S. var i begynnelsen av 1970-årene tilknyttet grafikkverkstedet Studioatelieret i Bergen, sammen med blant annet Kjell Bendiksen. De to viste på sin første separatutstilling i Galleri 1 i Bergen 1973 figurative motiver med surrealistiske overtoner, hvor både ironi og samfunnskritikk kom klart fram, blant annet underbygd av titlene. Fra midten av 70-årene var de begge tilknyttet Gruppe Vest, Bergen. Samfunnskritiske, dels surrealistiske bilder i et tilnærmet figurativt formspråk stod også her sentralt, for eksempel Det nye Akropolis (akvatint ca. 1975). Klassiske tempelruiner fra Akropolis er plassert som fundamenter for oljetårn i Nordsjøen, og kan sees som en dyster kommentar til oljesamfunnet. S. har med stor dyktighet eksperimentert teknisk og formalt med lito- og ulike etseteknikker. Særlig hans akvatinter viser følsomme overganger mellom de ulike stadiene i etsningsprosessene, som i Flukt (1975, Nasjonalgalleriet, Oslo) der spenningen mellom gråtonene fra det nesten lysende hvite mot det matte og tunge svarte, bærer bildet formalt, og, i tilknytning til det usammenhengende perspektivet, også innholdsmessig.