H.s malerier og akvareller spenner fra det realistiske til rene impresjoner, gjerne holdt i en enkelt fargetone. Det er imidlertid som grafiker, med etsninger i sort-hvitt og i farger, enkelte dessuten håndkolorerte, at han inntil 1981 har vist sitt mest gjennomførte billeduttrykk. Hovedmotiver i de grafiske arbeider er portretter av historiske personer og det tidløse, vakre og tydelig kultiverte landskap med tegn på forfall og forlatthet. H. har tatt opp tradisjonen fra den klassisk-europeiske radering, men den litt rotete streken gir arbeidene et personlig og følsomt uttrykk.