Store norske leksikon

Domenico Erdmann

  • restaureringskonsulent
  • formgiver
  • maler
  • dekoratør

Liv og virksomhet

Gjennom sin utdannelse opparbeidet E. en dyp innsikt i dekorasjonsmaleriets teknikk; bl.a. ble han sammen med Oscar Matthiesen tilkalt som ekspert da Joakim Skovgaard startet sine freskoarbeider i Viborg Domkirke. Det var derfor både for å være teknisk konsulent og for å utføre den ornamentale dekor han ble engasjert av Eilif Peterssen som assistent ved utsmykningen av Ullern kirkes apsis (1908–09).

I de følgende år utførte E. en rekke dekorasjoner for privathjem, ofte i hus tegnet av Arnstein Arneberg. Han tegnet også faner, medaljer, utkast til frimerker, bokomslag, programblad, firmamerker, kjekspakkeetiketter, plakater og spillkort. Han modellerte bl.a. vannspyere til Nidarosdomen sammen med Wilhelm Rasmussen og møblerte og innredet rom for private hjem, utstillinger o.l. Hertil kom at han tegnet ovner for firma O. Mustad Søn, Kristiania (1916–21).

Fra 1912 begynte E. å arbeide med undersøkelse og restaurering av våre gamle kirkeinteriører, til å begynne med etter oppdrag av Forening til norske Fortidsmerkers Bevaring, men fra 1919 som statens konsulent for kirkerestaureringer.

E.s arbeider preges av en barokk frodighet, med markert linjeføring og humoristisk sans. Ornamentene er ofte enkle og fargene friske. Ut fra hans egen ornamentale form- og fargefølelse var det naturlig at han kom til å interessere seg mest for renessansens og barokkens dekorative arbeider.

I og med at det var disse perioders dekor han valgte å kalle fram fra senere tiders overmalinger, og denne gjerne ble restaurert, komplettert og av og til supplert med E.s egne dekorasjoner, kom han til å sette sitt karakteristiske preg på mange norske kirkeinteriører. Typisk er hans fargeholdning hvor han ofte brukte dodenkopf kombinert med andre farger brukket med sort eller jordfarger. Hans egen ornamentikk og dekor var imidlertid basert på det gamle han fant, og han arbeidet med arkeologisk nøyaktighet og forbilledlig dokumentasjon av sine funn. Dette gjorde ham til sin tids ledende ekspert på norsk dekorativ malerkunst.

Han har etter egne opplysninger undersøkt 423 norske kirker, og i over 100 av disse har han utført restaureringsarbeider. Hans siste arbeid var restaurering av Eilif Peterssens apsisdekorasjoner i Ullern kirke, ironisk nok der han for alvor startet sin karriere 30 år tidligere.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hansine Cathrine Landi (1850 - 1915)
  • Hans Johan Johannesen, billedskjærer, tegnelærer (1851 - 1932)

Gift med

  • 1912 med Julie Marie Susanne Jørgensen

Utdannelse

Elev av maler Oscar Matthiesen i København fra 1896, senere mesterelev under ham i Berlin og hans assistent ved utsmykningsoppdrag i Tyskland og Frankrike fram til 1903.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reiser til Italia 1902; Danmark, Tyskland, Frankrike og Italia 1908, 1911 og 1912 med stipend fra A.C. Houens fond for å studere dekorasjonsmaleri; Danmark 1912 med statsstipend for å studere restaurering av kirkeinventar; Nederland 1914; Sverige 1917; Nederland, Belgia og Frankrike 1937; Danmark og Sverige 1939.

Utførte arbeider

  • Et utvalg dekorasjonsoppgaver: Villa for Charles Hinné, München (1898)
  • Kontorbygg Union Co., Skotfoss (1903–04)
  • Professor Kohts villa, Lysaker (1913)
  • Den norske Sjømannskirke i Rotterdam (1914)
  • Plafond i hallen på Bogstad gård (1916)
  • Narvik kirke (1925)
  • Et utvalg andre arbeider: Opptogsvogn til karnevalet i Menton, Frankrike (1903)
  • Universitetets 100-årsmedalje etter 1. premie i konkurranse 1911
  • Norges Tekniske Høyskoles segl efter 1. premie i konkurranse 1912
  • Spillkort St. Hallvard (1932) og Damm Kronekort (1934)
  • Et utvalg kirkearbeider: Udenes (1912–13)
  • Østre Porsgrunds kirke (1913)
  • Fredriksvern (1914)
  • Furnes (1914)
  • Botne (1914)
  • Røldal (1915–18)
  • Våler i Solør (1916)
  • Vang i Hedmark (1917)
  • Skjeberg (1919)
  • Hov i Søndre Land
  • Eidanger (1920–21)
  • Hovin i Ullensaker (1920–22)
  • Drøbak (1926)
  • Borre (1926–28)
  • Lunner (1930)
  • Mariakirken i Bergen (1931 og 1937)
  • Grip (1933)
  • Nord-Aurdal (1937)
  • Ullern i Oslo (1939)
  • Andre restaureringsoppgaver: Herregården i Larvik (1920–29, fullstendig restaurering)
  • Skrivergården i Drøbak (1922)
  • Domus Media, Universitetet i Oslo (1924)
  • Stortingets Lagtingssal 1929 (fargerestaureringer)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Sort-Hvitt-utstilling, Kristiania, 1902
  • Arkitektutstilling, Kristiania, 1912

Portretter

  • Selvportrett, Riksantikvarens Restaureringsatelier, Oslo

Eget forfatterskap

  • Barokstilens interiørfarver i Norge, Byggekunst, 1923, s. 65–74, 89–95 (ill.)
  • Herregaardens farveutstyr, Larviks historie, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 478-86 (ill.)
  • Fredriksverns kirke og kirkegaard, Fredriksvern og Stavern, Fredriksvern, 1926, s. 235-53 (ill.)
  • En storgård fra rokokkotiden, Byggekunst, 1927, s. 107-10 (ill.)
  • Kirkehus i Skoger, Skogerboken, Drammen, 1931, s. 38-49 (ill.)
  • Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940
  • Indberetning om funn av eldre gravstener i Mariakirken, Bergens Historiske Forenings Skrifter, Bergen, 1941, nr. 41, s. 101-08
  • Hertil kommer artikler og innberetninger trykket i Forening til norske Fortidsmerkers Bevarings årsberetninger (se register bd., Sarpsborg 1963 s. 17 - 18) samt en lang rekke avisartikler

Litteratur

  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 541-42
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1930-1938
  • A. Bugge, Domenico Erdmann, Forening til norske Fortidsmerkers Bevaring årsberetning, 1939, s. 1-2 (nekrolog, ill.)
  • Hauglid, R., Norsk farveforskning og norsk dekorativ maling, Heimen, 1938-1941, s. 325-28 (ill.)
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 47
  • St. Hallvard registerbd., Oslo, 1956, s. 40
  • Forening til norske Fortidsmerkers Bevaring-årbok registerbd., Sarpsborg, 1963, s. 17-18 og 311
  • Muri, S., Norske Kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 274
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 194
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1973, bd. 5, spalte 757
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 4, s. 2-3

Arkivalia

  • Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren, Innberetninger, skisser og oppmålingstegninger
  • Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket i Oslo, en større samling etterlatte papirer, avisartikler og fotografier