Lengre utdanningsopphold i USA og Danmark la et sikkert teknisk grunnlag for R.s uttrykksform. R. arbeider både med xylografi, tresnitt, litografi og serigrafi, tidvis også i kombinasjon. Han har dessuten utviklet høytrykksteknikken sinkografi. R. har også beskjeftiget seg med håndproduserte bøker, delvis kalligraferte, og med originalgrafikk. Hans utsmykking av Bodø sykehus er basert på eksperimenter med trykking av lakkfarge på pleksiglass.
R. hører med i kretsen av nord-norske grafikere som begynte å gjøre seg gjeldende mot slutten av 1960-årene. Billedspråket hans er figurativt, men fra først av kunne den robuste og noe flimrende koloritten, detaljmylderet og den bevegede linjeføringen gi et tilnærmet psykedelisk preg. Til tross for at R. hovedsakelig arbeidet i Svolvær og derfor befant seg nær den naturen som utgjorde hans viktigste motiv, bar bildene mer preg av assosiasjoner og erindringer enn av direkte observasjon. Elementer fra fjell og hav virket fritt disponert i rommet, og kunne utgjøre bakgrunn for nesten monumentalt virkende skildringer av skjell, planter og fisker. Disse kunne sees fritt svevende, og særlig i noen uhyggelige fremstillinger av død, inntørket fisk kunne det anes et surrealistisk innslag. En del av hans tidlige produksjon kan også sees som uttrykk for pasifistiske og miljøvernmessige holdninger. I begynnelsen av 70-årene gjorde formalistiske tendenser seg gjeldende i R.s transformering av naturinntrykk. Fra midten av tiåret strammet han inn på bruken av virkemidler, og naturen ble oppfattet mer som en totalitet. Allerede i tidlige komposisjoner som Trollskjell (1971) kunne tendensen anes, men særlig noen senere svart-hvitt-litografier, som Torghatten (1978), preges samtidig av en mer likefrem naturskildring. Fugler, blomster og bebyggelse viste etter hvert en sterkere billedmessig forbindelse til fjellmassiver og havflate. Snart kom også mennesket med i motivene. I Selvportrett med måke (1978) sees flere interiører fra R.s atelier under en storladen nordnorsk naturskildring. I noen samtidige, litt uhyggelige fremstillinger av egyptiske mumier gjenfinnes derimot noe av uhyggen fra hans tidligere skildringer av død fisk. Likevel preges R.s motiver gjennomgående av en lyrisk holdning, tydeligvis kombinert med ønsket om å uttrykke naturens kraft og fruktbarhet. Til tross for det noe immaterielle preget har også bildene dekorative kvaliteter og avstandsvirkning. Sammen med sin kone, grafikeren Yvonne Hjerting, startet og drev R. grafikkverkstedet Atelier Lofoten, senere Atelier Vaagan i Svolvær fra 1970 til -77. Gjennom dette ble han både en faglig og kunstnerisk inspirator i nord-norsk grafikkmiljø. I 1977 flyttet han til Jeløya ved Moss, men fortsatt er den nordnorske naturen hans viktigste motiv.
