H. gjorde seg bemerket både som billedhugger og maler. Han debuterte på Høstutstillingen i 1928 med maleriene Øverst i dalen og Fjellgaard. Hans formspråk var gjennom hele livet naturalistisk. Landskapet, i første rekke fjellet, var hans foretrukne motiv. Men han forsøkte seg også som portrettmaler. Mot slutten av sitt liv gikk han over til å male akvareller. På separatutstillingen i Kunstnernes Hus i anledning 70-års dagen i 1962 viste H. flere koloristisk følsomme akvareller. Som eksempel kan nevnes Kilden og Morgen (1960). Imidlertid var det som billedhugger H. kom til å gjøre seg mest gjeldende. På dette området viste han større dristighet og eksperimenterte med forskjellige teknikker og materialer som stein, bronse, glass, kobber og jern. Likevel preges arbeidene av tradisjonell naturalisme. H. debuterte på Høstutstillingen i 1933 med Sjøgutten (gips). Som hans hovedverk regnes bjørnegruppen på Helgelandsmoen, et minnesmerke over falne fra Vest-Opplands infanteriregiment nr. 6 (1950). Nevnes bør også krigsminnesmerket ved Høybråten kapell, Oslo (granitt, 1947).