A. malte portretter og interiører med figurer, mest medlemmer av egen familie, altertavler og i senere år også landskaper. Hennes første portrett av barnepiken Berthe (1883, Oslo Bymuseum) gir et realistisk bilde av en gammel kvinne, som kan minne om Chr. Krohgs Skagenmalerier. I 1884 debuterte hun på Høstutst. med et portrett. Året etter stilte hun ut En ung pige i vintertøi, som viser en karakteristisk side av hennes talent, nemlig inntagende og virkelighetsnære skildringer av kvinner fra eget miljø. I 1886 malte hun altertavlen til Rakkestad kirke, etter Otto Sindings Kristus på korset (gjentatt for Nordby kirke ca. 1900). Samme år malte hun et friskt og staselig portrett av sin onkel professor Torkel Aschehoug, og dette bildet bidro til å finansiere oppholdet i Paris vinteren 1886–87. Hun reiste dit sammen med Cecilie Dahl, begge var elever ved Colarossi-akademiet. I Paris malte A. bl.a. et interiør fra Louvre som var med på Høstutstillingen samme år, sammen med fire andre bilder. I 1889 ble utdannelsen ved det nyopprettede Akademiet for Kvinder i København avbrutt, fordi hennes far syntes kunsten var en for usikker levevei. Isteden tok A., som bosatte seg hos familien i Kristiania, et kurs for tegnelærere og arbeidet som tegne- og skrivelærer ved Sylows pikeskole i 15 år, dessuten i 5 år ved Den kvindelige industriskole. A. fortsatte delvis å male ved siden av lærergjerningen. I 1889 leverte hun altertavlen til Hedenstad kirke, Buskerud, Vandringen til Emmaus, en kopi av A. Dorphs altertavle til Emmauskirken i København, (gjentatt for Spydeberg kirke ca. 1900). Dame i Hvitt, helfigursportrett av søsteren Karen Stabell, høstet lovord på Stockholmsutstillingen i 1897. Etter foreldrenes død forsøkte A. i årene 1906–11 å slå igjennom som portrettmaler og miniatyrtegner i USA, men måtte gi opp. Fra 1911–24 bodde hun hos familie i København og malte der bl.a. flere friske, lyse landskaper fra Sjælland. Fra 1924–45 bodde A. i Asker, senere i Oslo. Hun fortsatte å male ved siden av annen virksomhet (kirkelig og sosialt arbeid), men etter århundreskiftet stilte hun ikke ut mer. A.s bilder utmerker seg ved sin sikre tegning, sin intimitet og ekte følelse. Hun var ingen stor kolorist, men bilder med enkel fargeholdning som Ung pige i vintertøy, portrett av Torkel Aschehoug og Dame i hvitt, er friske og delikate. Hennes portrett-tegninger er treffende og ekte.