbelt garasje for Smith-Sivertsen i Håkons gt. (1930, ombygd)
  • Fabrikker: Minde sjokoladefabrikk, kvartalet Nygårdsgt./Lars Hilles gt./Hans Tanks gt. (1906, -10)
  • Svanevikens Pølsefabrikk
  • Den norske Hårdukfabrikk
  • Fabrikkbygning, arbeiderboliger m.m. for Stephansens Trikotasjefabrikk, Espeland
  • Smørfabrikkene ørnen, Lyder Sagens gt. (1914) og Flora, Vestre Jernbanegt. 12 (1919)
  • Pakkhus, lagre og verksteder: Bødkerverksted, Sandviksbod 56 A (1911) og 46 (1913)
  • Pavlijonger: For Parkselskabet (1908) og Teaterforeningen (1912), Nygårdsparken
  • For Friele & Sønner og for Bryggeriforeningen, Bergensutstilling 1928
  • Hytter og sommerhus: Jakthytte for Utlodningskomitéen (1911)
  • For Bergens Turnforening: på Fløyen og på Ulrikken (Valhall 1909)
  • Handelshøgskolens studenthytte
  • For professor Schetelig på Bømlo, Os
  • På Tysnes for Smith-Sivertsen
  • I Skurdalen for Johannes Herleiksplass
  • Offentlige og halvoffentlige bygninger: Handelsstandens, Understøttelseshjem, Øvre Korskirkealmenning (1906-08, tilbygg)
  • Det nye gassverk i Jægteviken (1906-15)
  • Turnhallen, Sigurds gt. 6 etter 1. premie i konkurranse 1908
  • Minde jernbanestasjon etter 2. premie i konkurranse 1913
  • Utbygging og regulering Nygårdshøyden (1916)
  • Reguleringsplaner Fastings Minde (1917), Florida (1918), Historisk Museum (1920-27) og Geofysisk institutt (1925-28)
  • To fløyer for Universitetet i Bergen (1946) etter 1. premie i idékonkurranse
  • Den biologiske stasjon på Herdla, Askøy (1922, ødelagt under krigen)
  • Bergens styrmannsforenings aldershjem, Nordnesvn. 35 (1928)
  • Bergens tinghus, Tårnplass 2 (ferdig 1934) etter 1. premie i konkurranse 1928
  • Hop sekundærstasjon (1934)
  • Bergens Skillingsbank, Domkirkegt. 2/Rådstuplass 4–5 (1935-38)
  • Folkeskoler: Ulvik, Vaksdal (antagelig 1913)
  • Paradis (antagelig 1917)
  • Leie- og forretningsgårder: Olav Kyrres gt. 31 (1904)
  • Vetrlidsalmenning 31 (1907)
  • Kong Oscars gt. 26 (tilbygg 1908)
  • Marken 14 (1908, påbygg)
  • "Sundt i Strandgaten", Strandgt. 63–67, flere til- og ombygninger (1909-13)
  • Amalie Skrams vei 5 (1913) for Kvindesaksforeningen
  • Tværgt. 10 og 12, Kong Oscars gt. 45 A og B (1915, -16, tilbygg 1927)
  • Østre Jernbanegt. 11, 12 og 18 (1916 og -18)
  • Asylplass 3, 5 og 7 (1919)
  • "Berstad", Strandgt. 20 (1922)
  • Kong Oscars gt. 25 (1925)
  • Apotek på Åndalsnes
  • Nordland Apotek i Sandnessjøen
  • Villaer: På Minde for Hertzberg
  • I Fana for ingeniør Rosendal
  • På Espeland for Otto Stephansen
  • På Nordnes for Harald Sverdrup
  • I Odda for hotelleier Tollefsen
  • På Stord for Trygve Reimers
  • I Erviken for skipsreder Wallem
  • På Bønes for Smies
  • Egen bolig på Minde
  • I Nygårdsvik for B. A. Minde
  • På Årstad for Wesenberg
  • I Dale, Sunnfjord for Chr. N. Nitter (alle før 1910)
  • Bellevuev. 9 A (1907)
  • Kalfarlien 12 og 13 (1909)
  • Kalvedalsv. 4 A (1909)
  • Allégt. 57 (1909)
  • Seiersbjerget 9 (1910)
  • Kalfarlien 11 B (1911) og 11 (1912)
  • Formannsv. 42 (1912)
  • Uren 3 (1912)
  • Hovedbygning, Storetveit gård for W. Mohr (1912)
  • Kalvedalsvn. 47 (1912), 55 og 57 (1913), 52 (1914), 8 A for Schetelig (1915)
  • Ibsens gt. 112 (1916)
  • Formannsvn. 50 (1923)
  • Restaureringer: Sengebod på Eide, Austefjorden, Sunnmøre (1911)
  • Istandsetting Selje klosterkirkes tårn (1912-14)
  • Gjenreising av våpenhus, ombygging av tak, nytt sakristi, Vereide kirke (1917-31)
  • Istandsetting Lyse klosterruin (1923) sammen med J. Lindstrøm
  • Nonneseter (1925)
  • St. Jørgens hospitalkirke (1936) sammen med H. Shetelig og D. Erdmann
  • Prosjekter: Fasade, Nordenfjeldske damskipsselskaps nybygg (1918)
  • Villa på Seiersbjerget for doktor M. Meyer
  • Villa for C. Buch (1908)
  • Bergens Telefonkompani, Store Markevn. (1908)
  • Innkjøp i konkurranse regulerings- og bebyggelsesplan, Ytre Sandviken (1919)
  • Kirke i Skurdalen
  • Innkjøp i konkurranse kirke på Fredens Bolig, Bergen (1922)
  • Rederiforbundets bygning, Oslo (1931)
  • Bergens Trygdekasse (1931)

Eget forfatterskap

  • Sengebod paa Eide i Austefjorden, Søndmøre, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1912, s. 130–34
  • Det sjette nordiske arkitektmøte, Byggekunst, 1923, s. 113–16
  • Arkitektens oppgaver, Byggekunst, 1933, s. 173–74
  • Arkitekten og håndverket, Byggekunst, 1935, s. 116–17
  • Bergens sentrum, Fra Kvarven til Ulriken, Bergen, 1942, s. 9–24 (ill.)
  • Ole Landmark. In memoriam, Byggekunst, 1946, tillegg s. 25
  • Bergens Jæger- og Fiskerforenings Jubileumsskrift 1895-1945, Bergen, 1945, s. 120–30, artikler om natur og dyreliv, f.eks. Revehistorier

Litteratur

  • Norges kunst 1814-1914, (Kristiania, 1914, katalog Jubileumsutstillingen i
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • Geelmuyden, O., Schetelig, H. (Red.), Bergen 1814-1914, Bergen, 1915, bd. 2 s. 212, bd. 3 s. 256, 568, 586
  • Brinkmann, A., i Bergens Museum aarsberetning 1921-22, Bergen, 1922, s. 58, 60, 62–65 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1925, bd. 19, s. 1051
  • Bergens Museum 1925, Bergen, 1925, s. 38–43, 45, 72, 73, 445, 448 (ill.)
  • Bergens Museum. Nybygning for Oldsamlinger og De kulturhistoriske Samlinger, Bergen, 1927, s. 4–5 (ill.)
  • Kielland, A. M., Arnesen, O., Bergens forretningsstrøk før og nu, Stavanger, 1928, [upag.] (ill.)
  • Berner, C., Arkitekten Egill Reimers, Byggekunst, 1928, s. 97–98
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1948
  • Bull, Schak, Bygningsforholdenes utvikling i Bergen i de siste par menneskealdre, Byggekunst, 1933, s. 164
  • Schou, E. O., Bergens arkitektforening, Byggekunst, s. 170–72 (ill.)
  • Hjellestad, H., Fana, Bergen, 1933, bd. 1, s. 762
  • Aaland, J., Nordfjord fraa gamle dager til no, Gloppen, 1935, bd. 1, s. 94
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 16.07.1938
  • Morgenbladet, 18.07.1938
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838-1938, Bergen, 1938, s. 177, 181
  • Vem är vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 832
  • Østby, L., i E. Lexow: Norges kunst, Oslo, 1942, s. 397
  • Simonnæs, O., Jern-Berstad, Bergen, 1942, s. 104
  • Bjerknes, K., Trekk fra vår egen tids arkitektur, Bygg og bo, Bergen, 1943, s. 38, 41 (ill.)
  • Shetelig, H., Norske museers historie, Oslo, 1943, s. 72, 176, 178, 292
  • Sandberg, ø., Bergens håndverk og industri, Bergen, 1945, s. 169 (ill.)
  • Lund, F. Konow, Arkitektur og arkitekter, Et kultursentrum, Bergen, 1946, s. 103–05, 109, 111 (ill.)
  • Bergens Tidende, 12.11.1946
  • Dagen, 12.11.1946
  • Kloster, R., i Bergens Jæger- og Fiskerfor. årbok, 1946, s. 7–10
  • Shetelig, H., Egill Reimers, Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1946, s. 3–4
  • Lorentzen, B., Bergenserne bygger, Bergen, 1948, s. 156
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 365–66
