Store norske leksikon

Didrik Nielsson Muus

  • maler
  • prest
  • kobberstikker

Liv og virksomhet

M. tilhører en gruppe prester på 1600-tallet som også er kjent for å ha syslet med billedkunst. Han ble utnevnt til huskapellan og etterfølger i embetet hos Ringsakers sogneprest Jens Christopherssen, som allerede hadde utpekt en annen som sin etterfølger. Forholdet førte til en strid som først ble bilagt 1686. I hele perioden var M. uten embete. I 1666 var han en tid i Bergen og i 1686 fikk han prestekall til Stord.

Sikre arbeider av M. er signerte grafiske arbeider. En illustrert bryllupsvise fra 1651 er signert Theodorius Nicolai Muus, og kobberstikkene til Niels Thomesæus: Cestus Sapphicus, bærer på det siste av stikkene i boken signaturen Dietherico Musenio C.M.C. 1659, dvs. Sancti Ministerii Candidatus. Bryllupsvisen er illustrert med 5 kobberstikk som fremstiller løsslupne elskovsscener. De utspiller seg dels på jorden, dels i himmelen. Stikkene er gjennomarbeidede med et mylder av figurer og landskapsfragmenter, sammensatt uten fast komposisjon. Guder, gudinner, nymfer og mennesker er skildret, antagelig etter forlegg. I Niels Thomesæus' Cestus Sapphicus, som er en avhandling om ekteskapet, har M. stukket platene til de 31 strofene og like mange billedgåter. Illustrasjonene er ikke samlede bilder, men løsrevne figurer, planter, dyr osv. spredt omkring i den latinske teksten. M.s kobberstikk er preget av Albert Haelwegs arbeider. M.s virke som maler er uklart. Arbeider er vekselvis blitt tilskrevet ham og hans venn presten Knud Selvaldssøn Bang på Toten. Ifølge en lokal tradisjon skal det ha eksistert et nært kunstnerisk fellesskap mellom dem. 15 portretter på pulpituret i Toten kirke er tilskrevet Bang. Man har antatt at portrettet samme sted av Bang er utført av M. I Furnes kirke finnes et maleri med figurgrupper som kan være av M. eller Bang. I Vågå kirke er det et epitafium over Oluf Lunde (1668) som Grevenor i 1928 antydet er av M., men som Sigrid Christie i 1973 tilskriver Bang. I Biri stavkirke på Sigstad er det et epitafium over Mathias Pedersen Aalborg og Hildeborg Christophersdatter. Ekteparet står med foldede hender vendt mot tilskueren foran et dekorativt arkitekturmotiv med grå søyler og balustrader. I bakgrunnen er et utsyn mot et kystlandskap. Epitafiet har en latinsk innskrift som avsluttes med at bildet ble malt av Didericus Musenius 1672. Signaturen har også vært lest som Diderik Mule. M. var bosatt på Biri prestegård så sent som i 1786. Gjennom en omtale i Bergens Adressecontoirs Efterretninger (nr. 48, 1766) kjennes en altertavle utført for Stord kirke ca. 1686. Muligens er det en forveksling med en altertavle i Valestrand kirke, som er kjent gjennom et bevart fragment. Fragmentet viser en fremstilling av Kristus ved søylen, antagelig etter stikk etter Giovanni Sodomas bilde i Siena-akademiet, tilsatt visse trekk fra Guido Renis Tornekronede Kristus. Bildet har opprinnelig vært et knestykke, men er avskåret nedentil og satt inn i ny ramme. I Ølen kirke ble det 1703 satt opp et epitafium over Peter Heltberg og hustru. Det ble fjernet ca. 1870 og tilhørte lenge Chr. Langaards samling, nå forsvunnet og antatt ødelagt. Rammen var et bilthuggerarbeid av M. Av omtale er kjent et portrett av biskop Niels Randulf i Bergen og et selvportrett som i 1776 hang på Lindaas prestegård. M. var også elfenbens- og treskjærer. Han har levert et krusifiks utskåret i elfenben til det kongelige kunstkammer i København, som kan være identisk med et krusifiks i elfenben og buksbom på Rosenborg Slot. Et mangletre (Kunstindustrimuseet i Oslo) med M. og hustruens navnetrekk er datert 1684. Det viser en utskåret Eros og en havfrue med vulvaen dekket av en skjegget Satyr. Flere mangletrær bl.a. i Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen og Hamar museum viser store likhetstrekk med dette.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Niels Rasmussen Muus, sorenskriver
  • Marichen Dideriksdatter Nøff

