K. debuterte som grafiker. I 1950- og 60-årene arbeidet han både med skulptur og grafikk, mens han fra 1968 konsentrerte seg om skulpturarbeidene. I 1969 var han bl.a. ferdig med altertavle og krusifiks til den nye Grim kirke i Kristiansand. Da han døde, bare 44 år gammel, var han i gang med å forberede sin første separatutstilling. Minneutstillingen i Oslo og Kristiansand i 1976 ble en stor mønstring av 30 grafiske blad og 42 skulpturer. K.s grafikk viser variasjon i motivvalg og formspråk, fra grader av abstrahering til enkle oppstillinger underordnet et konstruktiv prinsipp. Det var imidlertid som billedhugger K. skapte en særpreget profil i norsk kunst. Hans grove, knadde, tilsynelatende uferdige form- og overflatebehandling gir flere av hans skulpturer en tragisk og tidstypisk dimensjon. Dette gjelder bl.a. det røft utførte Afrikansk mester (1964, innkjøpt av Kristiansand kommune som kulturpris), Biafra (1969), den ensomme hudløse mannsfigur i Gatescene (1970, Norsk kulturråd) og mannen med dyrekroppen i Slaktescene (1970, Nasjonalgalleriet, Oslo og Norsk kulturråd). Andre arbeider har en vital utstråling og barokk form, som Bryggesjauer (1968) og Eventyrfortelleren (1971), eller bevegelse og spontanitet som Gutt med hund (1972) og de våryre Blomsterbarn (1973, Dømmesmoen gartnerskole, Grimstad). K.s portretter er enten fremmedgjorte og utslettende i trekkene eller ekstremt markerte. Han søkte mer etter mennesket bak masken enn en ytre likhet. Bl.a. i portrettene av Bjørn Fredriksen (1962) og Forfatteren Øistein Lønn (Riksgalleriet) er kunstneren kommet fram til en uttrykksfull syntese av modellenes personlighet og ytre. K.s følsomhet kom også til uttrykk i hans dyreskildringer, bl.a. den stavrende sjøfuglen Skårungen (1965) og Drektig dverggeit (1972, Nasjonalgalleriet). K. arbeidet med gips, leire, bronse, keramikk (Sort figur, 1966) og jernplater (Farlig, 1965). Til minneutstillingen var de fleste skulpturene støpt i bronse.