  • Sandberg, ø., Bergens Skillingsbank 100 år, Bergen, 1957, s. 180–81
  • Bøe, A., Før funksjonalismen, Byggekunst, 1958, s. 114, 120, 126, 129–31, 133, 136–37, 139, 142 (ill.)
  • Kloster, R., Etter funksjonalismen, Byggekunst, s. 157, 168
  • Eldre Bergensarkitektur, Bergen, 1962, bd. 5
  • Eldre Bergensarkitektur, Bergen, 1977, bd. 7
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 362, register bd.
  • Bergen. En arkitekturguide, Bergen, 1970, s. 17, 21, 27, utg. Bergen Arkitektforening
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1974, bd. 16, spalte 187
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 238
  • Espelid, K. L., Til Medborgernes sande Vel, Bergen, 1975, register s. 585
  • Eskedal, L., BTS-Matrikkelen. Ingeniører uteksaminert ved Bergens Tekniske Skole 1875-1975, Bergen, 1975, s. 21
  • Hordaland og Bergen. Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, s. 472
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 288
  • Nordhagen, P. J., i Gamle Bergen, årbok, 1978, s. 16
  • Achen, H. Von, Bergens-arkitekturen 1830-1930, Gamle Bergen, årbok, 1982, s. 22__-;24 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 28
  • Achen, H. Von, i Kunst og Kultur, 1983, s. 216
  • Achen, H. Von, i Bergens Historiske Forening skrifter, Bergen, 1983, s. 89
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1912, s. 178–82
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 212–17 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1914, s. 245
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 26, 75, 204
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 34
  • Byggekunst, 1922, s. 18, 63, tillegg s. 26
  • Byggekunst, 1923, s. 14
  • Byggekunst, 1924, s. 37–38, 86, 118–22
  • Byggekunst, 1925, s. 79
  • Byggekunst, 1926, s. 64
  • Byggekunst, 1928, s. 18, 49–52 (ill.), 97
  • Byggekunst, 1929, s. 26, 32, 167
  • Byggekunst, 1930, s. 41, 46
  • Byggekunst, 1931, s. 60, 176, 220
  • Byggekunst, 1932, s. 27, 170, tillegg s. 3
  • Byggekunst, 1933, s. 166, 189
  • Byggekunst, 1934, s. 121–26 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 215 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, tillegg s. 2, 9, 41
  • Byggekunst, 1937, s. 67, 82 (ill.)
  • Byggekunst, 1938, tillegg s. 8, 18
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 1
  • Byggekunst, 1941, tillegg s. 7
  • Byggekunst, 1961, s. 113
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 244, 256, 616
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 312, 456, 488–89 (ill.), 664
  • Teknisk Ukeblad, 1918, s. 51–52

Arkivalia

  • Selvbiografi 1924, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • Bull, Schak, Bygningsforholdene i Bergen i Aarene 1880-1930, Bergen, 1932, manuskript Bergen Arkitektforening
  • E. Reimers arkiv, deponert Statsarkivet i Bergen