Gift med

  • 1667 med Maren Thorbjørnsdatter Skaktavl

Utdannelse

Selvlært som kunstner; Student Roskilde 1653, teologisk kandidat, København 1659.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Opphold i Roskilde 1651–53; København 1653–60, -63, 1684–86.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Rosenborg Slot, København (1 elfenbensarbeid?)
  • Hof kirke på Toten (1 portrett?)
  • Furnes kirke (1 maleri?)
  • Biri kirke
  • Valestrand kirke (fragment av altertavle)

Illustrasjonsarbeider

  • Theodorius Nicolai Muus: Bryllupsvise, Roskilde 1651 (unikt eksemplar i Det kongelige bibliotek, København, kopi på Universitetsbiblioteket, Oslo)
  • Niels Thomesæus: Cestus Sapphicus, Christiania 1661

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Portrettutstilling i Bergen, 1913

Portretter

  • Mulig selvportrett gjengitt i Bygd og bonde, Hamar 1920, s. 163

Litteratur

  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger, 1766, nr. 48
  • Hatting, A., Forsøg til en Præste-Historie, Bergen, 1774, del 2
  • Weinwich, N. H., Kunstner-Lexicon, København, 1829, s. 129
  • Øverland, O. A., Norges historie, (Kristiania, 1887-1898, bind 6, s. 530
  • Lampe, J. F., Bergens stifts biskoper og præster efter reformationen, (Kristiania, 1894, bind 1, s. 235
  • Muus, B. J., Nils Muus' æt, Decorah, Iowa, 1897, s. 47
  • Kaas, H. J. Huitfeldt, i Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1903, 4. række, bind 6, s. 29
  • Raabe, J., En storbygd, (Kristiania, 1905, s. 168–69
  • Fett, H., Norges kirker i det 16de og 17de århundrede, (Kristiania, 1911, s. 79, 81 (ill.)
  • Norges land og folk, Ringerike amt, (Kristiania, 1914, s. 90–91
  • Brodahl, J. E., En oplandsk prestekunstner paa 1600 tallet, Bygd og bonde, Hamar, 1920, s. 129–64 (ill.)
  • Kolsrud, O., Prestebillederne i Hovs kirke paa Totn og Vangs kirke paa Hedmarken, Norsk personalhistorisk tidsskrift, (Kristiania, 1920, bind 2, s. 53–56
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1923, bind 1, s. 103–06
  • Müller, H. Ehrencron, Forfatterlexicon, København, 1927, bind 5, s. 478
  • Personalhistorisk Tidsskrift, København, 1925, 8. rekke, bind 4, s. 212
  • Norsk personalhistorisk tidsskrift, Oslo, 1926, bind 3, s. 215
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1925, bind 1, register
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo, 1928, s. 197
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bind 25, s. 302–02
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bind 9, s. 531–32
  • Lauvdal, T. (Red.), Biri - Snertingdal bygdebok, Gjøvik, 1953, bind 2, s. 48–50
  • Bugge, A., i Hedmarks historie, Hamar, 1957, s. 428, 533, 536–44, 564 (ill.), 1. fellesbind
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 229
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Høyland, O., Stord bygdebok, Stord, 1972, s. 209–10
  • Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo, 1973, registerbind 2, s. 259–69