Liv og virksomhet

H. arbeidet ved forskjellige franske arkitektkontorer 1922-24, bl.a. med arbeiderboliger hos Emile Bertrand & Fils i Paris (1922), senere hos Maison-Boucant sst., og en tid arbeidet han med butikkinnredninger. Fra 1924 var han et par år ansatt hos arkitekt Emanuel Monberg i København, senere noen år hos firmaet Allan Christensen & Co. hvor han prosjekterte butikker. Han var professor ved Bauhaus-Dessau 1930-31 og var deretter bosatt i København avbrutt av en tids arbeid ved byplankontor i Moskva under Hannes Meyer i 1932 og som flyktning i Sverige 1943–45 hvor han bl.a. arbeidet ved Svenska Riksbyggen i Stockholm (1943–44).

H.viste tidlig at han søkte nye veier. I en artikkel i Byggekunst i 1921 tok han avstand fra tidens estetiserende stiletterligning og slo til lyd for en dekomponering og ny samling innen arkitekturen på linje med det kubistene hadde gjort i maleriet. Møtet med le Corbusier ble av vesentlig betydning for ham, og han var muligens den første som presenterte le Corbusiers ideer i Norge, med artikkelen Fransk nyttearkitektur i Byggekunst allerede i 1923. Denne artikkelen later til å ha blitt glemt i senere litteratur om funksjonalismens fremvekst i Norge og har trolig presentert for radikalt stoff til å ha hatt noen betydning for norsk arkitektur. H.s radikale ideer var sammenkoplet med et sterkt sosialt og politisk engasjement som særlig fikk utslag i stor interesse for sosial boligbygging. Hans ideer ble uttrykt i en rekke artikler i de danske tidsskriftene Kritisk Revy (1926–28) og Plan (1932–36), hvor han også var medutgiver. Her ble han en inspirator for de yngre, radikale arkitektene omkring det norske tidsskriftet Plan (1933-36). Som utførende arkitekt skapte H. det første funksjonalistiske hus i Skandinavia. Det var hans egen villa i I. H. Mundts vei 16, Lyngby-Tårbæk ved København, hvor den symmetriske og monumentale form imidlertid fremdeles røper eldre stilidealer. Med sin virksomhet i Danmark, har han en vesentlig plass i dansk arkitekturhistorie. Blant H.s meget begrensede produksjon i Norge, er noen butikkfasader og -innredninger i Oslo fra ca. 1928, som med sine rene linjer i større grad var basert på ny funksjonsanalyse enn bruk av samtidens tilvante former og stilelementer. I dobbeltvillaen for hans far i Nils Tollers vei 10, Oslo (1927–29) finner man et forholdsvis tidlig og godt eksempel på funksjonalistisk villaarkitektur i Norge, både med hensyn til ytre formspråk og til planløsninger utarbeidet etter brukernes behov. Huset har dessuten en monumental karakter og er godt tilpasset den bratte tomten.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jakob Vilhelm Heiberg, rådmann (1860 - 1946)
  • Christiane (kekki) Jeanette Aimée Dedichen (1872 - 1959)

Gift med

  • Frederiksberg Danmark, 1923 med Ellen Margrethe Nielsen

Utdannelse

Examen artium 1915; assistent hos Henrik Bull, Kristiania; bygningsteknisk skole ved kunstakademiet i København 1916–18; arkitektutdannelse under Martin Nyrop og Carl Petersen sst. 1918–22, samtidig assistent hos arkitekt Einar Madvig.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Frankrike 1931; Sovjetunionen 1937.

Utførte arbeider

  • Alle i Oslo. Butikkfasader og -innredninger for Paulsson & Co i N. Slottsgt., Kahrs & Co i Kongens gt., Carlings Magasin i Storgt. og Magasin du Nord i Akersgt. (ca.1928, alle senere ombygd)
  • Dobbeltvilla for J. V. Heiberg, Nils Tollers v. 10, (1927–29)
  • Se for øvrig dansk litteratur

Eget forfatterskap

  • Retningslinjer. Et forsøk på en orientering i de moderne bestræbelser i Arkitekturen, Byggekunst, 1921, s. 69–73
  • Fransk nyttearkitektur, Byggekunst, 1923, s. 81–88
  • 2 Vær.straks, København, 1935
  • Bo Bedre, København, 1936
  • en rekke artikler om faglige emner i utenlandske tidsskrifter
  • se også Byggekunst, 1980, s. 156

Litteratur

  • Nye butikkinnredninger i Oslo, Byggekunst, 1928, s. 74–75 (ill.)
  • Rådmann Heibergs hus ved Blindern, Byggekunst, 1929, s. 40–43
  • Arbeidernes leksikon, Oslo, 1933, bd. 3, sp. 792
  • Studentene fra 1915, Oslo, 1942, s. 167–68
  • Weilbach, Kunstnerleksikon, København, 1947, bd. 1, s. 499
  • Lund, H., Millech, K. (Red.), Danmarks bygningskunst fra oldtid til nutid, København, 1963, register s. 472
  • Studentene fra 1915, Oslo, 1965, s. 113
  • Lund, H. (Red.), Danmarks arkitektur. Enfamiliehuset, København, 1979, register s. 206 (ill.)
  • Lund, H. (Red.), Byens huse. Byens plan, København, 1979, register s. 202 (ill.)
  • Lund, H. (Red.), Magtens bolig, København, 1980, register s. 195 (ill.)
  • Nordisk funktionalism, Stockholm, 1980
  • Edvard Heiberg, Byggekunst, 1980, s. 154–56

Arkivalia

  • Glambek, I., Funksjonalismens gjennombrudd i Norge, Universitetet i Oslo, 1972, s. 22, 43, 44, magistergradsavhandling
  • Opplysninger fra kunstneren 1926, Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren